Hvor lenge bor "ungene" hjemme?

[litle_my]

Synes jeg ser i flere innlegg at det er voksne "barn" på 20+ som bor hjemme hos foreldrene, og dette kjenner jeg at jeg reagerer på. I "min ungdom" var det vanlig at vi flyttet ut når vi var ferdige med videregående. Er dette noe som har endret seg?

[Gjest Silvermist]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 20.

Er 25 nå.

Jeg flyttet for å bo sammen med daværende kjæreste.

Hadde det ikke vært for dette hadde jeg kanskje ventet et år med å flytte ut.

Tror nok dette varierer en del fra person til person.

[Gjest Gjest- milla]

Det kommer sikkert litt an på hvor man bor hen, bygd eller by. Og mulighetene der man bor. Barna til en venninne flyttet alle på hybel etter ungdomskolen, og de er nå 17 og 19 år. De bor i bygd.

Jeg bor i en middels by der vi har rimelig bra videregående tilbud, men ikke høyskole osv. Derfor klarer mesteparten å bo hjemme til de i allefall er ferdig med vgs. Min eldste flyttet til annen kant av landet etter vgs. Er spent på hva nr to kommer til å gjøre. Det kommer an på utdanningen videre.

Som mor håper jeg selvfølgelig at barna ikke bor for lenge hjemme. Det er mye læring i å bo for seg selv. Var selv 17 da jeg flyttet ut.

[Gjest Gjest]

Jo det er en del som bor hjemme fordi det er bekvemt.

Mat på bordet, vaska klede og kan bruke pengene sine på det dem vil.

Fest, turer etc.

Mine skal få bo hjemme til dem er ferdige som lærlinger om dem vil.Men når dem får fast jobb så vil nok både dem og vi som foreldre at dem skal få seg en leilighet.

[Gjest Trajan]

tja

søsteren min flyttet hjemme fra da hun var 19. Jeg var 20 lillebroren vår som er 23 bor ennå hjemme.

Personlig synes jeg at man burde ha flyttet ut innen man er 25.

[Gjest dalten]

Hvorfor skal det finnes regler for hvor lenge barna skal bo hjemme? Kan ikke hver enkelt familie finne ut hva som passer dem best uten at nabokjærringa skal blande seg inn i det?

[Gjest brutal_mann]

Ungene ryker ut på 18-års dagen.

[Gjest Gjest]

Jeg er i utgangspunktet enig i at barna bør flytte ut når de begynner i jobb. I stavanger hvor jeg bor, er husprisene for å kjøpe veldig høye. Det som nesten er enda verre er at utleieprisene er kjempehøye (9 - 10 tusen for en 3 roms er helt vanlig) og dermed blir mulighetene for å flytte begrenset.

[Suzy]

Datteren min fyller 18 om noen dager og hun har ett år igjen på videregående - jeg syns det er selvsagt at hun bor hjemme til hun er ferdig der i det minste.

Men jeg syns det er en selvfølge at hun får seg en jobb og finansierer fritiden sin selv fra høsten av, for når hun er over 18 så syns jeg ikke lenger det er naturlig at jeg skal betale for alt for henne. Kommer hun til å fortsette å bo hjemme etter videregående kommer jeg nok til å be om litt husleie av henne også.

[Brunhilde]

Jeg har en 19-åring som studerer. H*n bor hjemme uten å betale for seg. H*n har jobb i tillegg til studier, og dekker alle egne utgifter selv.

H*n gjør sin del av rengjøring, matlaging, plenklipp etc, og mener selv at det er greit siden h*n ikke betaler husleie.

Jeg vet at h*n har en del års studier foran seg, og syns det er greit at h*n kan slippe studielån de første årene.

[Gjest Gjest]

Jeg måtte rømme hjemmefra som 15åring for å overleve. Med den erfaringen i minne skal mine få bo hjemme så mye de vil. Vi har sågar kjøpt diger villa med tanke på plass til alle, med egne familier! Om nødvendig.

[Gjest Gjest]

Det varierer veldig, men jeg tror det er vanlig å flytte ut rundt 20 års alderen. Synes ikke andre skal blande seg så veldig. Selv om generasjonsbolig ikke er så vanlig her i landet trenger man ikke kaste ut barna den dagen de fyller 18. Man kan heller sette litt krav til hva de skal bidra med hjemme. Mange synes nok det er hyggelig og trygt å ha noen å spise middag og frokost med osv og synes det blir for stille alene. Det er ikke noe mål å komme seg ut tidligst mulig, men det ser selvsagt litt rart ut når noen som er langt opp i 20-årene bor hjemme.

[Paibunn]

Jeg flyttet ut når jeg begynte på videregående. Måtte det fordi skolen lå 1,5 time med buss unna. Hadde sikkert ikke flytta ut før etter videregående hadde jeg gått på skole i hjemkommunen - men hadde nok vert ganske kjapp med å komme meg ut da

[ihearttom]

Jeg bodde selv hjemme hos far (mamma flyttet til en annen kant av byen og jeg var fast bestemt på å bo i barndomshjemmet, selv om jeg hadde bedre forhold til mor enn far) til jeg var 18 og da ble 'presset' til å flytte ut, fordi jeg nå var 'voksen' nok til å klare meg selv. gikk da andre året på videregående, og jobbet ved siden. Flyttet sammen med min daværende kjæreste fordi jeg ikke hadde råd til å bo for meg selv, siden jobben min hadde et langt lavere lønnsnivå for oss som var under 20, enn dem over. Så jeg tjente bare rundt 2000 kr i måneden + fikk stipend på 1000 kr i måneden. Husleien var på 5000, så vi betalte 2500 hver.

Faren min støttet meg ingenting økonomisk, grunnet sin 'er man over 18 skal man klare seg selv' holdning.

Mamma derimot, måtte bidra og hjelpe hele tiden, siden man ikke kommer særlig langt med 500 kroner på en måned, på mat/busskort som var 250kr/kontantkort til mobil osv).

Den daværende kjæresten var konstant blakk. Noe som heller ikke hjalp.

Så etter at forholdet tok slutt, flyttet jeg til mamma og bodde der mens jeg tok opp studier igjen, og til jeg faktisk var istand til å klare meg selv økonomisk, og var selvstendig nok.

Jeg synes det er riktig å ta hensyn til utdanning, modenhet osv før man sender 'ungen' sin på dør, fremfor å bare tenke at 'nå har du fyllt 18. klar deg selv'.

[Gjest Gjest_Anna_*]

Jeg og mine søstre flyttet alle ut etter videregående. Søstrene mine begynte å studere i en annen by og hadde ikke så mye valg.

Jeg studerer i Oslo. Hvor også mine foreldre bor. Tar vel kansje 15 min å gå til leiligheten deres. Nettopp det at jeg studerer i samme by som jeg vokste opp gjorde at jeg følte behov for å bo for meg selv.

Mine foreldre var også veldig klar på at de gjerne ville ha meg boende, men at for min egen del ville jeg gå glipp av en del av studenttilværelsen ved å gjøre det. Og det hadde de jammen meg rett i! Tro jeg hadde blitt for "fanget" i mitt gamle liv, rutiner og forhold til foreldrene mine dersom jeg hadde valgt å bo hjemme.

Men for all del bodde hjemme 2 måneder i etterkant av et semester utveksling og det funker det også. Men veldig lett å ubevisst skli tilbake til den gamle foreldre-barn rollen.

[Siiw]

Jeg bor hjemme fordi jeg må!! og er 20 år for pokker! ;|

har problemer med et par eksamner og det er utrolig dårlig hjelp og få- enda man har lærevansker! . Og jeg er ringvikar på et sykehjem-

jeg blir ringt sist!- tross at jeg har utdannelse (selv om jeg ikke er ferdig- men har gått skolen) så blir det utenlandske uten skole ringt som pokker..) . og jeg gidder ikke og flytte for å så flytte hjem igjen fordi jeg ikke har råd! og pådra meg gjeld pga det!.

Men tro meg jeg tenker på dette vær dag!- Ønsker og bo for meg selv!

ha et privatliv.. . men må nok innse at jeg er dum og ubrukelig- får heller flytte i omsorgsbolig!

Og jeg har forsørget mamma og broren min fra jeg var 16 år!

med stipend! og jeg måtte ta opp studielån fordi mamma ikke kunne jobbe!, og jeg forsørger dem enda når jeg får penger fra sosialen...

3612 kr lever jg på i mnd! får ikke kjøpt den maten jeg ønsker meg til dyra, så dem får billigmat!. og jeg står for matlaging-vasking av gulv og klær 99 % av tida...! så det er ikke sånn at jeg lever på mor!!! og hun gjør alt for meg.

hurra for meg som har et så mislykket liv!

Endret 7. mars 2010 av Siiw

[Gjest Gjest]

Jeg bor hjemme fordi jeg må!! :S:S og er 20 ååår! ;|

har problemer med et par eksamner og det er utrolig dårlig hjelp og få- enda man har lærevansker! . Og jeg er ringvikar på et sykehjem-

jeg blir ringt sist!- tross at jeg har utdannelse (selv om jeg ikke er ferdig- men har gått skolen) så blir det utenlandske uten skole ringt som pokker..) . og jeg gidder ikke og flytte for å så flytte hjem igjen fordi jeg ikke har råd! og pådra meg gjeld pga det!.

Men tro meg jeg tenker på dette vær dag!- Ønsker og bo for meg selv!

ha et privatliv.. . men må nok innse at jeg er dum og ubrukelig- får heller flytte i omsorgsbolig!

Og jeg har forsørget mamma og broren min fra jeg var 16 år!

med stipend! og jeg måtte ta opp studielån fordi mamma ikke kunne jobbe!, og jeg forsørger dem enda når jeg får penger fra sosialen...

3612 kr lever jg på i mnd! får ikke kjøpt den maten jeg ønsker meg til dyra, så dem får billigmat!. og jeg står for matlaging-vasking av gulv og klær 99 % av tida...! så det er ikke sånn at jeg lever på mor!!! og hun gjør alt for meg.

Så det er sagt..! og 1 ting til aldri om jeg flytter sammen med et mannfolk for å kunne flytte hjemmefra. alle jeg kjenner omtrent har gjort det:- | .

Menmen dette var det jeg har og si-

Hvordan i all verden kan en hel familie overleve på et stipend? Dessuten forsørger du ikke familien din dersom du mottar stipent/sosialpenger osv, da er det staten som forsørger familien din. Og hva skal du med dyr hvis du ikke har råd til mat til dem? Jeg har vanskelig for å tro på at hele din familie lever på 3612 kr, moren din må motta en form for støtte hun også.

[Gjest Gjest_pasta_*]

Jeg forlot redet da jeg var 18.

[klikkern]

Flyttet hjemmefra 1 uke etter at jeg var ferdig på ungdomsskolen jeg. Om sommeren levde jeg på penger fra sparekonto, og så fikk jeg stipend ellers. Har aldri flyttet tilbake, ikke i ferier eller når jeg droppet ut. Og Jeg har klart meg kjempebra

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet hjemmefra og sammen med kjæresten når jeg var 19. Kom gråtende hjem igjen når jeg var 20. Jeg begynte da å studere og flyttet gradvis hjemmefra. Hadde en studenthybel jeg sov i et par dager i uka, og utvidet gradvis ved å dra hjem sjeldnere og sjeldnere etter hvert som det ble naturlig. I dag unngår jeg å overnatte hos mamma og pappa fordi jeg ikke synes det er naurlig. En sånn gradvis tilvennling fungerte bra for meg. Jeg fikk være med på det som skjedde med studiene, samtidig som jeg kunne være hjemme når det ble for ensomt å bo alene. Jeg hadde fåt lov til å flytte hjem hvis jeg ville det i dag også. Mamma og pappa synes bare det er koselig å ha meg hjemme. (er 26)