Hvorfor blir jeg mobbet?

[Gjest mobbeofferet]

Jeg har blitt mobbet i flere år. Nå går jeg i 10 klasse. Og det virker som mange er redd for å prate til meg for da blir de liksom upopulære. Og når noen først prater til meg er det som regel for å være frekk. Mange av guttene prater til meg med såkalt "babystemme". Og det jeg syns er ille er at en gutt i klassen sa hyggelig hei til meg når det ikke var skole mens når det er skole så er han bare frekk mot meg.

Jeg tenker ofte på hvorfor jeg blir mobbet og jeg finner faktisk ikke en grunn til det. Når jeg ser på bilder fra 8 klasse ser jeg normal ut, fatisk penere enn normal. Og jeg er ikke stygg. Ikke nå heller. Mange sier at man blir mobbeoffer fordi det er noe feil med deg. Men helt ærlig jeg kan ikke se no feil med meg.

Er det noe feil med meg? Eller vil de bare tro det er noe feil med meg? Jeg har gått å trod i to år nå at jeg er drit stygg osv.

[Gjest Huffsa]

De ser vel at du er usikker tenker jeg..

De vil bare rakke ned på selvtillitten din for å føle seg bedre med segselv. Det er ingenting feil med deg!

til deg uansett!

Og husk at det ikke er DEG det er noe galt med, det er DEM

Det er veldig viktig å ikke glemme.

Endret 4. mars 2010 av Huffsa

[Gjest Gjest_hei_*]

Kjære deg, det er som den over meg skriver ; Det er ingenting feil med deg, det er de som mobber det er noe feil med.

Du har min fulle sympati,det er grusomt å bli mobbet Trøst deg med at du snart er ferdig på den skolen og at det nok blir bedre på videregående med nye mennesker

[Gjest Gjest_Janita_*]

Hei ts!

Vondt å høre at du blir mobbet. Jeg ble selv mobbet, og det var skrekkelig. Jeg fikk ingen hjelp til å takle det den gangen, så det tok meg mange år å jobbe meg ut av det som voksen. Jeg skulle ønske noen hadde kunnet hjelpe meg den gangen. Jeg tenkte som deg: Hva er galt med meg?

Jeg er helt enig med de som skriver over at mobbingen er ikke din feil, det er ikke noe galt med deg. Men likevel vil jeg si noe som kan oppleves som tabu i en slik debatt. Jeg håper du leser det jeg skriver med et åpent sinn. Tenk over om noe av dette kan stemme med deg. Ikke ta det jeg sier for en sannhet, men ikke avvis det kontant heller. Tenk litt over det og gjør deg opp DIN mening om dette.

Det er stort sett alltid ett eller annet som utløser mobbing. Jeg aner ikke hva det er i ditt tilfelle, men la oss bruke sjenanse som et eksempel. Det kan være du blir mobbet fordi du er veldig sjenert. Det er da noe ved måten du møter andre på som trigger et eller annet i mobberne. Det er ikke noe galt i å være sjenert, det er ikke din feil. Mobberne er fortsatt de som har skylda og som fortjener en kraftig smekk over fingrene. Men likevel, når man alt er kommet i en sånn situasjon så gjør det ofte noe med selvbildet som igjen gjør at man forventer å bli mobbet. Og forventer man det kan man fortere risikere å bli det. På den måten havner du i en vond sirkel. Da vil det være til hjelp for deg å jobbe med sjenanse og usikkerhet, sånn at du kan møte folk med hevet hode og et litt mer selvsikkert blikk, og så blir mobbeproblemet gradvis eller brått borte.

Vær så snill å ikke misforstå, jeg mener IKKE at det er din feil at du mobbes, for det er det ikke! Men likevel har jeg stor tro på at man som mobbeoffer kan gjøre noe med sin egen situasjon. Men det er viktig at du ber om hjelp, for det er beintøft å klare å gjøre noe med det alene, særlig siden du er så ung.

Dette er ting jeg har tenkt på siden jeg selv ble mobbet som barn. Jeg har tenkt så mye på hvor annerledes livet mitt kunne vært om jeg hadde fått kunnskap og hjelp til å endre på ting den gangen. Jeg trodde jeg ble mobbet fordi jeg var overvektig, men skjønte ikke hvorfor jenta i klassen over meg ikke ble mobbet, hun var like overvektig som meg. Det jeg skjønte i ettertid var at overvekten min var bare et påskudd for å mobbe meg. Det som egentlig lå bak var min usikkerhet og mangel på sosial kompetanse (jeg klarte ikke å gli inn i miljøet, jeg var for annerledes). Det var ikke min feil at jeg ble mobbet, og ideelt sett burde de andre barna akseptert meg som jeg var. Men barn lar seg ikke programmere som en datamaskin, så jeg ble aldri en del av noen gruppe, selv ikke etter at mobbingen sluttet. Jeg var alltid en outsider, inntil jeg som voksen klarte å gjøre noe med det.

Derfor tenker jeg at det er så utrolig viktig å tørre å se på den andre siden av mobbedebatten, det å ikke bare fokusere på at det er mobbernes feil. Ja, det ER mobbernes feil, men man klarer ikke alltid å gjøre noe med dem. I mitt tilfelle klarte skolen å få slutt på mobbingen, men jeg var fortsatt ikke godtatt i gjengen, for å bli det måtte jeg endret noe ved min væremåte. Derfor tror jeg det er til mobbeofferets beste å lære noe om hvordan man kan komme ut av det, og ikke bare stoppe mobberne.

SELVSAGT skal mobberne stoppes, de skal helst straffes. Men det er ikke nok alene, tror jeg.

Jeg håper du kan få hjelp. Kanskje av lærerne, eller av helsesøster på skolen? Første steg er å få mobberne til å kutte ut. Men ikke glem det viktige andresteget: Få hjelp til å gjøre noe med din egen selvtillit og sosiale kompetanse. For mobbing vil i svært mange tilfeller gjøre noe med ens sosiale kompetanse, dessverre.

Du kan lese litt mer her om du vil: http://www.dagbladet.no/2010/01/28/magasin...joner/10145070/

Som sagt: Ikke se på det jeg skriver her som en sannhet, men tenk over om det kan være noe nyttig her for deg. Og du trenger IKKE være redd for at du er stygg. Mobbing er ytterst sjelden et resultat av ytre ting, som utseende, vekt, hudfarge, klær osv. Sånne ting blir bare brukt som påskudd, fordi det er "enkelt" å ta tak i. Selv skolens peneste jente kan bli mobbet dersom hun sliter på det sosiale planet, og mobberne kunne enkelt funnet på å kalle henne stygg eller feit, selv om det var langt fra sannheten.

[Gjest Gjest]

Alle kan bli mobbet, ingen fasit på det MEN det er IKKE din feil, eneste jeg kan fortelle deg og stå inne for 100 prosent er at det IKKE er din feil, du skal heller ikke akseptere det.

[Gjest *Twinklestar*]

jeg ble mobbet hele barneskolen uten noen spesiell grunn. er utadvendt, normalt smart og absolutt ikke stygg.

etter flere år der jeg grublet over det du spør om kom jeg fram til ett nogelunde svar.

de er rett og slett sjalu. spesielt jenter har en tendens til å mobbe når de er sjalu. kanskje du hadde en leke som de ikke hadde når dere var mindre. eller du hadde penere hår. eller var mer populær blant guttene(noe som var mitt tilfelle). dette gjør at du sakte men sikkert blir usikker og mobbingen fortsetter.

jeg har ingen råd om hva du kan gjøre med det, desverre. selv valgte jeg å flytte langt bort for å gå på internatskole på videregående.

min far sa alltid til meg:

hold motet oppe, og ikke gi deg! alt blir bedre. folk blir eldre og slutter å mobbe. du blir mer voksen og treffer nye venner

føler veldig med deg, virkelig

[Lise G]

Uff, stakkars deg

Jeg går bare i 7.klasse, men også i vår klasse er det noen "upopulære".

Det er vel noe med det at du gjerne har gjort en liten ting i begynnelsen feil, og siden alle er redd for å være upopulære, tar de deg på den tingen. Senere følger de med på deg, og tilogmed baksnakker deg for hva slags frissyre, klær du har den dagen, selv om sikkert alle de som baksnakker har hatt den frisyren mange ganger o.l

Uff, skammer meg enda hvordan jeg var med og baksnakket folk i 5-6. klasse

Da kunne vi tilogmed baksnakke at en hadde røde øredobber, selv om nesten alle de andre hadde brukt det mange ganger.

Som de andre har sagt; Det er ikke din feil, det er nesten bare tilfeldig i begynnelsen om hvem som blir de "upopulære".

Har også opplevd at mange av guttene er kjempehyggelige på MSN osv, men på skole kritiserer de meg for alt.

Vet ikke om dette svaret hjalp deg noe. Ble nok mer til at jeg filosoferte for meg selv..

[Gjest navnelapp]

Di tid kjem, kjære. Di tid kjem. Når du kjem ut av tvangstrøya som ungdomsskulen er og over i vidaregåande vil du finne dine menneske, dei som likar deg slik du er og som er opptekne av det du er oppteken av. Og finn du dei ikkje der så finn du dei på universitet eller høgskule eller der du måtte ende opp. Du må berre ikkje miste tråden, nemleg det dei seier over her, det er ikkje deg det er noko feil med. det er dei andre.

Det er ikkje utan grunn at du kan intervjue ein heil arbeidsplass, ingen lengtar tilbake til ungdomsskulen. Og eg kan også love deg at dei som rular på ungdomsskulen og sprer skrekk og elende, det er aldri dei som rular seinare i livet. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Mobbere plager ofte de som skiller seg ut. Det betyr derimot ikke at det er feil å skille seg ut, de som er annerledes på en positiv måte, som å være skoleflink eller pen eller å ha andre interesser blir også mobbet i en del tilfeller. Mange mobbere har til felles at de trykker ned andre for å kjenne seg bedre selv.

[Gjest Supermimz]

Kjære TS,

som de andre sier så vil livet bli bedre. Du kommer til å få mange venner, kansje allerede til du begynner på videregående? hvem vet.

Det er slik at de som mobber er selv redde. Veldig redde for å bli den som er alene. De ønsker nok ikke å være slemme, men de er så redde for å selv være mobbeoffer og de har et enormt behov for å tilhøre.

Det som er viktig for deg er at du står opp for deg selv. Ikke vis svakhet og svar dem tilbake med løftet hode. Ikke se ned og la deg kue. Stå med kraft og styrke i brystet og vær sterk.

Du er akkurat like god som alle andre, vit det!

[Gjest Gjest]

Hei, du er helt sikkert helt normal og en fin og søt og herlig jente med mange fine egenskaper og kunnskap. Det er dessverre sånn at noen har problemer som de ikke vet hvordan de skal takle. Mobbing er aldri offeret sin feil.

Det beste du kan gjøre er å leve livet ditt best mulig. Vær flink på skolen, gjør de tingene du liker, vær sammen med de menneskene som du liker. Omgi deg med positive ting. Sett pris på alt du har og vær glad for at du er frisk og velskapt.

Når du begynner på videregående kan jeg anbefale å helt skifte miljø, begynne på en skole hvor ingen kjenner deg. Det er veldig skummelt den første dagen, men på sikt vil du få det bedre. Det er da ingen som vet at du har vært mobbet, så de vil motta deg som den personen du er. Det beste jeg har gjort i mitt liv var å begynne på en skole langt unna der jeg kom fra. Først da fikk jeg selvtillit og forsto at det ikke var meg det var noe galt med. I dag synes jeg synd på dem som mobbet meg. Jeg har det mye bedre enn dem.

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Folk blir gjerne mobbeofre fordi de:

* Har lav selvtillit

* Er engstelige og usikre

* Mangler sosiale ferdigheter og de sosiale ferdighetene til å kunne forsvare seg selv og sette andre på plass når de oppfører seg dårlig

..og ikke minst også fordi andre er idioter uten empati. Ikke alltid din feil!

Finn ut hvorfor og jobb med årsaken så kanskje det blir slutt på det hele. Lykke til!

[Gjest lolita___]

er ts en dikter her ser den personen har skrevet mangee forskjellige innlegg??bare lurer

[Gjest mobbeofferet]

er ts en dikter her ser den personen har skrevet mangee forskjellige innlegg??bare lurer

ts her, jeg har ikke diktet opp noen av de som har svart meg. Det jeg har skrevet om mobbingen er 100% sant. Jeg har lest innleggene og en mulig forklaring på mobbingen kan være at jeg har lav selvtillit men hadde mye mer selvtillit før mobbingen enn nå.

Jeg er nok en person ikke så mange forstår seg helt på, flere sier ikke de skjønner hva jeg tenker og er vanskerlig å få ordentlig kontakt med.

Men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med, det er bare sånn jeg er. Dere må nok har missforstått litt, jeg har venner på skolen men de som ikke er vennene mine spesielt guttene snakker ikke til meg, og når de gjør det er de frekke. Går mange rykter om meg osv, som foreksempel at jeg er lesbisk -.-

Du som skriver at jeg burde gjøre om for å ikke få folk til å ikke mobbe meg: Det er ikke så enkelt når man først har fått dårlig selvtillit og i tilegg er litt sjenert men jeg skjønte hva du mente.

Takk for svar