Hvordan avviser dere seksuelle initiativ?

[Gjest Mann, 39]

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 30 åra som har vært sammen med samme kvinne siden jeg var 20.

Det har vanligivs vært jeg som har tatt initiativet til sex. Hun er en god sexpartner, så jeg klager ikke ;-). Imidlertid slår det meg at jeg har blitt avvist temmelig ofte. Hun har aldri blitt avvist av meg. Det har fått meg til å tenke hvordan dette må oppleves for damer.

Jeg tipper at mange av dere damer må avvise menn som vil ha sex(?) Hvordan gjør dere det, dersom dere får et temmelig direkte spørsmål om det? Hva sier dere, om noe, eller er det bare kropssspråk som brukes osv osv?

Dessuten, hva føler dere når dere avviser. Gjør det noe med dere følelsesmessig? Påvirker det relasjonen til deres kjære?

Mann, 39

[Gjest Gjest]

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 30 åra som har vært sammen med samme kvinne siden jeg var 20.

Det har vanligivs vært jeg som har tatt initiativet til sex. Hun er en god sexpartner, så jeg klager ikke ;-). Imidlertid slår det meg at jeg har blitt avvist temmelig ofte. Hun har aldri blitt avvist av meg. Det har fått meg til å tenke hvordan dette må oppleves for damer.

Jeg tipper at mange av dere damer må avvise menn som vil ha sex(?) Hvordan gjør dere det, dersom dere får et temmelig direkte spørsmål om det? Hva sier dere, om noe, eller er det bare kropssspråk som brukes osv osv?

Dessuten, hva føler dere når dere avviser. Gjør det noe med dere følelsesmessig? Påvirker det relasjonen til deres kjære?

Mann, 39

Huff, dette synes jeg er så vanskelig. Vil ikke såre han og sier som oftest ikke noe, selv om jeg egentlig hverken har lyst eller orker.Men av og til må man jo bare si det...han har alltid respektert meg. Skulle vel bare mangle. I ytterste konsekvens kaster jeg han ut også - vi bor ikke sammen. Men jeg er selvfølgelig like glad i han for det.

Og jeg får alltid orgasme uansett.

[Tallika]

siden jeg er gravid, frister ikke sex like mye, så i det siste har jeg selvsagt hatt mye mindre lyst på sex og har avvist han myyye mer.

syns det verste er når man ikke er gravid men da avviser jeg også sjeldent.

jeg syns det er ekkelt å sitte igjen med en følelse av å være "luremus" (hvis jeg har klina en stund med han først), eller kjedelig. men trøster meg med at jeg tar initiativet også. og er redd for å såre han.

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke avvist min mann mer en et par ganger i året kanskje. Og ettersom han forøvrig er glad i å kose så stopper ham bare ved å si noe sånt som "jeg er så innmari trøtt pus... kan vi bare la det bli med kosen..?" Og så er saken grei.

Han avviser meg langt oftere faktisk! Men ikke bevisst, han bare er så trøtt at han slukner på tre sekunder. (Gud jeg skulle ønske jeg hadde den evnen altså! Ligger halve natta og sliter med å sovne)

Forøvrig er vi enig på det jevne.

[Paine]

Endret 29. mars 2010 av Paine

[Gjest Rattata]

Avviser veldig sjelden min samboer. De få gangene jeg har gjort det, så har jeg bare sagt at jeg er sliten og trøtt og klarer ikke nå.

Han avviser meg med å si det samme

Ingen av oss blir fornærmet av den grunn ihvertfall, kommunikasjonen vår er veldig bra.

[LitaPia]

Det har hendt at jeg har avvist min kjære, men da har det vært en god grunn, at jeg har vært syk eller bare forferdelig sliten. Men bruker å gi en hjelpende hånd eller noen skitne ord i øret om han tar saken i egne hender

Føler at jeg ikke bare kan avvise ham når han har lyst, men avogtil har jeg bare ikke lyst/er syk/forferdelig sliten.

Har hendt en skjelden gang at han har avvist meg også, og jeg vet jo hvor frustrerende dèt er for meg, så prøver å la være å gjøre det mot ham

[Gjest b]

Aldri avvist selv, men har vært i et langt forhold hvor jeg stadig ble avvist, og dette preger meg ennå. Så vet hvordan du har det. Så dette gjelder begge kjønn.

[Gjest Mann, 39]

Jeg avviser vel et par ganger i uken, kommer litt an på. Men nå skal det sies at kjæresten min er kåt sikkert fem ganger om dagen også da Har slitt en del med lysten noen måneder nå, så da har blitt mye avvisning. Heldigvis er kjæresten min veldig forståelsesfull, og tar seg ikke nær av det. Ser jeg han er skikkelig kåt, pleier jeg å suge han, og bruker da lang tid for å lette litt på samvittigheten min

Hvordan jeg avviser er litt forskjellig, men noen ganger stopper jeg "leken" ganske tidlig, andre ganger sier jeg ifra, så det varierer litt. Er det lenge siden vi har hatt sex, fullfører jeg samleiet, men ber han bruke glidemiddel. Tror han skjønner tegningen, for da er han ganske rask.

Høres ut som om dere får dette greit til :-).

Jeg tror jo at i et trygt forhold så kan dette være ganske uproblematisk. For min egen del opplevde jeg det å bli avvist ofte som tøft i perioder der forholdet ikke var bra. Dette skyldtes sikkert at jeg da følte at avvisningen var mer "grunnleggende" av meg som person og som kjæreste.

Mann, 39

[Kosteskaft]

Avviser veldig sjelden min samboer. De få gangene jeg har gjort det, så har jeg bare sagt at jeg er sliten og trøtt og klarer ikke nå.

Han avviser meg med å si det samme

Ingen av oss blir fornærmet av den grunn ihvertfall, kommunikasjonen vår er veldig bra.

Sånn her også! Hvis vi en periode med lite sexlyst blir "bekymret" så sier vi ifra til hverandre. Som regel den med lite/mindre lyst som bekymrer seg om den andre blir såret eller noe. Men den som blir avvist, synes jo det er helt ok. Sånn er det bare!

[Gjest Gjest]

Kjæresten min har mye mindre sexlyst enn meg, så her er det alltid han som avviser (når han en sjelden gang prøver seg klarer jeg bare ikke å si nei uansett hvor sliten jeg er eller hvor dårlig timing det er, for jeg vet at da blir det iallefall ikke sex igjen på ihvertfall en uke)...

Hvordan han gjør det; hvis han føler at jeg legger opp til sex og det ikke er leggetid; vrir seg unna etter noen kyss og kommer på noe veldig viktig han må gjøre. Sengetid; han sovner så fort han treffer senga, så da er den saken klar.

[Karry]

Høres ut som om dere får dette greit til :-).

Jeg tror jo at i et trygt forhold så kan dette være ganske uproblematisk. For min egen del opplevde jeg det å bli avvist ofte som tøft i perioder der forholdet ikke var bra. Dette skyldtes sikkert at jeg da følte at avvisningen var mer "grunnleggende" av meg som person og som kjæreste.

Mann, 39

Det er akkurat det. Og det er en utrolig ubehagelig situasjon, også for den som avviser. Jeg var den som avviste og gikk til slutt ut av ekteskapet. For meg var det ekteskapet som sådann som ikke funket for meg, og jeg mistet rett og slett all lyst. Jeg prøvde i det lengste, men kunne rett og slett ikke skru på lysten. Det var på en måte ikke noe igjen av selve kjæresteforholdet. Vi gjorde sjelden noe sammen, prioriterte ikke hverandre, la igjen energien på alt annet utenfor oss selv.

Så jeg tenker som en annen her sa at dersom forholdet ellers er grunnleggende trygt, så er ikke ulik sexlyst og avvising et problem. For da har man kanskje også andre kanaler for å "connecte" og gi hverandre nærhet. Når sex blir et problem så ligger kilden et helt annet sted tenker jeg, med mindre man fra naturens side har en komplett forskjellig rytme.

Å avvise under trygge forhold av og til, blir da uproblematisk og kan sies på en enkel og uanstrengt måte. Det er når det er ukomfortabelt at avvisning blir lite hyggelig.

[FantasDick]

Når samboeren min foreslår sex og jeg ikke er interessert, sier jeg bare "nei, jeg har ikke lyst". "Okei" sier han, da, så er vi ferdig med det. Når fremmede menn forslår sex og jeg ikke er interessert, sier jeg bare "nei, takk.". Om de spør en gang til, går jeg vekk.

Jeg blir ikke avvist så ofte, men det har jo selvsagt skjedd. Jeg er fæl til å prøve meg på samboeren kjempetidlig på morgenen, eller sent på kvelden, når han allerede sover eller er på tur i seng - og jeg vet at han ikke er særlig lysten på disse tidspunktene, da får jeg ofte et "jeg gidder ikke". "Neivel.".

Endret 5. mars 2010 av Zaphireh

[Suzy]

Jeg avviser stort sett aldri faktisk. Helt sant.

De gangene jeg sier nei så mener han det som regel ikke så alvorlig når han foreslår noe hanky panky, som for eksempel når han er rimelig god og full. Han vet jeg ikke syns det er så stas med sånen evighetsopplegg som det gjerne blir da og da hender det han prøver seg veldig for å erte meg

Og av og til er det jeg som foreslår og egentlig vet han ikek orker og bare legge an litt på spøk og litt fordi jeg kunen hatt lyst selvsagt.

Å avvise får meg ikke til å føle meg på noe spesielt vis. Det er helt ok å si nei av og til og jeg unner ham det samme. Hadde vært en veldig skjevfordeling i lysten hadde det nok vært annerledes. Eksen min avviste meg veldig seksuelt og vi hadde et par episoder der jeg ble virkelig opprørt av det. Jeg mistet helt troen på meg selv og ble ekstremt frustert og lei meg av de stadige avvisningene.

[Sarah_83]

Hei,

Jeg er en mann i slutten av 30 åra som har vært sammen med samme kvinne siden jeg var 20.

Det har vanligivs vært jeg som har tatt initiativet til sex. Hun er en god sexpartner, så jeg klager ikke ;-). Imidlertid slår det meg at jeg har blitt avvist temmelig ofte. Hun har aldri blitt avvist av meg. Det har fått meg til å tenke hvordan dette må oppleves for damer.

Jeg tipper at mange av dere damer må avvise menn som vil ha sex(?) Hvordan gjør dere det, dersom dere får et temmelig direkte spørsmål om det? Hva sier dere, om noe, eller er det bare kropssspråk som brukes osv osv?

Dessuten, hva føler dere når dere avviser. Gjør det noe med dere følelsesmessig? Påvirker det relasjonen til deres kjære?

Mann, 39

Jeg avviser ikke mannen min. Hvis han har lyst på sex så er jeg med og omvendt. Men han prøver seg jo ikke hvis han vet jeg har vondt som omgangssyke el. Ser ingen grunn til å avvise han. Sex er jo bare digg.

[Anglofil]

Har aldri gjort det, så aner ikke. Alle kvinner er ikke like.

Mvh Yvonne

[Gjest *miffy*]

Hvis jeg avviser sier jeg at jeg ikke orker, det samme kan han gjøre. Jeg avviser nok han mer, han har et litt større behov for sex enn meg. Men jeg har alltid litt dårlig samvittighet når jeg avviser han, det må jeg innrømme.