samliv og relasjoner

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Jeg har vært gift i ca 20 år og de siste årene har mitt samliv med mannen jeg er gift med vært som et godt vennskap. Det er lite eller ikke noe passion mellom oss. For noen år siden ble jeg kontaktet av en gammel flamme fra studietiden som tok kontakt via sms. Han hadde funnet nummeret mitt selv. Vi startet en kontakt på mobil og mail som har vart helt fram til i dag.Mitt problem er at mine følelser for denne andre mannen er veldig sterke og jeg får han ikke ut av hodet mitt. Det er en sterk tiltrekkning mellom oss noe som har kommet også fram de få gangene vi har truffet hverandre. Vi er begge gift og han har aldri gitt utrykk for at han ønsker å forlate henne han bor sammen med.Har noen ganger prøvd å spørre han hva han føler eller vil men da trekker han seg unna. Jeg savner et samliv som er mer enn vennskap, men min magefølelsen sier at den nye nok ikke ønsker å forlate det han har. Har aldri stilt dette spørsmålet direkte da jeg er redd for svaret.Vet at jeg ikke vil i lang tid klare å leve det dobbelt livet jeg gjør nå.Hva mener dere, bør jeg forlate han jeg bor sammen med?Eller bør jeg avslutte kontakten med den nye? Til dere gutter: Hva kan årsaken være at han tok kontakt med meg etter så mange år ?(ca 20 år)

[Gjest Rattata]

Hei!

Jeg har vært gift i ca 20 år og de siste årene har mitt samliv med mannen jeg er gift med vært som et godt vennskap. Det er lite eller ikke noe passion mellom oss. For noen år siden ble jeg kontaktet av en gammel flamme fra studietiden som tok kontakt via sms. Han hadde funnet nummeret mitt selv. Vi startet en kontakt på mobil og mail som har vart helt fram til i dag.Mitt problem er at mine følelser for denne andre mannen er veldig sterke og jeg får han ikke ut av hodet mitt. Det er en sterk tiltrekkning mellom oss noe som har kommet også fram de få gangene vi har truffet hverandre. Vi er begge gift og han har aldri gitt utrykk for at han ønsker å forlate henne han bor sammen med.Har noen ganger prøvd å spørre han hva han føler eller vil men da trekker han seg unna. Jeg savner et samliv som er mer enn vennskap, men min magefølelsen sier at den nye nok ikke ønsker å forlate det han har. Har aldri stilt dette spørsmålet direkte da jeg er redd for svaret.Vet at jeg ikke vil i lang tid klare å leve det dobbelt livet jeg gjør nå.Hva mener dere, bør jeg forlate han jeg bor sammen med?Eller bør jeg avslutte kontakten med den nye? Til dere gutter: Hva kan årsaken være at han tok kontakt med meg etter så mange år ?(ca 20 år)

Jeg tror man kan forelske seg i andre selv om man er i et forhold. Årskane til at du vil forlate din mann er at du har en annen i sideblikket, ikke forlate han pga deres forhold...

Dere må begge ta initiativ til å opprettholde forholdet, noe som er fullt mulig "å hente inn" dersom det er blitt kjedelig.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg tatt meg en lang kveld i sofaen med min kjære og snakket med han om det.

Ofte oppsøker man bare forelskelsesfølelsen, for noen ELSKER den følelsen...

Hvis du velger å forlate han, så håper jeg du forlater han med tanke på å leve alene først!..og ikke hoppe rett i armene på en ny. Dette for din egen del..

[Gjest Syrin_Ulven]

Avslutt kontakten med gamle flammen, eller bare hold den på vennskapelig nivå. Jobb med ekteskapet ditt istede for å sikle etter ein annen gift kar.

[Gjest megvel]

Jeg tenker at du bør avslutte forholdet til han andre. Du vet at han ikke kommer til å forlate kona, og da er en fremtid med han umulig. Deretter synes jeg du skal ta en ordentlig prat med mannen din, og forsøke familierådgiving og kanskje sex og samlivsterapeut.

Du har vært gift med han i 20 år, og jeg får ikke inntrykk av at dere har andre problemer enn lidenskap.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg tenker at du bør avslutte forholdet til han andre. Du vet at han ikke kommer til å forlate kona, og da er en fremtid med han umulig. Deretter synes jeg du skal ta en ordentlig prat med mannen din, og forsøke familierådgiving og kanskje sex og samlivsterapeut.

Du har vært gift med han i 20 år, og jeg får ikke inntrykk av at dere har andre problemer enn lidenskap.

takk for fine svar,har allerede tatt det opp med han jeg er gift med. tror vi trenger allikevel hjelp utenifra.

[Havbris]

Hei TS!

Jeg ser jo at du allerede har tatt tak i dette og snakket med mannen din - det er flott. Jeg har selv vært gift med samme mann i 19 år - og har vært gjennom en samlivskrise - noe i samme gaten som det du beskriver. Har ikke lyst til å utbrodere det mer her (med mindre du oppretter en bruker, så kan jeg sende deg en PM) Men krisen ble en alvorlig rystelse i vårt forhold - og ble en påminnelse om at vårt forsømte forhold trengte oppmerksomhet...

Vi har klart oss gjennom krisen, uten hjelp utenfra, og har det bedre enn på lang tid og det er virkelig verdt jobbingen. Vi har et fellesskap som betyr veldig mye for oss begge og det ville være en stor sorg for oss begge om vi ikke hadde giddet å gjøre en skikkelig og bevisst innsats for å komme på bena igjen. Passsion tilbake - et lekent sexliv og en sterkere følelse av kjærlighet enn på veldig lenge.

Jeg regner med at det dere sliter med er helt klassiske ting som dukker opp etter å ha vært sammen så mange år. Men du - jeg har lest masse bøker om samliv og kjærlighet - og det har hjulpet meg (oss) masse.

Lykke til. Stryk han "andre" fra dagsorden. Romanser fra studietiden representerer stort sett alltid kun "forelskelse i forelskelsen" i god blanding med nostalgi og behov for passion og romantikk. Let etter det samme sammen med mannen din istedet!

[Gjest brutal_mann]

Dump mannen din. han fortjener bedre.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dump mannen din. han fortjener bedre.

Jeg har prøvd å fortelle han at kanskje det er best vi skiller lag, men han ønsker å beholde meg da han sier at jeg er en person han ikke vil miste.....