LitaPia Skrevet 5. mars 2010 #1 Skrevet 5. mars 2010 Jeg har et spørsmål til alle dere som har barn, hvordan innvirket det på forholdet mellom deg og din kjære? Grunnen til at jeg spør er at jeg om min kjære prøver å få barn nå, og jeg er spendt på hva det vil gjøre med forholdet når babyen kommer. Jeg tror det vil gå bra med oss, men jeg har aldri vært i en slik situasjon så det blir nytt for både meg og sambo.
Gjest jentasi Skrevet 5. mars 2010 #2 Skrevet 5. mars 2010 Oooooh, så spennende da Det er sant som du sier at det blir mye nytt for dere begge. Jeg har to barn selv, og de er det største som har skjedd meg Vit at det er ingen dans på roser å få barn, selvom mesteparten av tida er kos. Hvis forholdet skranter litt er det greit å ordne opp i det FØR dere prøver, for når babyen kommer blir det lite søvn og da kan det minst problemet bli stoooort. :slåss: Min mann og jeg har vært veldig heldige som har hatt foreldre i nærheten til å sitte barnevakt (når de blir større selvsagt) Det er veldig viktig å ikke bare være mamma og paapa, men ta en kveld eller helg å BARE være kjærester. En annen ting jeg vil råde deg til er å la pappa'n også få lov til å prøve seg. Den første tida er jo babyen avhengig av mamman, men husk pappan også da, la han få og prøve seg han også, dere er jo to om dette Jeg ønsker deg de beste lykke til
LitaPia Skrevet 5. mars 2010 Forfatter #3 Skrevet 5. mars 2010 Oooooh, så spennende da Det er sant som du sier at det blir mye nytt for dere begge. Jeg har to barn selv, og de er det største som har skjedd meg Vit at det er ingen dans på roser å få barn, selvom mesteparten av tida er kos. Hvis forholdet skranter litt er det greit å ordne opp i det FØR dere prøver, for når babyen kommer blir det lite søvn og da kan det minst problemet bli stoooort. :slåss: Min mann og jeg har vært veldig heldige som har hatt foreldre i nærheten til å sitte barnevakt (når de blir større selvsagt) Det er veldig viktig å ikke bare være mamma og paapa, men ta en kveld eller helg å BARE være kjærester. En annen ting jeg vil råde deg til er å la pappa'n også få lov til å prøve seg. Den første tida er jo babyen avhengig av mamman, men husk pappan også da, la han få og prøve seg han også, dere er jo to om dette Jeg ønsker deg de beste lykke til Takk for svar Vi har hatt noen småproblemer,men alle di er løst for lenge siden. Vi krangler ikke spesielt mye, kan bli noen diskusjoner avogtil som alle par har, men vi er flinke til å snakke om det å løse det der og da. Jeg er så heldig å ha en stødig mann som er en veldig god problemløser(som klarer å være litt mer diplomat enn meg) :rødme: Vi har all familien vår på begge sidene i umiddelbar nærhet, så vi har mange som stiller opp som barnevakt innimellom Er det noen andre som har erfaringer å dele?
~white lady~ Skrevet 5. mars 2010 #4 Skrevet 5. mars 2010 Vi ble mindre kjærester og mer foreldre. Sexlivet dabbet av (jeg mista interessen, fikk mye nærhet gjennom ungen) og mange harde ord har blitt kastet frem og tilbake mellom oss fordi vi har vært slitne. Men når vi setter oss ned på kveldene og han gir meg massasje eller vi bare sitter og småprater, så merker jeg at kjærligheten til hverandre er der, den er bare blitt mindre tydelig fordi kjærligheten til ungen vår er så mye større... Jeg vet ikke hvordan det blir når ungen vår blir større og etterhvert voksen, men håper jeg og sambo kan finne mer tilbake til hverandre da. Det som har vært viktig hele veien er at vi alltid har vært venner, vi var også sammen i flere år før vi fikk unge og fordi vi kjenner hverandre og stoler på hverandre så vet vi begge at forholdet ikke ryker bare fordi en av oss har en dårlig dag. "I gode og onde dager...."
Kosejenta Skrevet 6. mars 2010 #5 Skrevet 6. mars 2010 I begynnelsen var vi begge oppslukta av babyen og alle forandringene, men vi hadde pratet veldig om det å sette av tid til å være kjærester, ikke bare mamma og pappa på forhånd. Sexlivet blomstret vel ikke de første årene :rødme: Siden det er under 18mnd mellom ungene ble det veldig hektisk og lite søvn i perioder, slik at det ikke var like lett. I helgene spiste vi som regel etter at ungene var i seng, nettopp for å kunne kose oss som kjærester og nyte litt mer voksenmat he he...(samboeren min er nemlig er veldig flink hobbykokk ) Nå som de er større har vi avtale om at en gang i halvåret skal vi to reise bort, evn sette bort ungene en helg slik at vi kan nyte hverandre sammen, leve litt som kjærester og lade batteriene. Vi har ikke hatt spesielt dyre turer/reiser, poenget er jo at vi skal være sammen.
Gjest nobilian Skrevet 6. mars 2010 #6 Skrevet 6. mars 2010 Jeg har et spørsmål til alle dere som har barn, hvordan innvirket det på forholdet mellom deg og din kjære? Grunnen til at jeg spør er at jeg om min kjære prøver å få barn nå, og jeg er spendt på hva det vil gjøre med forholdet når babyen kommer. Jeg tror det vil gå bra med oss, men jeg har aldri vært i en slik situasjon så det blir nytt for både meg og sambo. *** For egen del og fort fortalt: Det har vært tungt og til tider tøft - men nå er det bedre enn noengang (har to barn på ét og to år).
Gjest Gjest Skrevet 6. mars 2010 #7 Skrevet 6. mars 2010 Bekymringene... ååååå de bekymringene. *sukker* Det er en ting du like gjerne kan venne deg til, og det er bekymringer og dårlig samvittighet. De som greier å stole hundre prosent på sine egne avgjørelse, OGSÅ etter at de er tatt. De har det mye bedre med seg selv og sine barn enn andre. *hellig overbevist* Og så er det viktig med raushet ovenfor partneren, selv om man selv er så trøtt at øksemord synes som en helt grei løsning på alle problemer. (Veien til helvete er brolagt med nidkjær rettferdighetssans.) Fint med familie som stiller opp, men vær flink å sette grenser for dem! Hvor mange svigermorhistorier skal man lese før det går opp for en at det ER noe i de historiene? *klok av skade* (gjelder og egen familie) Ikke bruk penger på alt mulig av fancy utstyr. Små barn koster ikke mye. De pengene du sparer her kommer godt med til fjortisen. *blakk* Ikke vær så streng med deg selv når du ikke lever opp til egen standard. Lykke til med alt sammen!
Havbris Skrevet 6. mars 2010 #8 Skrevet 6. mars 2010 Bekymringene... ååååå de bekymringene. *sukker* Det er en ting du like gjerne kan venne deg til, og det er bekymringer og dårlig samvittighet. De som greier å stole hundre prosent på sine egne avgjørelse, OGSÅ etter at de er tatt. De har det mye bedre med seg selv og sine barn enn andre. *hellig overbevist* Og så er det viktig med raushet ovenfor partneren, selv om man selv er så trøtt at øksemord synes som en helt grei løsning på alle problemer. (Veien til helvete er brolagt med nidkjær rettferdighetssans.) Fint med familie som stiller opp, men vær flink å sette grenser for dem! Hvor mange svigermorhistorier skal man lese før det går opp for en at det ER noe i de historiene? *klok av skade* (gjelder og egen familie) Ikke bruk penger på alt mulig av fancy utstyr. Små barn koster ikke mye. De pengene du sparer her kommer godt med til fjortisen. *blakk* Ikke vær så streng med deg selv når du ikke lever opp til egen standard. Lykke til med alt sammen! Dette var en herlig og sann oppskrift!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå