Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Det var seks uker siden i går, 6 uker siden jeg ble dumpet av den fine, snille kjæresten min som jeg elsket så sinnsykt mye.

Det har gått opp og ned med meg siden da. Første uken var jo klart et rent helvete, nr to, gikk helt ok, nr tre også helt ok. Nr fire fant jeg ut at jeg måtte videre, dette gikk ikke mer. Begynte møte en fyr litt, og ting gikk bedre, trodde jeg var over han. Og det gjorde det jo også så lenge jeg var på flørtern med han, men med engang det ble slutt der, gikk alt rett ned igjen. Sitter her etter seks uker og det gjør så vondt... :sukk:

Det verste er kanskje at han kjørte meg til ei venninne på fredagen, han vil være venn med meg og sa jeg måtte spørre om jeg trengte noe en dag. Vel jeg trengte noen til å kjøre meg, så tenkte, why not!

Det var så vondt, gikk fint helt til jeg sa til han "Glad du er kvitt meg nå da?" I en spøkfull tone. Nei, han var jo ikke det.. Etter dette hadde han tårer i øynene resten av turen og ville ikke svare på spm fra meg om hvorfor ikke, og han burde jo være det når han tok det valget. Var så vondt å se at han var lei seg og trist :sukk:

Her sitter vi hver for oss og er lei oss fordi vi ikke har hverandre, men han vil aldri ha meg tilbake, for han er det helt over, det vet jeg..

Hvordan i alle dager komme meg videre? Elsker han så mye, savner han hele tiden, tenker på han hele tiden.. Seks uker har det gått, trodde ikke det skulle gjøre så vondt etter seks uker..

:sukk:

Måtte bare få ut litt tanker om dette..

Videoannonse
Annonse
Skrevet

På den bilturen lot du han få lov til å vri kniven rundt i det åpne såret ditt. Ikke rart at det gjør vondt. Men du har vært på bedringens vei, så du ser jo at du kommer over det.

Hvorfor ble det slutt?

Hvis du vet at dere ikke skal sammen igjen, så gjør du det lettere for deg selv med å nekte all xkontakt.

Skrevet
På den bilturen lot du han få lov til å vri kniven rundt i det åpne såret ditt. Ikke rart at det gjør vondt. Men du har vært på bedringens vei, så du ser jo at du kommer over det.

Hvorfor ble det slutt?

Hvis du vet at dere ikke skal sammen igjen, så gjør du det lettere for deg selv med å nekte all xkontakt.

Jeg gjorde noe som han ikke klarer å glemme, derfor er det vondt for han å være sammen med meg..

Vet jeg ikke burde ha kontakt med han, må ta meg sammen og fjerne han totalt fra livet mitt nå.

Men skal være helt ærlig. Er redd for at om jeg kutter kontakt med han er det mindre sjanse for at han angrer seg :sukk: Helt idiotisk å tenke slik, men er så redd for at om han angrer seg en dag, men jeg da har fjernet han fra livet mitt, vil han ikke si noe til meg om det.. Utrolig idiotisk, for han kommer nok aldri tilbake til meg, men vanskelig å gi slipp på det håpet..

Skrevet

Kjære deg!

Kjærlighetssorg er noe pyton, det skal være sikkert.Men seks uker er kort tid for at du skal gå over han. Såret er fortsatt åpent og du trenger mer tid. Det er går bedre. Jeg sier dette for jeg var skkurat der du er nå for bare 6 måneder siden og trodde aldri jeg skulle bli sorgen tok slutt, men det gjorde den. Og nå dater jeg (kanskje små forelsket) verdens beste mann.

Det er sant at dating kan hjelpe, men bare til en viss grad. Du må bruke tiden din på deg. Gjøre ting som gjør deg glad. Være seg redokorering av hus, å gå på ski, shoppe eller rett og slett pleie deg selv og kroppen din.

Jeg skal love deg at det går bra, bare ta tiden til hjelp. En annen ting som er alfa og omega er at du kutter kontakt med han! Jeg gjorde den feilen og det bare gjorde at jeg sorget lengre.

Nyt vår solen og cheer up!

Masse lykke til!

En skikkelig god klem til deg!

Skrevet
Jeg gjorde noe som han ikke klarer å glemme, derfor er det vondt for han å være sammen med meg..

Vet jeg ikke burde ha kontakt med han, må ta meg sammen og fjerne han totalt fra livet mitt nå.

Men skal være helt ærlig. Er redd for at om jeg kutter kontakt med han er det mindre sjanse for at han angrer seg :sukk: Helt idiotisk å tenke slik, men er så redd for at om han angrer seg en dag, men jeg da har fjernet han fra livet mitt, vil han ikke si noe til meg om det.. Utrolig idiotisk, for han kommer nok aldri tilbake til meg, men vanskelig å gi slipp på det håpet..

Du må ikke tenke sånn. Hvis han virkelig vil ha deg tilbake så finner han veien til deg, uansett! Så ikke la det gå ut over deg. Raskeste måten å gå over han er å kutte all kontakt.

Skrevet
Du må ikke tenke sånn. Hvis han virkelig vil ha deg tilbake så finner han veien til deg, uansett! Så ikke la det gå ut over deg. Raskeste måten å gå over han er å kutte all kontakt.

Iknow, skal prøve på dette nå...

Takk for gode ord!

Skrevet
Iknow, skal prøve på dette nå...

Takk for gode ord!

Bra! Du skal se hvor stolt du blir:) Barnslig kanskje, men jeg ga meg selv ros for hverdag jeg klarte å la vær å svare han hvis han tok kontakt. Bare en tanke :)

Skrevet
Bra! Du skal se hvor stolt du blir:) Barnslig kanskje, men jeg ga meg selv ros for hverdag jeg klarte å la vær å svare han hvis han tok kontakt. Bare en tanke :)

Smart :)

Gjest Gjest
Skrevet

Det går jo an å ta en liten prat med han, høres jo ut som dere har en grei kontakt da. Og det høres ut som han blir trist når han tenker tilbake på alt som skjedde. Det hender ofte at man er glad i hverandre, men det blir for vanskelig å være ilag, og trist å ikke være ilag. Kan virke som det er litt sånn han har det. Og du skal jo aldri si aldri, det kan jo hende han bare trenger tid, og bearbeide vonde minner.

Så med en prat ville jeg sagt unnskyld for det som skjedde, at du angrer veldig på det, at du fortsatt er veldig glad i han, men skjønner at det blir for vondt for han å være sammen med deg. Si at slik du forstår det, så er det beste for han at du holder deg borte, og at du vil prøve å gjøre det nå, fordi du ønsker han det beste. Men at det er den eneste grunnen til at han ikke hører fra deg, ikke fordi du ikke vil. At du er der hvis han om en stund skulle ønske å prøve igjen. Men også at siden dette er lite sannsynlig, så må du samtidig prøve å gå videre.

Og det må du også selvsagt gjøre, ellers blir du bare sittende å vente og håpe.

Du må gå ut ifra at det aldri blir dere to igjen, og finne noe annet som kan muntre opp livet ditt. Men nå vet du ihvertfall at han vet hvordan du føler, og at hvis det er en ørliten sjanse, så vet han at han kan komme tilbake, så sant du fortsatt er alene og føler sånn som du gjør.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...