Han har vært utro

[Gjest -gjest-]

Hei.. Jeg har nå vært i et forhold i snart tre år. og får først vite nå at han var uto med meg i begynnelsen av forholdet. Vi hadde mye problemer på den tiden, og masse krangler fordi jeg levde et litt "vilt byn liv" hadde masse gutte venner og han ble usikker og fikk for seg at jeg hadde vært uto hele tiden.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle godta noe slikt og kommer til å ha problemer med å stole på han i den nærmeste fremtid. Men var så sikker på at han var mannen i mitt liv.

Føler meg så naiv og dum hvis jeg går tilbake.... Trodde virkelig jeg hadde funnet meg en ordentlig mann denne gangen og så dukker dette opp helt ut av det blå. Han sier han har hatt dårlig samvittighet siden det skjedde, og at det ikke betydde noe som helst. At han var såret etter en krangel vi hadde og trodde ikke vi skulle vare. Han gikk deretter på byn for å lege alle sår og skulle vise meg hvordan det var når man kom sent hjem fra byn/narsh. Men så ble han for full og gikk rett og slett for langt... Han viste i ettertid at jeg var den rette og ikke ville miste meg... Men klarte ikke å si det til meg!! Er dette tilgivelig..?

Vi har hatt våre problemer med "ups and downs"(gjerne litt mer enn de fleste). Men hadde endelig etterblert oss skikkelig og blitt enig om hvordan vi vil ha forholdet vårt og planlakt fremtiden. Og så dukker dette opp... Det er alltid han som har sakt at "utroskap er det styggeste du kan gjøre mot noen" osv osv. What to do?

Går det ann å komme over noe slikt tillits brudd? Jeg fikk foresten høre det fra dama han var utro med, og konfronterte han deretter... Etter mye rabalder innrømte han det!!

Vil gjerne høre meninger fra begge sider av saken, hvis noen har vært utfor dette før...

SETTER STOR PRIS PÅ ALLE SVAR:)

[Gjest Gjest]

I begynnelsen av forholdet? Som i en mnd etter at dere ble et par, eller et år etter at dere flyttet sammen?

Stor forskjell nemlig. Det første er helt vanlig og jeg ville ikke lagt vekt på det. Man er i en usikker fase, både ovenfor seg selv og partneren. Noen ganger må man gå på en slik smell for å se at det er partneren man vil ha.

Har man vært et fast par i et år derimot. Så fortjener sånn dritoppførsel et spark i ræva og på huet ut.

[Havbris]

Det går an å komme seg videre etter utroskap - og mye avhenger av situasjonen, hvor lenge det varte etc. Men det er kun du som kan kjenne på følelsene dine - og det er ikke viktig hva vi ser du skal gjøre. Sannsynligvis får du masse forskjellige svar.

Mye avhenger av hva slags forhold du har til kjæresten din - og mye avhenger av hva du selv mener du kan tåle. Hvis du velger å tilgi og gå videre så vil det kreve mye både av ham og av deg. Han må vise at han angrer, ikke unnskylde seg og ta på seg ansvaret helt uforbeholdent. Han må også anerkjenne din rett til å være såret - og videre godta at det kan ta tid å gjenopprette tilliten. Den delen av jobben er hans ansvar - men det er du som skal definere når du har klart å legge det bak deg.

Din del av jobben vil etterhvert (når de vonde følelsene har lagt seg litt) omhandle å jobbe med å kunne legge det bak deg, forsone deg med det og eventuelt tilgi. Du kan ikke for evig tid bruke dette mot ham eller alltid anklage ham for dette - da kommer dere ikke videre og da kan det vise seg at forholdet ikke tålte denne utfordringen.

Jeg har vært igjennom en slik prosess og vet at det er krevende men ikke umulig.

[Gjest --gjest--]

I begynnelsen av forholdet? Som i en mnd etter at dere ble et par, eller et år etter at dere flyttet sammen?

Stor forskjell nemlig. Det første er helt vanlig og jeg ville ikke lagt vekt på det. Man er i en usikker fase, både ovenfor seg selv og partneren. Noen ganger må man gå på en slik smell for å se at det er partneren man vil ha.

Har man vært et fast par i et år derimot. Så fortjener sånn dritoppførsel et spark i ræva og på huet ut.

Det var ca tre måneder etter vi ble sammen at det skjedde. Jeg har tenkt litt i den tankegangen som du beskriver. Men får samtidig høre fra alle rundt meg "En gang utro, alltid utro" Alt rundt meg og en ekkel følelse av å vare naiv og dum som går tilbake dukker opp.

Men innerst inne så synes jeg og det er fryktelig å kaste vekk alt for noe som skjedde for så lenge siden....

[Gjest --gjest--]

Det går an å komme seg videre etter utroskap - og mye avhenger av situasjonen, hvor lenge det varte etc. Men det er kun du som kan kjenne på følelsene dine - og det er ikke viktig hva vi ser du skal gjøre. Sannsynligvis får du masse forskjellige svar.

Mye avhenger av hva slags forhold du har til kjæresten din - og mye avhenger av hva du selv mener du kan tåle. Hvis du velger å tilgi og gå videre så vil det kreve mye både av ham og av deg. Han må vise at han angrer, ikke unnskylde seg og ta på seg ansvaret helt uforbeholdent. Han må også anerkjenne din rett til å være såret - og videre godta at det kan ta tid å gjenopprette tilliten. Den delen av jobben er hans ansvar - men det er du som skal definere når du har klart å legge det bak deg.

Din del av jobben vil etterhvert (når de vonde følelsene har lagt seg litt) omhandle å jobbe med å kunne legge det bak deg, forsone deg med det og eventuelt tilgi. Du kan ikke for evig tid bruke dette mot ham eller alltid anklage ham for dette - da kommer dere ikke videre og da kan det vise seg at forholdet ikke tålte denne utfordringen.

Jeg har vært igjennom en slik prosess og vet at det er krevende men ikke umulig.

Først takk for kloke ord:)

Hun damen påasto det var to ganger, men han sier det kunn er skjedd en gang. (Hun sier hun ble kjempe betatt og ble sur når han ikke ville ha mer med hun å gjøre, så om hun lyger å sier to for å gjøre det verre vet jeg ikke. Men uansett altså en kort periode.

Det jeg tenker er jo at når det tok to år før dette dukket opp, så kan det jo være flere skjulte spøkelser ute å går.... !?

Han er villig til å gjøre alt for å bygge opp tilliten igjen og ber meg kjøpe både gps og kamera så han kan gå med hver dag:P Vell.. det blir jo litt for sykt. Men han prøver no i det minste å vise iniativ til at jeg skal kunne stole på han igjen.

Men det er hardt.. Iallefall siden han alltid har vært den som har slengt drit om de som er utro, og vært høy i hatten og moralen på pinne.

Det er liksom han jeg kjenner, så følte liksom mye av det han står for bare ble blåst vekk på noen sekunder.. Og sitter igjen med følelsen: Er han den jeg tror!?!

[Havbris]

Det var ca tre måneder etter vi ble sammen at det skjedde. Jeg har tenkt litt i den tankegangen som du beskriver. Men får samtidig høre fra alle rundt meg "En gang utro, alltid utro" Alt rundt meg og en ekkel følelse av å vare naiv og dum som går tilbake dukker opp.

Men innerst inne så synes jeg og det er fryktelig å kaste vekk alt for noe som skjedde for så lenge siden....

Ikke hør på de som opprettholder den myten. Det er ikke slik. Noen er utro mange ganger - ja - men mange gjør ikke den feilen mer enn en gang i et forhold. Det koster mer enn det smaker.

Jeg synes du skal følge intuisjonen din - legge det bak deg og investere i forholdet videre

[Gjest Vampen]

Det var ca tre måneder etter vi ble sammen at det skjedde. Jeg har tenkt litt i den tankegangen som du beskriver. Men får samtidig høre fra alle rundt meg "En gang utro, alltid utro" Alt rundt meg og en ekkel følelse av å vare naiv og dum som går tilbake dukker opp.

Men innerst inne så synes jeg og det er fryktelig å kaste vekk alt for noe som skjedde for så lenge siden....

Dette med en gang utro, alltid utro, ville jeg ikke ha lagt noe særlig vekt på. Det han har gjort med deg er et tillitsbudd, ingen tvil om det. Men om det skjedde en gang i starten av forholdet, han angrer, og det ikke har skjedd siden, så har jeg ingen tro på at det er noen automatikk i at det skjer igjen.

Det dette koker ned til er egentlig hva du føler.. ikke hva alle ande mener. Du må finne ut om du kan klare å stole på han igjen, og om du ønsker å fortsette. Eller om det som har skjedd gjør at du ikke klarer eller ønsker å fortsette forholdet. Begge valg er like naturlige og ok, det er hva som er riktig for DEG som avgjør hva som det rette her. Om du føler at du ikke har lyst til å kaste bort alt for en feil som skjedde for så lenge siden, vel, så kanskje du skal gi det en sjanse? Jobbe med forholdet og se om dere klarer å komme dere videre?

Det er lett å være skråsikker på hva man ville ha gjort når man ikke står midt oppi det.. nå som du gjør det, så er det plutselig ikke så svart-hvitt. Jeg syntes som sagt du skal gå etter hva du selv føler, og slik jeg ser det er det like forstålig både at folk velger å bryte OG at de velger å fortsette etter noe slikt. Situasjoner og mennesker er forskjellig.

Lykke til uansett hva du velger!

[Gjest --gjest--]

Dette med en gang utro, alltid utro, ville jeg ikke ha lagt noe særlig vekt på. Det han har gjort med deg er et tillitsbudd, ingen tvil om det. Men om det skjedde en gang i starten av forholdet, han angrer, og det ikke har skjedd siden, så har jeg ingen tro på at det er noen automatikk i at det skjer igjen.

Det dette koker ned til er egentlig hva du føler.. ikke hva alle ande mener. Du må finne ut om du kan klare å stole på han igjen, og om du ønsker å fortsette. Eller om det som har skjedd gjør at du ikke klarer eller ønsker å fortsette forholdet. Begge valg er like naturlige og ok, det er hva som er riktig for DEG som avgjør hva som det rette her. Om du føler at du ikke har lyst til å kaste bort alt for en feil som skjedde for så lenge siden, vel, så kanskje du skal gi det en sjanse? Jobbe med forholdet og se om dere klarer å komme dere videre?

Det er lett å være skråsikker på hva man ville ha gjort når man ikke står midt oppi det.. nå som du gjør det, så er det plutselig ikke så svart-hvitt. Jeg syntes som sagt du skal gå etter hva du selv føler, og slik jeg ser det er det like forstålig både at folk velger å bryte OG at de velger å fortsette etter noe slikt. Situasjoner og mennesker er forskjellig.

Lykke til uansett hva du velger!

Ja. så sant, så sant. Ting ble ikke lenger så svart-hvitt som jeg tidligere har tenkt ang. utroskap.

Er vanskelig å sette følelsene og tankene på rette steder nå når jeg er midt oppi det, men jeg får vell ta tiden til gode, og se hvordan det utarter seg. Takker for fint svar:)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei.. Jeg har nå vært i et forhold i snart tre år. og får først vite nå at han var uto med meg i begynnelsen av forholdet. Vi hadde mye problemer på den tiden, og masse krangler fordi jeg levde et litt "vilt byn liv" hadde masse gutte venner og han ble usikker og fikk for seg at jeg hadde vært uto hele tiden.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle godta noe slikt og kommer til å ha problemer med å stole på han i den nærmeste fremtid. Men var så sikker på at han var mannen i mitt liv.

Føler meg så naiv og dum hvis jeg går tilbake.... Trodde virkelig jeg hadde funnet meg en ordentlig mann denne gangen og så dukker dette opp helt ut av det blå. Han sier han har hatt dårlig samvittighet siden det skjedde, og at det ikke betydde noe som helst. At han var såret etter en krangel vi hadde og trodde ikke vi skulle vare. Han gikk deretter på byn for å lege alle sår og skulle vise meg hvordan det var når man kom sent hjem fra byn/narsh. Men så ble han for full og gikk rett og slett for langt... Han viste i ettertid at jeg var den rette og ikke ville miste meg... Men klarte ikke å si det til meg!! Er dette tilgivelig..?

Vi har hatt våre problemer med "ups and downs"(gjerne litt mer enn de fleste). Men hadde endelig etterblert oss skikkelig og blitt enig om hvordan vi vil ha forholdet vårt og planlakt fremtiden. Og så dukker dette opp... Det er alltid han som har sakt at "utroskap er det styggeste du kan gjøre mot noen" osv osv. What to do?

Går det ann å komme over noe slikt tillits brudd? Jeg fikk foresten høre det fra dama han var utro med, og konfronterte han deretter... Etter mye rabalder innrømte han det!!

Vil gjerne høre meninger fra begge sider av saken, hvis noen har vært utfor dette før...

SETTER STOR PRIS PÅ ALLE SVAR:)

En som er utro viser på sin måte at det forholdet han eller hun er i ikke fungerer som det skal.

Slå opp med den som er utro.

Det vil aldri bli bedre, fordi tilliten er ødelagt og det ødelegger for alltid

[Gjest --gjest--]

En som er utro viser på sin måte at det forholdet han eller hun er i ikke fungerer som det skal.

Slå opp med den som er utro.

Det vil aldri bli bedre, fordi tilliten er ødelagt og det ødelegger for alltid

Jeg vet han ikke var fornøyd med forholdet på den tiden, det var ikke jeg heller. Det var krangling og slutt å påan igjen om hverandre en månedstid... Men når jeg tenker tilbake, så roet det seg etter han gjor dette... og det stemmer jo med at han inså hva han egentlig hadde. Om tilliten kommer tilbake vet jeg aldri, men det er vell ganske individuelt eller hva??

Jeg har ikke vært med på dette før, så jeg vet ikke!

[Glitnir]

Jeg ville vært svært skeptisk til å fortsette dette forholdet hadde jeg vært deg. Dels på grunn av utroskapen i seg selv - men kanskje aller mest fordi han ikke har vært ærlig mot deg. Han fortalte det ikke engang selv, men du fikk kun vite det flere år etter - via andre - og han innrømmet det ikke engang med én gang etter at du konfronterte ham. Det tillitsbruddet ville gjort meg såpass usikker på hele forholdet og på hvor jeg hadde ham (og om jeg overhodet kunne stole på ham) at jeg neppe kunne fortsatt i forholdet.

[Havbris]

Ja. så sant, så sant. Ting ble ikke lenger så svart-hvitt som jeg tidligere har tenkt ang. utroskap.

Er vanskelig å sette følelsene og tankene på rette steder nå når jeg er midt oppi det, men jeg får vell ta tiden til gode, og se hvordan det utarter seg. Takker for fint svar:)

Nei - det meste er ikke svart-hvitt. Mange erfarer det samme som du gjør - nemlig at man ikke vet hvordan man vil reagere og føle før man står oppi det med begge bena selv. Derfor er ikke rådene du får her altfor mye verdt - det viktigste er at du følger ditt eget hjerte. Det er mange som har kommet seg igjennom utroskapskriser før deg - og som klarer å re-etablere tilliten til partneren. Og - det er en myte at en som har vært utro en gang vil fortsette å være det for alltid.

Lytt til hjertet ditt - forsøk å resonnere ut fra følelsene dine og ikke hva andre ville gjort. Det er ikke virkeligheten. Den er det du som kjenner.

[Gjest Been there]

Jeg skjønner at du er fortvilet..

For det første, det med en gang utro alltid utro er ikke alltid sant. Jeg har vært utro mot min x mann og belive me, jeg har lært så det holder og ville aldri ha gjort det igjen!!!

Når det gjelder det som har skjedd mellom deg og kjæresten din... jeg har vært med på litt av det samme.. Min mann hadde et forhold med annen i 4 mnd etter at vi startet opp, men vi var ikke sammen da, og det sa han flere ganger, han var ikke klar for forpliktelser. Men nå er det vel sånn at når vi damer åpner oss opp, både psykisk og fysisk så håper vi vel at vi er de eneste!

Jeg valgte å gå videre med mannen selv om jeg vurderte mange ganger å gå fra han, om jeg angrer? Tja.. det har vært noen tøffe tak og vi har på mange måter blitt tvunget til å kommer nærmere hverandre, men noen ganger tror jeg det ville være enklere å gå videre alene.

Bare du kan bestemme, tenk nøye igjennom det og følg hjertet ditt.. hvis det er i tvil så be om litt tid.. det er mitt råd!

Klem til deg

[Gjest Gjest]

Nei - det meste er ikke svart-hvitt. Mange erfarer det samme som du gjør - nemlig at man ikke vet hvordan man vil reagere og føle før man står oppi det med begge bena selv. Derfor er ikke rådene du får her altfor mye verdt - det viktigste er at du følger ditt eget hjerte. Det er mange som har kommet seg igjennom utroskapskriser før deg - og som klarer å re-etablere tilliten til partneren. Og - det er en myte at en som har vært utro en gang vil fortsette å være det for alltid.

Lytt til hjertet ditt - forsøk å resonnere ut fra følelsene dine og ikke hva andre ville gjort. Det er ikke virkeligheten. Den er det du som kjenner.

signerer denne! Det er så lett å komme med "sannheter", men endel av det å bli voksen er å lære at livet ikke består av sort og hvitt. Om du har det fint med ham nå som forholdet er mer etablert, så er det ingen grunn til å gå. Ikke tenk på hva andre synes, men hva du selv føler er rett.

Jeg klinte med en annen type i starten av mitt nåværende forhold. Det var også etter en krangel, og jeg hadde mye av den følelsen som din kjæreste beskriver. Vi var begge bymennesker, unge og stolte og litt redde for å binde oss. Kranglet endel i starten. Siden roet det seg ned og vi "fant ut av hverandre" og bestemte oss fullt og helt for å satse. Nå har vi vært sammen i 10 år, har hus og bil, familie. Lykke til

[Gjest Gjest]

En som er utro viser på sin måte at det forholdet han eller hun er i ikke fungerer som det skal.

Slå opp med den som er utro.

Det vil aldri bli bedre, fordi tilliten er ødelagt og det ødelegger for alltid

Dette er ikke sant. Ihvertfall ikke i alle tilfeller.

Noen situasjoner er "bedre" enn andre, og denne vil jeg si er en av dem.

Det er lenge siden det skjedde. Forholdet deres var usikkert da, og han hadde ikke troen på at det ville holde. (Kanskje han var litt redd for at du gjorde det samme, siden du hadde et vilt liv på by'n dengang, og ville ta litt igjen?)

At han ikke har sagt noe er vel sannsynligvis fordi han var redd for å miste deg, selv om det beste selvsagt ville vært at han sa det selv. Men dengang hadde du vel sannsynligvis gått fra han, og det visste han nok også.

Har vært i en helt identisk situasjon, og med dette tatt i betraktning, valgte jeg å gi det en sjanse. Spesielt fordi forholdet vårt var dårlig den gang, pga. noe jeg slet med, og han trodde vel egentlig at det var omtrent slutten på det.

Det var tungt i begynnelsen. Jeg forsto egentlig godt hvorfor han gjorde det, men hadde problemer med å svelge at han ikke sa det selv, da forholdet faktisk (av helt andre grunner) ble bedre rett etterpå. Men forsto selvsagt at han ikke ville si noe som kunne ødelegge det igjen.

Jeg hadde mange vonde tanker da, men nå noen år etterpå tenker jeg ikke på det lenger.

Men hadde han gjort dette en gang til etter den gangen, så hadde jeg ikke kunnet tilgi.

[Gjest --gjest--]

Først vil jeg bare takke alle for svar

Jeg vet jo innerst inne at det er jeg som må føle det og finne det beste for meg og ta beslutningen. Men alltids greit med andres erfaringer og hvordan det har gått i ettertid.

Det er stor forskjell på utro skap. Og det var ikke av verste typen... Men jeg fortsetter å få bilder i hode av det som skjedde, Og det er helt forferdelig! Samtidig sier en liten del av meg, (Når kommer neste avsløring)

Nå er jo dette veldig ferskt, så det er gjerne helt normalt med slike tanker????!!

[Gjest --gjest--]

Dette er ikke sant. Ihvertfall ikke i alle tilfeller.

Noen situasjoner er "bedre" enn andre, og denne vil jeg si er en av dem.

Det er lenge siden det skjedde. Forholdet deres var usikkert da, og han hadde ikke troen på at det ville holde. (Kanskje han var litt redd for at du gjorde det samme, siden du hadde et vilt liv på by'n dengang, og ville ta litt igjen?)

At han ikke har sagt noe er vel sannsynligvis fordi han var redd for å miste deg, selv om det beste selvsagt ville vært at han sa det selv. Men dengang hadde du vel sannsynligvis gått fra han, og det visste han nok også.

Har vært i en helt identisk situasjon, og med dette tatt i betraktning, valgte jeg å gi det en sjanse. Spesielt fordi forholdet vårt var dårlig den gang, pga. noe jeg slet med, og han trodde vel egentlig at det var omtrent slutten på det.

Det var tungt i begynnelsen. Jeg forsto egentlig godt hvorfor han gjorde det, men hadde problemer med å svelge at han ikke sa det selv, da forholdet faktisk (av helt andre grunner) ble bedre rett etterpå. Men forsto selvsagt at han ikke ville si noe som kunne ødelegge det igjen.

Jeg hadde mange vonde tanker da, men nå noen år etterpå tenker jeg ikke på det lenger.

Men hadde han gjort dette en gang til etter den gangen, så hadde jeg ikke kunnet tilgi.

Dette var så likt min situasjon, et jeg et sekund trodde det var han som hadde skrevet det.. Han sa nå i ettertid at han trodde jeg gjor det samme, og ikke innrømte det fordi han ikke ville miste meg. Hadde han sakt det den gang, hadde vi nok ikke vært sammen i dag nei. Både fordi det ikke gikk så bra da, og fordi jeg ikke hadde samme kjærligheten for han da, som nå.

Det tyngste er garantert at han ikke sa det og ikke innrømte det med en gang jeg konfronterte han. Selfølgelig blir det sikkert vanskeligere å stole på han nå, men jeg sliter mest med at han løg og at jeg ikke kunne se på han at han løy!.