Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Liv-Eirin
Skrevet

Heisann.. Jeg har et fryktelig probelm!

Jeg er ei 16år gammel jente (snart 17), og er sammen med en fyr på 18, den 11 mars har vi vært sammen i 5 måneder. Problemet er det at jeg ikke vet om jeg vil mere. Vi krangler mye om småting, og han har ekstreme sjalusiproblemer, har mistet mange av vennene mine pga han, får ikke lov til å dra ut uten at han ringer 100 ganger, blir sur eller skal være med. Han har skulle til å slå meg en gang han var full, fordi han var sint siden det var pause. En annen gang for kort tid siden slengte han meg veggemellom osv, altså ga meg juling.

Det verste er at jeg tar han tilbake hele tiden, tilgir han osv, klarer liksom ikke gjøre det slutt.

På mange måter vil jeg, fordi jeg savner det å være singel, savner vennene mine osv, men jeg er fortsatt glad i han! De gangene vi har det bra sammen har vi det ufattelig bra!

Har prøvd flere ganger å gjøre det slutt med ham, men får så sykt dårlig samvittighet, og om jeg gjør det slutt med ham blir han sint. samt jeg har ingen uten han, blir bare sittende på hybelen å stirre i veggen!

Plis gi meg råd!

eventuelt om hvordan jeg skal gå fram om jeg skal avslutte dette.

På forhond takk!

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Si til ham at det er helt slutt og kom deg litt ut med klassekammeratene.

Det finnes ufattelig mange flotte gutter der ute, så du trenger absolutt ikke være sammen med en som ikke behandler deg bra.

Du er ung og du vil nok oppleve kjærlighetssorg før eller siden. Du vil helt sikkert også finne HAM på ett aller annet tidspunkt. Du har hele livet forann deg, men likevel bør du ikke spilde ungdomsårene dine på en voldelig, kontrollerende, sjalu type - det kan det ikke komme noe bra ut av :)

Gjest navnelapp
Skrevet

Dette er ikkje eit forhold du bør vere i. Du må skape deg eit liv åleine! Ingen skal bli slått. Du fortener det ikkje, derimot så fortener du å bli sett pris på heile tida, ikkje berre når han er i godt humør. Lykke til!

Gjest hogwash
Skrevet
Har prøvd flere ganger å gjøre det slutt med ham, men får så sykt dårlig samvittighet, og om jeg gjør det slutt med ham blir han sint. samt jeg har ingen uten han, blir bare sittende på hybelen å stirre i veggen!

Plis gi meg råd!

eventuelt om hvordan jeg skal gå fram om jeg skal avslutte dette.

På forhond takk!

Ikke godta vold. Bli kvitt ham, og helst på ett sted der du har mulighet for å komme deg unna/få hjelp hvis det "klikker" for han.

Skrevet

Jeg er sikker på at du vet hva du bør gjøre - men om du har vanskelig for å holde deg unna tenkt deg ti eller tjue år fremover i tid og se for deg hvordan du har det etter ti eller tjue år av dette her... Det burde motivere som bare rakkern.

Og om du har foreldre som du kan snakke med - be om hjelp og støtte av dem. Hadde du vært min 16 åring hadde jeg ikke blitt sint på deg, men gjerne forsvart deg med nebb og klør og all min tyngde og erfaring mot en sånn tulling. Slike gutter unner man ikke jenta si.

Jeg håper det ordner seg for deg. Du fortjener bedre :)

Skrevet

Gjør det slutt med han. Ikke pause, men slutt. Når du gjør det slutt med han, kan du regne med at det blir vanskelig en tid. Men det kommer du igjennom, skal du fortsette et forhold med han så vil du ha det dårlig over en mye lengre tid.

Gjør som Suzy sier, tenk fremover. Du trenger ikke tenke lenger enn et år heller. Da kan du enten være i et destruktivt forhold, hvor han kanskje har blitt enda verre. Eller du kan tenke tilbake på denne tiden som tøff - men noe du er ordentlig glad for at du kom deg igjennom.

Og du kan finne noen der dere har det utrolig bra, men uten at du må tåle så mye dritt.

Gjest Gjest_pia_*
Skrevet

WOW.. D er som om jeg skulle skrevet d selv! Samme skjedde med meg..

Han var sykelig sjalu.. Fikk ikke barbere meg under armene når jeg skulle på fest en gang, for da trodde han at jeg pyntet meg for andre.

Jeg prøvde mange ganger å gjøre d slutt, men han ble flyforbannet, så ble han lei seg, og sa jeg betydde aaaalt osv osv osv og presset frem noen tårer for å gi meg dårlig samvittighet.. Og dum som jeg var falt jeg for d gang på gang på gang på gang......... Vi hadde d jo såååå fantastisk når vi først hadde d bra!!! Himmelsk sex og mange latterstunder! Men han hadde sine mørke sider, og de kom fram når han ble sjalu og redd for å miste meg..

En dag jeg hadde fått nok av all kranglingen og sjalusien, sa jeg at det var slutt.. Han ble skikkelig sint, tok fra meg mobilen så jeg ikke kunne ringe noen om hjelp, slang meg i veggen og låste døren så jeg ikke kom meg ut.. Jeg hylte og skreik - nå var jeg skikkelig redd for hva han kunne gjøre. Han holdt meg fast og ristet meg hardt. Til slutt fikk jeg låst opp døren og sprang opp trappene. På øverste trappetrinn fikk han tak i meg og slang meg i bakken med et brak og da kom svigermor springende ned. Hun ble forbannet på sønnen, og kjørte meg hjem... Og d var slutten..

KOM DEG VEKK!!!!!!!! D er alt jeg har å si... Alt d gode gjør i bunn og grunn ikke opp for alt d fæle du må igjennom.. D finnes så mange bra gutter der ute! Vet d ikke alltid er en trøst å høre d, men du kommer til å skjønne d etter en måneds tid når alt er på avstand.. Be strong! Han er ikke verdt å kjempe for når du er så ung og har så mange deilige år foran deg! <3 Lykke til!

Gjest navnelapp
Skrevet

Eg tenker også at han treng å lære korleis ein handterer den ein er saman med. Eg hadde ein veldig kontrollerande kjæreste då eg var på din alder. Eg kom meg frå han til slutt, og har fått eit godt liv på alle måtar. Han lærte mykje av at han mista meg på grunn av sin eigen oppførsel. Vi har framleis kontakt, og han er lykkeleg saman med kone og to barn. Eg trur ikkje han forsto alvoret i situasjonen før han vart kasta ut.

Skrevet

Fortell det til foreldrene dine og nære venninner. Så lenge du har deres støtte, så er det enklere å gjøre det slutt med han, uten å bli sammen med han igjen. De ville jo aldri godtatt det!

Du MÅ gjøre det slutt med han! Det vil ikke bli noe bedre! Hvem trenger fiender, når man har en slik type? Skal ikke typen være en av dine beste venner? Skal du ikke ha det bra når du er sammen med han? Føle deg trygg og elsket?

Skrevet

Jeg tror grunnen til at du sier dere har det så ufattelig bra sammen når dere har det bra, er at disse episodene kommer så skjelden. Når mye er vondt i forholdet så blir de gode episodene forsterket så inn i det hinsidige.

Tenk på en hund som får godbit hver eneste gang den kommer på kommando. Den godbiten smaker ikke like godt etter en stund, som den gjør for hunden som får godbiten og en skikkelig hurramegrundt en skjelden gang. Forutsatt at begge hundene er trent likt de første månedene så vil nesten alltid hunden som bare får godbit en gang imellom være mer motivert for å komme fort. Spenningen ved å kanskje få godbit gjør at godbiten blir så mye bedre.

Jeg mener ikke å sammenligne deg med en hund, på ingen måte, men forholdet kan sammenlignes i måten det er bygget opp på.

Alt var bra i begynnelsen, ikkesant? Hadde han slått deg første gang dere var sammen så ville du gått. Han var snill og søt, og du ble glad i han. Så begynte han å holde tilbake godbiten, men passet på at det innimellom kom gode episoder, som du forsterket inne i hodet ditt, fordi de kom så skjelden.

Det vil bare bli mindre og mindre av de gode episodene, men de vil til gjengjeld smake bedre og bedre inne i ditt hode, helt til du kommer i lykkerus over at han var så snill å lot deg ta oppvasken helt uten å kritisere.

Jeg beklager at jeg kanskje overdriver. Jeg kjenner ikke deg, men sykelig sjalu, voldelig og kontrollerende når dere bare har vært sammen i fem måneder, det tyder ikke veldig godt for fremtiden.

Kom deg ut nå, ring de vennene du sier du har mistet, jeg er helt sikker på at de tar deg tilbake med åpne armer. Slå opp, slett nummeret hans, ikke se deg tilbake.

Du vil ikke ha en mann som behandler deg som en hund, vil du?

Skrevet (endret)

TS: Dette skal du ikke finne deg i.

Det er mange som lever i slike forhold som du gjør, og det som er typisk er å forsvare. "Men han er jo egentlig så snill": "han er jo så glad i meg...." "vi har det så ufattelig bra når det er bra". Fordi dere er redde for å ikke ha det lenger. Selv om disse personene sårer dere, så forsvarer dere det.

Det trenger ikke være sånn! Du kommer ikke til å klare å forandre han heller, han har veldig sterke trekk som du beskriver som ikke kan fikses på 123.

Det finnes mange knallgode gutter der ute, og jeg er veldig sikker på at du skal kysse 10 frosker til før du møter prinsen. Du er ikke den eneste som har opplevd slikt, og jeg ber deg om å høre på andres erfaringer, og rådene som blir gitt her. Vi gir deg ikke råd fordi vi tror vi er bedrevitere, men fordi vi har hørt denne historien så mange ganger før, og det er like trist hver gang.

Støtter også forslaget om å fortelle det til moren din. Du må stå opp for deg selv =)

Endret av Mir
  • 5 måneder senere...
Gjest Liv-Eirin
Skrevet

takk for alle tips! nå har jeg vært borte fra ham i 3 mnd, og har ikke hatt det så bra siden før vi ble sammen! har til og med forelsket meg på nytt! livet er herligt!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...