Er det mulig å miste medlidenheten ovenfor samboer'n?

[Gjest Gjest_teba_*]

Jeg har en aktiv kjæreste som stadig er på turer på ski, brettkjøring, og til beins. Problemet er bare at han skader seg ofte. Jeg velger å tro at dette skjer pga en kombinasjon av uforsiktighet og uflaks. I tillegg til fysiske skader blir han fort sliten, og har perioder hvor han er mye psykisk sliten.

Jeg kjenner at jeg nå er så lei av at det alltid skal være noe galt med han. Er jo fryktelig glad i han, og vil være der for han når han ikke har det helt bra, men det er jo nesten alltid noe jo. Er det ikke det ene, så er det det andre. Han sier jeg ikke er så flink til å vise medlidenhet med han, og det stemmer nok, men nå har vi vært sammen i 4,5 år, og det er så kjipt at det alltid skal være noe.

Er jeg et dårlig menneske som ikke klarer å synes så synd på han hele tiden? Hva kan jeg evt. gjøre for å klare å forstå han bedre?

[LitaPia]

hehehe, er nesten som at min sambo skulle skrevet dette Jeg er nemlig veldig aktiv og elsker fart og spenning! etter to år sammen har jeg knekt et bein, hjernerystelse,kuttet meg i en finger og to ganger forstuet en arm/fot. Han har heldigvis ikke mistet medlidenheten ennå

Du trenger da ikke å forstå han, du trenger bare å vise ham omsorg

[*appifany*]

Litt omsort pr. gang Høres ut som en bra oppskrift Neida.

Kan det være at du har mistet litt følelser, eller er det for at du selv føler at du mister deg selv i hanss oppmerksomhet? Jeg vet ikke? men det jeg faktisk vet er at uansett hvor mange ganger sambo skader seg, så er jeg der for å trøste litt.

Allikevel, han "forlanger" ikke trøst heller da...

[Gjest mil]

Du mangler kanskje bare "sykepleiergenet", som jeg pleier å kalle det. Hos oss er det slik at min samboer er kjempeflink å passe på meg om jeg er syk, selv når jeg bare er redusert etter en kveld på byen. Mens jeg omtrent bare ser dumt på ham om han klager over at han har vondt eller er syk.

Jeg er interessert i hvordan syk han er: Vondt? Bare gangsperre, da overlever du. Syk? Bare litt forkjøla, da overlever du. Om jeg da får høre om igjen at "Au, jeg har så vondt pga gangsperre", så klarer jeg rett og slett ikke bry meg. Et par trøstende kommentarer i starten, så får han klare seg selv...

Jeg er jo ikke noe mindre glad i ham av den grunn, vi er bare forskjellige. Vi har snakket om dette, og samboer synes heldigvis ikke det gjør noe. Det er klart jeg vil ta vare på ham om det skjer noe alvorlig, men jeg er bare ikke typen til å trøste og vise omsorg ved småskader og forkjølelser. Sånt har man mødre til.

[Hapzen]

den over der høres ut som det motsatte av meg og min mann. Han bryr seg ikke et kvekk om jeg ligger å spyr, og jeg bryr meg bare han er litt fyllasjuk, hehe. Men jeg tror ikke han er mindre glad i meg av den grunn, han bare er ikke sånn som trøster Så lenge han er snill med meg på andre måter så er jeg fornøyd, for jeg har mamman min til å synes synd på meg uansett

[Gjest teba (trådstarter)]

Jeg synes veldig synd på han når han skader seg, og prøver å ta vare på han da, men de gangene han er "frisk", så er han så sliten etter den ene turen, eller av jobb osv. Jeg føler jeg da har vist han omsorg for skaden, så når det er over så skal jeg bare "godta" at han skal ligge på sofaen, og ikke orke noe, for da er han sliten. DET synes jeg er veldig vanskelig. Føler jeg er en omsorgsfull person, men selv for meg blir det litt vel mye noen ganger.

Vi har snakket om det, og han sier at han trenger omsorg og medfølelse, og det er ikke alltid like lett når det blir så mye.

Noen gode tips for hva jeg kan gjøre da?

[Gjest b]

Du mangler kanskje bare "sykepleiergenet", som jeg pleier å kalle det. Hos oss er det slik at min samboer er kjempeflink å passe på meg om jeg er syk, selv når jeg bare er redusert etter en kveld på byen. Mens jeg omtrent bare ser dumt på ham om han klager over at han har vondt eller er syk.

Jeg er interessert i hvordan syk han er: Vondt? Bare gangsperre, da overlever du. Syk? Bare litt forkjøla, da overlever du. Om jeg da får høre om igjen at "Au, jeg har så vondt pga gangsperre", så klarer jeg rett og slett ikke bry meg. Et par trøstende kommentarer i starten, så får han klare seg selv...

Jeg er jo ikke noe mindre glad i ham av den grunn, vi er bare forskjellige. Vi har snakket om dette, og samboer synes heldigvis ikke det gjør noe. Det er klart jeg vil ta vare på ham om det skjer noe alvorlig, men jeg er bare ikke typen til å trøste og vise omsorg ved småskader og forkjølelser. Sånt har man mødre til.

Sånn er jeg også. Litt allergisk mot syting faktisk. Virker mot sin hensikt her. Kan være omsorgsfull nok på eget initiativ da

[Cata]

Jeg er interessert i hvordan syk han er: Vondt? Bare gangsperre, da overlever du. Syk? Bare litt forkjøla, da overlever du. Om jeg da får høre om igjen at "Au, jeg har så vondt pga gangsperre", så klarer jeg rett og slett ikke bry meg. Et par trøstende kommentarer i starten, så får han klare seg selv...

Nå har jeg ikke samboer, men om jeg det hadde hatt så ville jeg reagert akkurat som beskrevet her.

Er grenser for hvor mye medfølelse man skal måtte hoste opp for småpjusk som det. Men klart, hadde det vært mistanke om beinbrudd eller blindtarmbetennelse så hadde det fort endt med en "jeg ringer 113".

[Gjest Gjest_Monalisa_*]

Jeg synes veldig synd på han når han skader seg, og prøver å ta vare på han da, men de gangene han er "frisk", så er han så sliten etter den ene turen, eller av jobb osv. Jeg føler jeg da har vist han omsorg for skaden, så når det er over så skal jeg bare "godta" at han skal ligge på sofaen, og ikke orke noe, for da er han sliten. DET synes jeg er veldig vanskelig. Føler jeg er en omsorgsfull person, men selv for meg blir det litt vel mye noen ganger.

Vi har snakket om det, og han sier at han trenger omsorg og medfølelse, og det er ikke alltid like lett når det blir så mye.

Noen gode tips for hva jeg kan gjøre da?

1)Du kan ta det opp med han og be han ta mer hensyn til deg og fortelle at det ikk bare er han som er sliten.(han velger tross alt å gå turene selv) Hvor er du prioritert?

Hvis ikke noe skjer....

2) Du kan prøve å spille med samme mynt, si du er sliten, hard dag på jobb, vondt her og der. Slutt å vask klærene hans og husarbeid. Og se hvordan han behandler deg?

Unnskyld meg, men han høres ikke særlig medjørlig ut av seg.... Når det er snakk om slikkelige skader. selfølgelig trenger han deg der, og du bør gi han omsorgen han trenger. Men å syte å klage over at han er sliten etter jobb og turer han selv velger, og ikke hjelpe deg og være der for deg.. Hva er det for noe?

Et forhold dreier seg om "å gi å ta" Sånn som du skriver virker det ikke som du får stort tilbake.

Ta det opp med han!

[Gjest Gjest]

Enig med Cata. Nå mangler jeg definitivt sykepleiergener, men det er forskjell på omsorg og hjelp et voksent menneske faktisk trenger og fortjener, f eks når man har omgangssyke, feber, sørger, er handicappet pga skade, og ren medlidenhet for å være tafatt og sliten eller litt forkjøla. Et menneske som sier det trenger "omsorg og medfølelse" uten at det er en god grunn til det, hadde jeg ikke klart å ta helt alvorlig, dessverre. Særlig ikke når det er snakk om et evigvarende behov for å bli dullet med i sofaen... Det høres jo også ut som det kan bli veldig enveis, og som det er en rolle av stakkarslighet den ene prøver å spille.

Jeg viser også omsorg for samboern min når han er syk, og jeg kan godt massere ham eller la ham få fred når han er sliten, men det går noen grenser. Jeg er også omsorgsfull ovenfor barn, men de trenger heller ikke få masse respons når de overdramatiserer.

[Gjest gjestdeluxe]

Han sier jeg ikke er så flink til å vise medlidenhet med han, og det stemmer nok, men nå har vi vært sammen i 4,5 år, og det er så kjipt at det alltid skal være noe.

Er jeg et dårlig menneske som ikke klarer å synes så synd på han hele tiden? Hva kan jeg evt. gjøre for å klare å forstå han bedre?

Hvorfor skal du synes synd på ham? Holder det ikke med at du støtter og oppmuntrer? Det er vel noe en kan forvente uansett hvor mange år en har vært sammen?

-"Nei, nå har vi vært sammen i 4,5 år, så nå får det være nok støtte".