Samboeren min vil flytte til utlandet med våre barn

[Gjest _fortvilet*]

Hei alle sammen. Jeg skal prøve å forklare dette så godt jeg kan. Jeg er en norsk mann og min samboer er irsk, sammen har vi to små barn, den eldste av dem går i barnehage her og den minste er fremdeles hjemme med henne. Nå er det slik at vi bodde en del år sammen i utlandet før vi fikk barn (England og Irland for det meste) men vi flyttet hit da vårt eldste barn var 4 mnd. gammelt. Min samboer har aldri jobbet i Norge fordi våre to barn ble født med to og et halvt års mellomrom. Jeg har derimot jobbet siden vi flyttet tilbake hit og også før jeg flyttet fra Norge.

Jeg jobber i et firma der jeg alltid har hatt muligheten til å jobbe mye ekstra for å tjene mer men det siste året har det vært veldig få ekstratimer tilgjengelige og jeg tjener dermed betydelig mindre.

Vi sliter for å betale regninger for å si det mildt og etter noen samtaler her hjemme viser det seg at min samboer vil flytte tilbake til Irland et år eller to for å få seg jobb der. Hun kan bo billig i en del av huset til familien hennes (stor gård) og det er visst en venn av henne med eget firma som sier seg villig til å ansette henne, i alle fall midlertidig så hun har noe å starte med. Hun snakker om å bo der et år eller to...

Jeg vil ikke flytte dit heller! Vi bodde der for noen år siden men da var det anderledes, uten barn og huslån, vi "levde livet". Jeg ville ikke vært fornøyd med å bo der og jobbe der helt uten mine folk rundt meg. Men jeg vil ikke "miste" familien min heller selv om det kun er midlertidig! Vi kan sikkert besøke hverandre en del men ikke hver måned for å si det sånn.

Innvendinger?

[Gjest Gjest]

Du må huske at dette er ikke "utlandet" for henne, det er HJEM. Hun sitter nå i det som for henne er utlandet, uten "sine folk" rundt seg (eller?). Jeg skjønner jo at hun gjerne vil tilbake en stund for å få stabilisert økonomien.

Men for all del, jeg forstår dere begge like godt. Hva med å sette dere ned sammen og brainstorme litt? Det er jo bare ett eller to år, som du sier. Kanskje kan noen langpendlere her gi noen tips? Kan du for eksempel foreslå en slags ordning på jobben som kunne gi deg en slags offshoreturnus? Hjemmekontor dersom det lar seg gjøre (avhengig av hva slags jobb du har)?

[Gjest Gjest]

Lar du henne reise til utlandet/ Irland med barna nå og så gjør hun det slutt med deg så får du aldri barna til Norge igjen. Dette er det jeg ville tenkt mest på.

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke vært fornøyd med å bo der og jobbe der helt uten mine folk rundt meg.

Men hun skal være nødt til å mistrives og gå uten jobb og noen rundt seg?

Jeg ser ikke at dette egentlig er noe problem. Du bør kunne justere deg, du er ikke en gullfisk avhengig av bollen din for å leve. Slik det er nå er alternativet at forholdet ryker, og alle fire blir ulykkelige.

[onyx]

Jeg antar at dette ikke handler om økonomi for din samboer, men at hun kanskje føler seg ensom i Norge og vil hjem til sin familie? Hva med å la henne reise med barna på lengre ferie hjem oftere?

Økonomisk sett kan jeg ikke se at det vil lønne seg at hun flytter tilbake for så kort periode som 1-2 år. Kostnadene ved to hushold, barnepass (siden hun skal jobbe), ekstra utgifter til selve flyttingen og reiser til/fra vil nok gjøre at det i beste fall går opp i opp (såfremt hun ikke vil tjene veeeldig mye).

[Gjest Gjest]

Vanskelig problemstilling som det ikke er noe fasitsvar på... hvordan hadde dine muligheter for jobb i Irland vært? Finanskrisa har jo vært mye hardere der enn i Norge, jeg kjenner til folk som har mistet gode jobber på dagen og det er stor arbeidsledighet. Og hvor vanskelig vil det være for din samboer å prøve å finne jobb i Norge? Egentlig er det jo ikke noen stor sak å flytte for et par år hvis begge kan få jobb - tiden går fort og det er lettere å få forholdet til å fungere hvis begge har det noenlunde bra, enn når en ene er uten jobb og man sliter med å betale regninger. Det høres uansett som dere må tenke forandring, enten i Norge eller i utlandet. Å flytte så langt hver for dere når dere har små barn ville ikke jeg personlig syntes var ok, jeg har flyttet fra samboer selv for å studere, noe som fungerer bra, men det blir noe annet med barn.