Kranglene som aldri tar slutt

[Gjest Help me......]

Jeg og kjæresten min sliter så mye at jeg tror jeg får et sammenbrudd snart. Vi krangler og krangler og krangler.

På dagen, kvelden og natten.

Vi har det helt utrolig fint når vi ikke har problemer, men så fort en diskusjon kommer opp, kan vi banne på at kranglene varer i flere dager etter på.

Dette reduserer kvaliteten på begge våre liv betraktelig. Vi får minimalt med kvalitetssøvn, jeg våkner flere gang på nettene og har mareritt. Dette følger meg i lang lang tid selv etter krangelen fordi vi egentlig ikke løser problemet, men holder kjeft for husfredens skyld.

Jeg vil prøve ordne opp i krangelen, han vil at vi skal holde kjeft (da er vi ferdig med krangelen)

Jeg sier vi må prøve å finne ut hva problemet er som utløser alle konfliktene, han mener kranglingen er problemet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er fortvilt. Det er NYTTESLØST å snakke fordi det ender opp med et helvette.

Selv om jeg beholder roen og snakker med normal stemme, så hever han stemmen og brøler og slenger dritt. Jeg er barnslig, idiot, psykopat, han er SÅÅÅ lei av meg, egoist (til og med kalt meg ludder).. u name it.

OG ja, jeg feiler selv. Jeg blir desperat av å bli påmint problemene, miste matlyst, lite søvn, ikke ha energi. Og prøver fortvilt å komme i buns med det, men istedet ender det opp med en ny krangel.

Jeg forstår faktisk at han blir lei av kranglingen han og, derav den slemme holdningen han gir meg flere dager etter en stor krangel.

Jeg prøver å vise hensyn til det, men han gir blanke i meg.(han sier han har nok med seg selv)

Som alltid, ender det opp med at jeg lar han styre showet, selv om jeg er og blir aldri så såret.

Jeg er redd for at han nå utnytter min svakhet for han og jeg gir han friheten til å gjøre akkurat som han vil, fordi jeg tilgir uansett.

Er det noen som har noen råd til meg/oss? Er det noen som har klart å løse et krangelfylt forhold eller er det dødsdømt?

Denne mannen er snart 40 år, og jeg er redd han ikke kan forandre på måten han krangler.............

[Gjest Gjest]

Jeg har det på samme måte. Han er like gammel som din. I tillegg er han voldelig..selvsagt ikke bra , men. Men vi blir alltid venner igjen. Det gjør meg på en måte litt trygg. Får håpe noen har noen gode råd!

[Gjest TS]

Jeg har det på samme måte. Han er like gammel som din. I tillegg er han voldelig..selvsagt ikke bra , men. Men vi blir alltid venner igjen. Det gjør meg på en måte litt trygg. Får håpe noen har noen gode råd!

Min har voldstendenser min og..

Kommer 1 cm opp i ansiktet mitt og brøler ganske høyt. Han har og dyttet meg så jeg har falt og kastet harde ting på meg(kasserolle).

Men det er først når han er så forbannet at han mister kontroll.. min skyld selvfølgelig..

Jeg er "bare" 25 år

[Suzy]

Om dere virkelig mener å være sammen med disse mennene vil jeg forslå å få oporfesjonell hjelp slik at dere kan "lære dere" å krangle på normale måter - slik du beskriver TS (og gjest) er ikke normalt (eller bra).

[Havbris]

Hei TS.

Dere har så opplagt havnet oppi en kranglespiral som dere ikke kommer ut av - og jeg er helt sikker på at dere vil trenge hjelp til å lære å kommunisere. Dette høres såpass heftig ut at jeg ikke tror at dere kan klare dette alene. Dere trenger hjelp til å klare å håndtere de tingene dere ikke kan bli enige om - eller forsone dere med. Og dere må få hjelp til å finne ut av hvilke underliggende konflikter/misnøye det er som ligger bak kranglene som utløses av bagateller. Jo lenger dere holder på slik - jo større sjanse er det for at det sier PANG en dag.

Du må si til ham at dere blir nødt til å søke hjelp hvis dere skal kunne klare å leve sammen. Det kan godt hende han ikke vil - i såfall kan det være en start for deg å gå alene i første omgang for å få råd om hvordan du skal få ham såpass i tale at du kan bringe temaet "parterapi" på banen.

Du kommer til å knekke nakken hvis livet ditt skal fortsette slik.

Ta kontakt med et familierådgivningskontor - og si at det er krise. For det er det jo virkelig!

[stortsettglad]

Jeg og mannen har klart å komme ut av den destruktive kranglingen som overskygger alt annet, med god hjelp av samlivskurs og familievernkontor. Vi har lært å kommunisere bedre, og dermed forsvinner mange av grunnene til at vi tidligere kranglet, samtidig som vi raskere klarer å forholde oss rolige til hverandre om vi begynner å krangle.

Familievernkontoret hjelper forresten ikke bare til der det er barn inne i bildet. Det er foreløpig bare oss to i vår lille familie, men vi fikk altså hjelp.

[Asteria]

Høres ut som et slitsomt forhold.. Hvorfor er dere sammen??

Jeg hadde et slikt forhold for noen år siden, og jeg kom meg ut av det og livet mitt ble så utrolig mye bedre.

[Gjest ts]

Høres ut som et slitsomt forhold.. Hvorfor er dere sammen??

Jeg hadde et slikt forhold for noen år siden, og jeg kom meg ut av det og livet mitt ble så utrolig mye bedre.

Jeg vet ikke lenger hvorfor han er sammen med meg etter 1 år med dette.

Våre problemer startet med problemer han hadde. Våre krangler om hans problemer, ble våre problemer.

Jeg er sammen med han fordi han fortsatt har de sidene jeg falt for og elsker. Jeg vet det er kjernen av den han er, og ikke sidene han viser under en krangel. Jeg tror jeg skal foreslå samlivsterapi eller få hjelp selv.

Jeg vet og klarer å se hva jeg gjør galt, men jeg klarer ikke kontrollere meg selv når frustrasjon blir altfor stor.

takk for svar

[Havbris]

Jeg vet ikke lenger hvorfor han er sammen med meg etter 1 år med dette.

Våre problemer startet med problemer han hadde. Våre krangler om hans problemer, ble våre problemer.

Jeg er sammen med han fordi han fortsatt har de sidene jeg falt for og elsker. Jeg vet det er kjernen av den han er, og ikke sidene han viser under en krangel. Jeg tror jeg skal foreslå samlivsterapi eller få hjelp selv.

Jeg vet og klarer å se hva jeg gjør galt, men jeg klarer ikke kontrollere meg selv når frustrasjon blir altfor stor.

takk for svar

Jeg synes du skal satse på samlivsterapi - ikke bare hjelp for din egen del. Det å klare å håndtere uenigheter er noe dere må være sammen om å lære - selv om du sier at du ser hvor skoen trykker hos deg. Det hjelper ikke forholdet som sådan at du får hjelp alene - med mindre du sliter med såpass personlige ting at du mener det påvirker dere. Men det virker jo ikke slik.

Krangler får frem det verste i oss - og du sier jo at dere har det så bra når dere ikke krangler. Dette er det verdt å gjøre en innsats for - det er mange som har vært på villspor - slik som dere - og kommet seg inn i løypa igjen med litt hjelp.

Når dere har klart å finne igjen sporet vil dere oppleve at det å finne igjen kjærligheten - er verdt litt slit.

[Snasen]

Hvis min mann hadde sagt slik, hadde jeg ikke nølt med å kaste han ut.

Har ved en tidligere krangel kastet ut sambo også, og han har ikke kalt meg ludder eller annet.

Jeg syns grensa går når man f.eks ber om at man kan legge diskusjonen på is en stund, hvor den ene parten enten ikke evner å forstå det, eller ikke klarer, eller ikke vil.

Blir man da så desperat og sliten, så ja, da skal en av partene ut, hvis de ikke klarer å la være å mase (jeg regner det nesten som sjikane hvis man ikke holder kjeft hvis den ene vil ha pause).

Så, hvorfor er ikke din pælmet ut til helvette og tilbake igjen, for lengst?

Du sier du på en måte kuer deg for han, men du vil bare bli tråkka lengre og lengre ned i søla jo mer du tillater slikt.

han må da søren meg ta ansvar for sine egne handlinger...??

Det beste er sikkert samlivsterapi og alt dette, men å være fra hverandre en stund tror jeg og kan være sunt.

Endret 5. mars 2010 av Snasen

[Gjest ts]

Hadde det bare vært så enkelt....

Jeg sliter med meg selv og oss. Som nevnt sover jeg lite, gått ned sikkert 10 kilo, mistet mye av omgangskretsen min, osvosv.......

Det er foregått over lang tid og føler jeg allerede har fått en knekk.. JEG ser rett og slett ikke veien ut.. Håper kranglingen tar slutt og alt faller på stell av seg selv. Gjerne naivt, men det for min del er den enkleste utveien

[Gjest Gjest_Helga_*]

Hadde det bare vært så enkelt....

Jeg sliter med meg selv og oss. Som nevnt sover jeg lite, gått ned sikkert 10 kilo, mistet mye av omgangskretsen min, osvosv.......

Det er foregått over lang tid og føler jeg allerede har fått en knekk.. JEG ser rett og slett ikke veien ut.. Håper kranglingen tar slutt og alt faller på stell av seg selv. Gjerne naivt, men det for min del er den enkleste utveien

Veldig naivt, ja.. men også menneskelig når man er sliten og opprørt. Å se de langsiktige ødeleggelsene disse kranglene har på dere begge, er vel umulig for deg akkurat nå. Du har vel knapt krefter til å se ut neste uke.

Manglende kommunikasjon i et forhold er drepen, fordi et forhold nettopp baserer seg på kommunikasjon. Dere gjør skade på hverandre med disse voldsomme kranglene, og slik jeg ser det (ut fra det du beskriver) har du 4 valg.

1. Fortsett på samme måte og dere vil psyke hverandre ned og gjør hverandres liv verre og verre

2. Gjør alt du kan for å unngå krangler og utslett dermed deg selv og ditt eget selvbilde

3. Bestem dere for å få hjelp utenfra og få en viss mulighet til å redde forholdet

4. pakk snippesken og dra. Jobb med deg selv og ettervirkningene og kom på fote igjen.

Bare du kan ta valget. Gjør uansett hvile til din førsteprioritet. Ønsker deg masse lykke til!

Helga

[Hapzen]

For litt over ett år siden var jeg inne i et slikt krangleforhold. Det holdt på i 6 mnd og jeg gikk ned 12 kg. Så tok jeg opp igjennom kontakten med daværende x-besteveninne. Hun gjorde meg i stand til å se situasjonen utenfra og jeg flyttet. Ikke mer enn TRE uker senere var jeg lykkelig igjen!!! Hun er nå besteveninnen min igjen, og jeg har truffet en ny mann som er kjempeflink å kommunisere.

Eneste grunnen til at jeg skriver dette er fordi du må ikke tro at livet ditt faller sammen om du bestemmer deg for å gjøre slutt på forholdet. Mitt liv har aldri vært så bra som i dag, og jeg er utrolig glad jeg ikke ga mer av min innsats i det forholdet, for det var tydeligvis dødt!

[Gjest Gjest]

http://www.krisesenter.com/innlegg/kan_hun_ikke_bare.html

Flere her inne burde lese denne og pakke veska si før de blir den kvinnen.

[Gjest Gjest_Heidi_*]

Akkurat slik oppførte kjæresten min seg mot meg! Jeg holdt ut, men hadde det fælt, fordi jeg trodde han kunne endre seg til den han en gang var. Det endte med at han dumpet meg skikkelig, og JEG satt igjen med kjærlighetssorgen som varte og rakk. Til slutt ble jeg bitter for at jeg ikke kom ham i forkjøpet og dumpet han. Men det går over!! DUMP HAN og lev ditt eget liv uavhengig av en idiotisk mann som ikke vet å behandle deg godt.

[amyrlinn]

Om dere virkelig mener å være sammen med disse mennene vil jeg forslå å få oporfesjonell hjelp slik at dere kan "lære dere" å krangle på normale måter - slik du beskriver TS (og gjest) er ikke normalt (eller bra).

må nok si meg enig i denne jeg. absolutt ikke noe bra når de blir voldelige! det bør ringe en alarmklokke da.

Noen blir rett og slett så sint/provosert osv at de ikke klarer beherske seg. Da er det jo kanskje greit å få hjelp for å se om det virker. bedre det enn at det fortsette sånn.