Er jeg urimelig?

[Gjest Gjest]

En jeg dater sier h*n har mye å gjøre fortiden, og jeg føler vi treffes og snakkes nå H*N har tid..

Dette gidder jeg ikke, og mener h*n ikke er nok interesert!

Flere som har vært i samme situasjon???

Er jeg urimelig fordi jeg ikke "venter" på h*n?Har dårlig magefølelse...

i tillegg vil jeg ha en kjæreste som har litt tid, og som ikke bruker all sin tid på hobbyen. i det minste eller tar kontakt uansett om h*n har travle tider.. hadde hvertfall jeg gjort, det har nok mer med interessen å gjøre

[Gjest Gjest_gjest_*]

vært i samme situasjon ja...

[Gjest Gjest_ester_*]

Jada, opplevd både dette og det motsatte. Og hvis man er i tvil, ja så er det tvil rundt det meste. Og hvis det skurrer og du har dårlig magefølelse, ja da ville jeg tenkt meg grundig om.

Har opplevd at en fyr jeg var sammen med i mange, mange år sa at "du kan alltid ringe meg, vet du"- og da hadde han flere kunder i kø på telefonen. Han ville altså heller snakke med meg enn kunder i sitt eget firma. Han sa ikke engang "vi snakkes senere".

For meg var det en god indikator på at fyren var interessert, og det var han. Bare som et eksempel på at slik skal det være.

[aline]

Jeg lar ikke kunder eller kollegaer sitte i vent på meg på telefonen når jeg ER på jobb, uansett hvor interessert jeg er i en kjæreste, og ville ha bedt en kjæreste som ringte meg på jobben om å snakkes senere dersom det kom noe jobbmessig mens vi pratet.

Jeg ville faktisk sett på det som NEGATIVT dersom han ikke gjorde det samme. Det er en ting å være interessert, men man bør likevel vise at man klarer å være profesjonell og gjøre en like god jobb når man har kjæreste som når man ikke har det.

Og, jeg kunne nok også i perioder vært såpass opptatt med hobbyer (lidenskapen min) at om det bare var for en periode, så måtte en date hatt tålmodighet uansett om jeg forgudet ham eller ikke. Dette er ikke pga manglende interesse, men fordi man føler forpliktelser til ting eller mennesker som allerede har vært i livet ens fra før og som kommer til å fortsette å være der dersom daten ikke blir noe av.

i perioder kan det være opp til en, fordi den har mye akkurat da, og en annen periode er det opp til den andre.

men om man ikke selv er slik, så er det noe i at like barn leker best. Er man veldig aktiv, er det lurt å finne noen som enten synes dette er ett pluss, eller som er like aktiv selv.

Og er man ikke like aktiv, kan det være greit å finne en som matcher den veien også.

føles det feil, så kan du ha rett i at det er feil, for deg!

[Gjest Gjest]

Jeg lar ikke kunder eller kollegaer sitte i vent på meg på telefonen når jeg ER på jobb, uansett hvor interessert jeg er i en kjæreste, og ville ha bedt en kjæreste som ringte meg på jobben om å snakkes senere dersom det kom noe jobbmessig mens vi pratet.

Jeg ville faktisk sett på det som NEGATIVT dersom han ikke gjorde det samme. Det er en ting å være interessert, men man bør likevel vise at man klarer å være profesjonell og gjøre en like god jobb når man har kjæreste som når man ikke har det.

Og, jeg kunne nok også i perioder vært såpass opptatt med hobbyer (lidenskapen min) at om det bare var for en periode, så måtte en date hatt tålmodighet uansett om jeg forgudet ham eller ikke. Dette er ikke pga manglende interesse, men fordi man føler forpliktelser til ting eller mennesker som allerede har vært i livet ens fra før og som kommer til å fortsette å være der dersom daten ikke blir noe av.

i perioder kan det være opp til en, fordi den har mye akkurat da, og en annen periode er det opp til den andre.

men om man ikke selv er slik, så er det noe i at like barn leker best. Er man veldig aktiv, er det lurt å finne noen som enten synes dette er ett pluss, eller som er like aktiv selv.

Og er man ikke like aktiv, kan det være greit å finne en som matcher den veien også.

føles det feil, så kan du ha rett i at det er feil, for deg!

Jadda, jadda.

Jeg er selv veldig aktiv- trener 5 ganger i uka, har full jobb og er alene med to barn. Likevel klarer jeg å skvise inn tid til en jeg liker, og klarer jeg det ikke, så vil jeg vise interesse på andre måter, som for eks en hyggelig sms.

Når vedkommende da ikke følger opp på den ene eller den andre måten, så er vel ikke interessen den helt store.

Og foresten, tviler på at gjesten over her syntes det var så fantastisk at typen snakket i tlf med henne når det var kunder- det var vel heller et bilde på det at hun også faktisk var viktig for han. Trenger jo ikke å snu og vende på alt heller dah.

[Gjest Gjest]

Kanskje han (jeg kaller det en han, for h*n er plagsomt) er slik som meg, som liker å ta ting sakte og ikke har behov for å bruke all fritid på sin interesse/kjære?

Jeg er stupforelsket nå, men møter min nyvunne kjærlighet 1-2 ganger i uka. Det er kanskje litt i underkant selv for meg, men når man har mye å gjøre, har et par venner man er en del med og i tillegg har behov for veldig mye alenetid for å lade opp så blir det fort slik.

Noen har stort overskudd til å være aktiv og sosial hele tiden, imens andre trenger å hvile ut etter jobben og lade opp til eventuelle møter. I begynnelsen av et forhold så er det også litt anstrengende å date, man har lyst å være "perfekt" og det krever en del energi. Jeg henger mer med en kjæreste når vi blir tryggere på hverandre, for da kan jeg klemme han inn mellom jobb og trening selv om jeg er sliten da. Når jeg dater så vil jeg helst gjøre det en dag jeg har god tid og er i mitt ess.

[Gjest Gjest_ester_*]

Jeg ville faktisk sett på det som NEGATIVT dersom han ikke gjorde det samme. Det er en ting å være interessert, men man bør likevel vise at man klarer å være profesjonell og gjøre en like god jobb når man har kjæreste som når man ikke har det.

Poenget mitt var ikke om han var profesjonell eller ikke, men at JEG følte meg skikkelig prioritert. Og jeg var overhode ikke i tvil om at han ville ha kontakt med meg. DET var poenget.

(forøvrig er han den mest profesjonelle jeg noen gang har møtt, men det er en helt annen sak).

[Gjest brutal_mann]

Om vedkommende ikke har tid til deg så kan du bare glemme noe forhold.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg igjen.

Noe som irriterer meg er når gutten jeg er interessert i ikke vil priotere meg og som aldri har tid. Jeg tenker som så; "man har tid til det man har lyst til". Er jeg virkelig interessert i noen så blir de første prio. hos meg. Se for deg selv; selv om det er travelt på jobb så får man skrevet en sms i pausen om man vil. Man kan droppe andre opprinnelige planer osv. Mener ikke det er sunt å slippe alt man har i hendene, selv om jeg har en tendens til å gjøre det selv, men man får tid til det man vil! Og hvis det virkelig ikke er tid, så bør man gi oppmerksomhet på en annnen måte. F.eks ringe, sende en søt sms osv.

Å vente på noen og føle man blir holdt på gress er nedverdigende og lite hyggelig. Kanskje er det verd det? Jeg er usikker og blir bestandig det når jeg er i situasjonen. Man bør ikke gi opp for fort, men heller ikke la han holde deg på vent for evig.

Du er ikke urimelig om du dropper han pga dette, men selv hadde jeg neppe klart gi slipp på han så "lett" (men jeg klamrer meg etter halmstrå for ofte, så er neppe et godt eksempel)

[Marabou]

Har dårlig magefølelse...

i tillegg vil jeg ha en kjæreste som har litt tid, og som ikke bruker all sin tid på hobbyen. i det minste eller tar kontakt uansett om h*n har travle tider..

Her svarer du vel egentlig selv på spørsmålet ditt. Du er klar på hva du ønsker i en kjæreste, så da burde du gå for en som oppfyller dette.

Og magefølelser skal man ikke undervurdere.

[Gjest TS]

Tusen takk for mange fine svar:)

datingen er nok desverre over for meg...

jeg prøvde å ta litt kontakt "for siste gang", og se hvor jeg hadde ham. han svarer nesten ikke og da tar jeg det som et hint. svare kan man gjøre uansett syns jeg. men noen gutter er jo dårlig på sms, men alikevel...

han skal hvertfall ikke tro jeg sitter og venter på han, selvom dette har skjedd gjennom hele datingen. nå er det nok, og det kommer han til å se den dagen han har "tid"...

selvtilliten daler, føler meg bare litt nedenfor, og dum