Hva skjer med meg?

[Gjest Gjest_Cam_*]

Jeg og min kjære har vært sammen i over 7 år, noe som altså betyr at han er den første ordentlige kjæresten min, og den eneste jeg har hatt sex med. Vi har det kjempeflott sammen, og jeg føler at et frieri snart vil komme Så langt alt vel!

Men etter å ha tilbragt et par uker i utlandet for en måned siden (studietur), fikk jeg veldig sterke følelser for en kamerat. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han, og vi fikk rimelig god kontakt på turen (ikke noe muffins, bare gode klemmer og blikk). Han fikk meg til å føle meg så vel, jeg fikk masse komplimenter, noe som styrket selvtillitten min betraktelig! (jeg vet at han liker meg, og han har vel gjort det et par år nå..) Jeg smiler bare jeg tenker på han, samtidig som jeg er lei meg inni meg fordi jeg vet at jeg aldri kan få han.. Jeg tenker tanker som "kunne jeg bare tilbragt en eneste natt med han uten at noen får vite det", eller "håper jeg møter han på byen så vi kan danse tett sammen". Jeg vet at jeg kunne fått han (uten å være innbilsk), og det gjør det hele kanskje enda verre..

Dette blir jo helt feil! Jeg har jo den mest perfekte kjæresten i hele verden, og allikevel lengter jeg sånn etter han andre. Antar at jeg kanskje tar kjæresten min litt for gitt nå, etter alle disse årene. Men kan ikke hjelpe for at jeg er nysgjerrig på andre gutter. Føler det er rart at jeg kun har hatt sex med en eneste person, samtidig som det er romantisk også, at vi er de eneste for hverandre.

Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre, alle dagene mine går med på å tenke på han andre, samtidig som jeg har dårlig samvittighet for at jeg tenker sånn. Jeg elsker jo kjæresten min!

Uff, vet ikke om dette er noe man kan svare på, men følte bare for å få ut de rotete tankene mine..

[Havbris]

Hei TS: Jeg vet ikke hvor gammel du er, men du sier jo at han du er sammen med er den første ordentlige kjæresten din.

Det er to ting jeg fester meg ved i det du skriver:

- du har truffet enn annen mann, og han gir deg masse komplimenter - noe som styrker selvtilliten din, skriver du

- du antar at du kanskje tar kjæresten din for gitt nå, etter alle disse årene sammen

Hvis du ser disse utsagnene i sammengheng så bør det blinke i varsellysene hos deg. Du er i et forhold som har vart noen år. Du savner oppmerksomhet og bekreftelse på at du er en flott kvinne og det vil styrke selvtilliten din hvis du får høre det oftere. Det beste hadde nok vært om du fikk høre dette av kjæresten din og ikke en ny fyr som beiter på grønnere gress.

Stikk fingeren i jorda og kjenn etter hvordan du har det, kanskje er det på tide at du og kjæresten sørger for å tilføre forholdet litt næring. Ikke utsett deg selv eller kjæresten din for utprøving av nye impulsgivende jaktmarker!

Gresset som er grønnere på den andre siden - det visner også når det blir høst!

[Cannavaro]

Det du beskriver er et velkjent fenomen i mann/kvinne relasjonen etter noen år sammen.

Jeg tenkte jeg skulle prøve en artig sammenligning for deg:

For 7 år siden kjøpte du en ny bil og du var strålende fornøyd, den responderte bra og du ga den mye omtanke og omsorg. Etterhvert som årene gikk så oppdaget du noen små feil på den og den responderte litt dårligere og det dukket opp t.o.m noen rustflekker på den.

En dag du skulle på jobb så gikk du forbi den lokale bilforretningen og der fikk du øye på en flott ny bil. Du ble litt betatt av den og det kriblet i magen for en eventuell prøvetur. Den var nydelig i lakken og glinset mot deg....ja,du ble litt "mo" i knærne.

Hver dag du gikk på jobb så kikket du på den flotte bilen og du drømte om å få eie den......

Bilen som du hadde i eie ble litt glemt i denne prosessen, og i dine øyne så forfalt den mer i forhold til den nye.......men hva skulle du gjøre ? Var begjæret for en ny større enn å pleie godt med den "gamle" kjerra di som du tross alt var glad i og hadde vært trofast mot deg lenge ???

Vel, det var ment som en påminnelse om at dette er litt sånn vi mennesker tenker og eventuelt utfører handlinger.

Selvfølgelig er det vanskelig med slike tanker du har nå, men å evaluere grundig hvor du er livet ditt og hvor du vil er en del av prosessen. Jeg skal ikke gi deg råd, men vil heller si at du bør tenke deg nøye om. Du er i grenselandet mellom fornuft og følelser og der kan det være tøft å være iblant, men det hører med livets realiteter.

[Gjest hare]

det du opplever nå er noe alle vil oppleve en eller flere ganger i et langvarig forhold.

du er bare heldig som ikke har opplevd det før:)

om din nåværende kjæreste er riktig for deg vet ikke jeg, men det er garantert at du vil oppleve det samme igjen om du bytter partner i løpet av livet.

been there, dine that - bortsett fra at jeg ikke har gjort noe med det til nå.

jeg har vel passet på å ikke være alene med dem eller oppsøke kontakt unødig, dermed har jeg aldri kommet i en ubehagelig situasjon hvor noe mer kunne skjedd.

man kan styre samtaler og flørt selv i ganske stor grad, så i de tilfeller det skjer noe mer har man muligheten til å stoppe det. man merker jo stemningen, og da er det på tide å komme seg hjem/slutte å sende sms/rett og slett legge om tonen.

[Satyr]

...

Stikk fingeren i jorda og kjenn etter hvordan du har det, kanskje er det på tide at du og kjæresten sørger for å tilføre forholdet litt næring. Ikke utsett deg selv eller kjæresten din for utprøving av nye impulsgivende jaktmarker!

Gresset som er grønnere på den andre siden - det visner også når det blir høst!

Hei, normalt er jeg enig i det du skriver, men her tenker jeg annerledes.

Dersom man er ung og bare har hatt sex med en og ikke har barn, da kan det godt være en idé å teste andre jaktmarker uten at det er galt eller lite lurt.

Satyr

[Gjest Mo]

Hei, normalt er jeg enig i det du skriver, men her tenker jeg annerledes.

Dersom man er ung og bare har hatt sex med en og ikke har barn, da kan det godt være en idé å teste andre jaktmarker uten at det er galt eller lite lurt.

Satyr

Hvis TS ikke savnet noe og hadde det helt perfekt i forholdet før hun begynte å føle dette for kompisen, hvorfor i all verden skal hun risikere alt dette for et knull? Jeg hadde skjønt deg om hun var i et dårlig forhold..

[Havbris]

Hei, normalt er jeg enig i det du skriver, men her tenker jeg annerledes.

Dersom man er ung og bare har hatt sex med en og ikke har barn, da kan det godt være en idé å teste andre jaktmarker uten at det er galt eller lite lurt.

Satyr

Joda - er jo enig i det. Men det kan være greit å ha stukket fingeren i jorda hjemme allikevel, bare for å være sikker på at man gjør et riktig valg. Det finnes jo faktisk de som treffer hverandre i tidlig voksen alder og har et livslangt forhold.

Dessuten er det jo en kjæreste å ta hensyn til....

[Gjest Gjest_Cam_*]

TS her. Tusen takk for utrolig flotte svar! De gir jo ikke et klart svar her og nå, og det er vel ikke mulig heller i denne sammenhengen. Det er vel litt som du sier Cannavaro; jeg lengter kanskje etter en ny, spennende "bil".

Jeg er snart i midten av 20-årene, så er ikke helt ung lenger. Og den kjæresten jeg har nå betyr alt for meg! Jeg har aldri tenkt slike tanker rundt forholdet vårt før, han er perfekt for meg, vi har vært gjennom mye sammen, kjenner hverandre ut og inn og han gir meg faktisk mange komplimenter. Men det er som at jeg ikke tar komplimentene fra han til meg lenger.. Akkurat som at "jaja, du er jo nødt til å si det fordi du er kjæresten min". Det ble på en måte noe helt annet når det kommer fra en gutt jeg ikke kjenner like godt.

Jeg vet nok innerst inne at jeg aldri kommer til å gjøre noe med denne andre gutten, jeg vil jo ikke risikere et kjempeflott, langt forhold, et forhold jeg aldri har tvilt på, og et forhold jeg vet jeg er trygg i, hvor alt er klart for giftemål og barn.. Men jeg synes det er tungt, og en merkelig følelse. Jeg elsket følelsen jeg fikk av komplimentene jeg fikk fra han andre, og måten han så meg på. Akkurat som en nyforelsket. Jeg får kriblinger inni meg hver gang jeg ser han, og det forvirrer meg..

Jeg er nok ikke flørtete av natur (men jeg tror jeg kan sjarmere ganske lett), men jeg kan være ærlig og si at jeg ikke har vært flink til å avvise denne gutten. Kanskje jeg har sendt blandede signaler..? Siden jeg smiler, ler og er med på klemmingen..

Jeg kan i hvertfall aldri prate med noen om dette, jeg vet det ville såret kjæresten min utrolig mye! Og det fortjener han ikke.. Det letteste ville vel være å prøve å unngå denne andre gutten, noe jeg egentlig ikke har lyst til, men jeg ser at det kanskje kan føre til at jeg etter hvert glemmer han.

Eller så får jeg krysse fingrene for at han får seg en kjæreste snart, så jeg liksom vet at han har noen andre å tenke på og kanskje har glemt meg..

[Havbris]

Du er jo helt tydelig i forhold til hva du vil - hvem du skal dele livet med! Da synes jeg ikke at du skal utfordre tilværelsen mer enn du har gjort, det er risikosport nok!

Sørg for å holde "han andre" på betryggende avstand og ikke vis interesse mer. Man kan bli betatt av andre selv om man har et forhold selv - men det avgjørende er jo hva du gjør med de følelsene.

[Gjest Gjest_Cam_*]

Du er jo helt tydelig i forhold til hva du vil - hvem du skal dele livet med! Da synes jeg ikke at du skal utfordre tilværelsen mer enn du har gjort, det er risikosport nok!

Sørg for å holde "han andre" på betryggende avstand og ikke vis interesse mer. Man kan bli betatt av andre selv om man har et forhold selv - men det avgjørende er jo hva du gjør med de følelsene.

Det er riktig som du sier... Selv om det føles tungt tror jeg det vil være best i lengden. Men det er ikke lett å bare holde seg unna en man liker veldig godt! Jeg skal gjøre mitt beste..

[I Grosny]

Det er riktig som du sier... Selv om det føles tungt tror jeg det vil være best i lengden. Men det er ikke lett å bare holde seg unna en man liker veldig godt! Jeg skal gjøre mitt beste..

Jeg er (som vanlig) 100 % enig med Havbris. Null kontakt med han andre er nødvendig.

Det kan tenkes at du og mannen din vil ha glede og nytte av ett samlivskurs.

Det at komplimentene hans ikke går inn helt, tyder på litt svak kommunikasjon.

Jeg tror mannen din er så bra at det er lurere å satse på vedlikehold enn utskifting.

[Havbris]

Jeg er overbevist om at forholdet trenger næring, og dere må snakke om hvordan dere kan gjøre det. Det kan også være at mannen din viser anerkjennelse og omsorg på måter som du ikke ser. Det har jeg opplevd selv. Ikke alle menn gjør dette på den "klassiske" måten med verbale komplimenter etc.

Det at du blir betatt av en annen fordi han ser og hører deg, bør være et sterkt hint til dere om at dere forsømmer forholdet. Dere har en lang historie sammen. Lange forhold kan skli inni likegyldige rundløyper - men når man klarer å komme ut av den har dere noe helt spesielt som mange andre forhold ikke opplever - en lang historie og et grundig fundament.

Ikke tull bort dette - men ta dere selv i nakken og se hva dere kan gjøre for å bringe tilbake spenningen og anerkjennelsen.

[Gjest Trajan]

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk blir så sjokkert når de får følelser for andre mens de er i forhold. Dette er ganske normalt forskjellen er om man velger og gjøre noe med det eller ikke

[Gjest Gjest_Cam_*]

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk blir så sjokkert når de får følelser for andre mens de er i forhold. Dette er ganske normalt forskjellen er om man velger og gjøre noe med det eller ikke

TS igjen. Greia er vel at jeg aldri, etter så mange år, har hatt slike følelser for andre menn. Derfor blir det veldig rart og uvant for meg..

Og takk Havbris, du sier mye som får meg til å tenke etter! Han er nok ikke den som kommer med blomster eller tenner stearinlys (noe jeg heller ikke krever), og jeg hører jo rosen han kommer med. Men det går bare ikke innpå meg på lik linje som før Vi er nok kommet inn i den berømte hverdagsrutinen, der dagene glir inn i hverandre uten noe om og men. Men jeg skal selvfølgelig kjempe for dette, for forholdet er jo så bra, og det er mange venninner som misunner meg dette. De ser at jeg har det godt og trygt, og de ser at kjæresten min elsker meg.

Jeg får ta tiden til hjelp, og prøve å holde meg unna han andre en stund. Eller rett og slett kanskje fortelle han andre at han må slutte med flørtingen og å gi meg så mye oppmerksomhet? Tror ikke jeg tør det, men kanskje hvis det blir for ille..

[Havbris]

TS igjen. Greia er vel at jeg aldri, etter så mange år, har hatt slike følelser for andre menn. Derfor blir det veldig rart og uvant for meg..

Og takk Havbris, du sier mye som får meg til å tenke etter! Han er nok ikke den som kommer med blomster eller tenner stearinlys (noe jeg heller ikke krever), og jeg hører jo rosen han kommer med. Men det går bare ikke innpå meg på lik linje som før Vi er nok kommet inn i den berømte hverdagsrutinen, der dagene glir inn i hverandre uten noe om og men. Men jeg skal selvfølgelig kjempe for dette, for forholdet er jo så bra, og det er mange venninner som misunner meg dette. De ser at jeg har det godt og trygt, og de ser at kjæresten min elsker meg.

Jeg får ta tiden til hjelp, og prøve å holde meg unna han andre en stund. Eller rett og slett kanskje fortelle han andre at han må slutte med flørtingen og å gi meg så mye oppmerksomhet? Tror ikke jeg tør det, men kanskje hvis det blir for ille..

Hei TS.

Bare hyggelig å bidra med innspill som får deg til å reflektere over det du har. Jeg har vært gift med samme mann i 19 år og vet en del om de rundløypene man kan komme inn i - og som det er mulig å komme ut av - med litt innsats.

Det du opplever er ganske så vanlig, og det er mange som har brent seg på det å følge sitt eget behov for anerkjennelse ved å hoppe inn i noe nytt. Fordi det er mer spennende. Men - jeg kjenner også mennesker som har gjort det - og som etter en stund oppdager at de igjen er i en situasjon som er forbausende lik den de forlot...

Jeg tror nullkontakt med den andre er den eneste løsningen.

[Gjest Gjest]

Jeg har opplevd dette et par ganger i løpet av ti år sammen med min mann. For meg er dette helt naturlig. Kroppen vår er laget for at vi skal kunne finne flere potensielle partnere, dersom noe skulle skjære seg med den ene vi er sammen med slik at vi ikke blir alene og ikke får reprodusert oss. Kroppene våre er altså helt naturlig laget for å peke ut andre interessante partnere for oss. Hadde dette ikke forekommer ville mange kanskje forblitt i elendige forhold, fordi det ikke var noen andre enn partneren som tiltrakk dem likevel.

Det er altså ikke noe galt at en annen får deg til å føle det på denne måten. Det som kan gå galt ligger i hvordan man håndterer det. Jeg har alltid visst at det er mannen min jeg vil ha og at det bare er hormonene mine som spiller meg et puss når jeg kjenner at det kribler i magen av andre. Dette vet jeg nettopp fordi jeg er i et veldig godt forhold, med en mann jeg elsker som gir meg alt det jeg har behov for. Det er ikke noe galt i forholdet mitt som gjør at hormonene mine reagerer på andre pene og tiltrekkende menn der ute. Jeg har da løst det ved å ikke ha kontakt med personen det gjelder og passe på å snu oppmerksomheten min over på mannen min igjen.

Jeg passer på å jobbe for at jeg og mannen min aldri tar hverandre for gitt. Vi har kosedager, romantiske dager og kjærestedager sammen inn i mellom den mer grå normale hverdagen. Vi legger av tid sammen hver uke som vi begge setter veldig pris på, og passer på å kysse og kose sammen hver dag. På den måten er det aldri noe jeg savner hjemme som gjør at jeg kan få lyst til å kjenne enda mer på tiltrekkningen til den andre. Jeg kan nok i mitt stille sinn fantasere om sex med den ande, men det er helt klart for meg at det er kunn fantasi og ikke et reelt ønske.

Jeg kjenner meg også igjen i at kommentarer og komplimenter fra andre av og til kan bety mer. Jeg kjenner at jeg vokser når andre flørter med meg. Men jeg passer da på å minne meg selv om at mannen min faktisk har vært sammen med meg i ti år. Når han sier at jeg er vakker og verdens beste så kribler det kanskje ikke like mye i magen akkurat i det han sier det, men tanken på at han faktisk mener at jeg er verdens beste etter så mange år sammen varmer mye mer bare man tenker litt dypere etter. Disse andre flørter med meg basert på mitt positive ytre bilde, når jeg er i godt hunør og har stellt meg og føler meg vel. Mannen min flørter med meg på søndagen, når jeg har poser under øynene og ikke har dusja. Jeg passer på å tenke ekstra mye over hvor mye det betyr at han gjør dette når han kjenner alle de negative sidene mine også. Komplimentene fra de andre blekner da litt i forhold.

[Gjest TikiWonTiki]

Jeg er nesten som deg TS. Jeg har heller ikke hatt mer en en partner som jeg har hatt sex med, og er fortsatt sammen med ham. Nå er jeg ung (18 år), men det er slike tanker og følelser du beskriver som bekymrer meg mest.

Nå har jeg altså funnet en mann som er ALT jeg kunne tenke meg å ha fra en mann. Jeg er så kresen og meget snobbete av meg som ikke blir sammen med hvem som helst(og jeg er ikke som mange jenter i min alder, jeg er ganske voksen av meg). Jeg starter å tenke ting jeg ikke ønsker å tenke, om jeg har møtt en mann med slike kvalifikasjoner og ting jeg ønsker meg av en mann for tidlig? Han er også i midten av 20-årene, men han er såppas gammel at han kan godt finne seg i og sette seg til ro. Men jeg, som fortsatt er ung, har mye jeg enda ikke har prøvd. Ønsket er å leve med ham resten av livet, men må da akseptere at det kan være ting jeg har gått glipp av med andre mennesker (spesielt i senga). Venninnene mine har prøvd flere, men hvorfor tørr de? Jeg vil ikke risikere å miste det beste valget bare fordi jeg vil prøve en annen. Det er jo ikke sånn at man kan legge noen på hylla og prøve de nytt for så å tenke at, "nei det her var ikke noe for meg", og tar ned den gamle igjen fordi den var best.... Jeg ønsker virkelig et live med min nåværende kjæreste, men ønsker ikke etter mange år sammen at jeg synes synd på meg fordi jeg ikke prøvde ut flere som venninnene mine.

Det er jo lov å like andre, men bare husk at du har en du liker bedre. Lov å se, men ikke røre. Du kan jo likevel få oppfylt nysgjerrigheten din hvis du og mannen din er interessert i litt trekant med noen? Gjør det helst før dere er gift

Jeg liker at du tenker at det ikke kan bli noe mellom han som flørter litt med deg, for det å være utro er bare ikke noe man kan tilgi.

De fleste opplever hvor høyt de innser at de elsker noen når det er for sent. Tenk heller tanker om at alle menn er like i senga uansett Skulle ei venninne si noe de gjør i senga som ikke dere gjør, så kan du jo prøve med ham. Skal det være nysgjerrigheter når det kommer til størrelser der nede, kan du jo bare skaffe deg et par dildoer

Vær sterk, se på din mann som om du nettopp ble sammen med ham i går. Gjør jeg, og da glemmer jeg det meste annet.

[Gjest Gjest_Cam_*]

TS igjen

Så utrolig deilig å høre at jeg er "normal", at jeg ikke er slem som føler sånn jeg gjør..

Utroskap er ikke aktuelt, det skal min kjære få slippe å oppleve, og jeg vet at han heller aldri ville gjort noe sånt! Han er perfekt på alle måter

Jeg får bare bite tenna sammen og jobbe meg gjennom det. Men det føles veldig slemt når jeg av og til blander han andre inn i tankene mine (f.eks når vi har sex). Men som sagt, det er bare fantasi, noe jeg aldri ville finne på å leve ut. Jeg håper bare veldig det går over snart!

[Gjest TikiWonTiki]

TS igjen

Så utrolig deilig å høre at jeg er "normal", at jeg ikke er slem som føler sånn jeg gjør..

Utroskap er ikke aktuelt, det skal min kjære få slippe å oppleve, og jeg vet at han heller aldri ville gjort noe sånt! Han er perfekt på alle måter

Jeg får bare bite tenna sammen og jobbe meg gjennom det. Men det føles veldig slemt når jeg av og til blander han andre inn i tankene mine (f.eks når vi har sex). Men som sagt, det er bare fantasi, noe jeg aldri ville finne på å leve ut. Jeg håper bare veldig det går over snart!

Lov å tenke, men ikke røre

[Gjest gulesmiley]

TS her. Tusen takk for utrolig flotte svar! De gir jo ikke et klart svar her og nå, og det er vel ikke mulig heller i denne sammenhengen. Det er vel litt som du sier Cannavaro; jeg lengter kanskje etter en ny, spennende "bil".

Jeg er snart i midten av 20-årene, så er ikke helt ung lenger. Og den kjæresten jeg har nå betyr alt for meg! Jeg har aldri tenkt slike tanker rundt forholdet vårt før, han er perfekt for meg, vi har vært gjennom mye sammen, kjenner hverandre ut og inn og han gir meg faktisk mange komplimenter. Men det er som at jeg ikke tar komplimentene fra han til meg lenger.. Akkurat som at "jaja, du er jo nødt til å si det fordi du er kjæresten min". Det ble på en måte noe helt annet når det kommer fra en gutt jeg ikke kjenner like godt.

Jeg vet nok innerst inne at jeg aldri kommer til å gjøre noe med denne andre gutten, jeg vil jo ikke risikere et kjempeflott, langt forhold, et forhold jeg aldri har tvilt på, og et forhold jeg vet jeg er trygg i, hvor alt er klart for giftemål og barn.. Men jeg synes det er tungt, og en merkelig følelse. Jeg elsket følelsen jeg fikk av komplimentene jeg fikk fra han andre, og måten han så meg på. Akkurat som en nyforelsket. Jeg får kriblinger inni meg hver gang jeg ser han, og det forvirrer meg..

Jeg er nok ikke flørtete av natur (men jeg tror jeg kan sjarmere ganske lett), men jeg kan være ærlig og si at jeg ikke har vært flink til å avvise denne gutten. Kanskje jeg har sendt blandede signaler..? Siden jeg smiler, ler og er med på klemmingen..

Jeg kan i hvertfall aldri prate med noen om dette, jeg vet det ville såret kjæresten min utrolig mye! Og det fortjener han ikke.. Det letteste ville vel være å prøve å unngå denne andre gutten, noe jeg egentlig ikke har lyst til, men jeg ser at det kanskje kan føre til at jeg etter hvert glemmer han.

Eller så får jeg krysse fingrene for at han får seg en kjæreste snart, så jeg liksom vet at han har noen andre å tenke på og kanskje har glemt meg..

Han er verdensbeste kjæreste, - og .... jeg tror at det blir ikke samme hvis du går fra han. Det er ikke alltid lett å finne en som er riktig for deg, - men jeg tenker her og nå....

du nevnte komplimanger og spenning, - kanskje dere trenger litt spenning i forholdet deres? Du kan snakke med kjæresten din at du savner komplimang, - men når han gutten gir deg, - kan du føle deg heldig at din verdens beste kjæreste har en vakker kvinne!

Dere kan prøve å snakke sammen, - om å gjøre noe spennende, litt krydder i forholdet deres? Reise? Kjøpe frekk sexy undertøy?

Nakenbading i måneskinnet og flere ting som kan kanskje føre dere nærmere hverandre? hmm... han gutten som du ble betatt, skjer noen ganger i livet. Ikke vis interesse!