Samlivsbrudd........

[Gjest Bjørnen....]

Hun jeg bor med har sagt at hun vil det skal være slutt. Hun har en sønn fra før på 5 og sammens har vi en datter på 3. Jeg prøver å snakke med henne men da går hun i forsvarsposisjon og krangler. Det skal sies at det har vært svært turbulent i forholdet vårt for ca 2,5år siden, men vi kom oss igjennom det trodde jeg. Det har ikke vært utroskap, sex er det eneste hun mener alltid har vært svært bra.

Jeg har spurt mange ganger om hva hun vil men hun vet ikke, trenger tid for seg selv etc. Vi har blitt invitert på tur til Riga av min far med familie i mai, den vil hun ikke kanselere, hun vil ikke at jeg skal flytte eller annonsere brudd, dette gjør meg svært rådvill.

Jeg har spekulert på om hun har noen andre i radaren men det er ingenting som tyder på det, vi har det tungt økonomisk og jeg har hatt det tungt og vært gretten, men etter sparket i "rævva" har jeg gjort mye for å snu på problemene og avlaste henne hjemme.

Hun har en svært krevende jobb, som innebærer kort tilkalling somm sykepleier, på dag, ettermiddag og natt, sjeldent dagvakter og lite forutsigbarhet. Det siste tror jeg er vel så viktig i hennes frustrasjon, det har vært lovnader fra arbeidsgiver om forbedring, men det har ikke skjedd....

Jeg spurte henne om hvordan hun vil gjøre det praktisk om jeg flytter, og hun forventer at jeg skal være "vise" pappa for hennes eget barn om jeg flytter, noe jeg finner svært urimelig(jeg er veldig glad i gutten og han i meg) Er det noe hun vil for at jeg skal hindres i å gå videre?

Jeg er bra nok til å passe barna, holde henne med bil slik at hun kan jobbe, men hvor lenge kan jeg leve uten nærhet og sex fra henne, hvor lenge skal jeg vente på at hun får ryddet opp i topplokket?

Hun har en søster som bor rett ved oss som aldri har fått til noe i livet, ikke fullført vgs, en utenlands mann som er ute hele tiden og aldri bidar hjemme, jeg tror hun er misunnelig på oss og at hun skaper problemer for oss ved å poengtere og fremmeheve våres problemer.

Hun låner penger og saker av oss hele tiden og hun hjelper aldri oss med noe, jeg er svært frustrert på å bo så nærme henne, hun spiser min samboer opp. Søsteren lager trøbbel og konflikter overalt i hennes/deres familie også, hun skal ha min samboer til å mislike andre for å støtte henne....

Er jeg bare dum som vil berge dette, å forstå en kvinne er nesten umulig for en mann, da dere sier en ting og mener ofte noe annet til han dere bor sammens.

Samboeren min er 29 år og har 2 barn med forskjellige fedre, hvordan skal dette ende, runaway bride?

Vi vil begge få hverdagen snudd opp ned om vi flytter fra hverandre, men hva skal man akseptere? Hun trenger tid sier hun, drar ofte ut å treffer venniner, trener, tar sol etc om jeg ringer henne når hun blir lengre borte én hva hun sa blir hun sint og kaller meg kontrolerende, dette har jeg kun gjort den siste tiden da jeg blir usikker på hva hun holder på med. Jeg sier vi må jobbe med det som fungerer i forholdet for å finne gnisten, og at hun ikke kan stenge meg ute og løse våres problem derifra, men da er jeg manipulerende, vil jeg flytte er jeg egoistisk og selvsentrert, uansett hva jeg gjør så blir det feil....

Hjelp......

Jeg elsker denne kvinnen, men får ikke lov nå.....

[I Grosny]

Jeg synes dere skal gå samlivskurs. Og jeg synes du har krav på å få vite hva som er problemet siden dere har barn.

Spør hva hun kan vinne på at dere flytter fra hverandre.

Hvorfor er du i veien?

I veien for hva?

Hjemmet er det stedet der man skal kunne slappe av. Slapper hun av når du er hjemme? Kan hun slenge beina på bordet, og prompe så mye hun vil?

[Gjest Gjest_Bjørnen_*]

Jeg synes dere skal gå samlivskurs. Og jeg synes du har krav på å få vite hva som er problemet siden dere har barn.

Spør hva hun kan vinne på at dere flytter fra hverandre.

Hvorfor er du i veien?

I veien for hva?

Hjemmet er det stedet der man skal kunne slappe av. Slapper hun av når du er hjemme? Kan hun slenge beina på bordet, og prompe så mye hun vil?

Hun sier hun ikke har følelser for meg lenger, men hvorfor vil hun ikke avslutte alt? Hvorfor skal jeg passe hennes eget barn om hun ikke vil bo med meg, jeg har intet juridisk ansvar for han, og jeg er ikke sikker på om faren vil godta det heller, de har jo hatt det vanskelig i 4 år med tanke på fordelingen av han, gutten kaller meg pappa også....

Jeg føler ikke at jeg er i veien, men at hun ikke vil jeg skal flytte, jobben hennes er avhengi av at jeg er mye hjemme, men hvor lenge skal jeg leve i uvitenhet......

Samboeren min har hatt en oppvekst med mye flytting og hun har aldri bodd på samme sted mer én 3år, hun er litt rotløs og rastløs, hun sier hun får uro i kroppen, noe hun har etter faren som er gift for 3dje gang med 9 unger.

Det jeg synes er vanskeligts er at hun er så sint, at det ikke går å snakke sammens, men jeg er sikker på at mye av sinnet kommer pga jobben, og at søsteren spiser henne, de problemene jeg byr på burde hun tålt om det ikke var mer.......

[I Grosny]

Hun sier hun ikke har følelser for meg lenger, men hvorfor vil hun ikke avslutte alt? Hvorfor skal jeg passe hennes eget barn om hun ikke vil bo med meg, jeg har intet juridisk ansvar for han, og jeg er ikke sikker på om faren vil godta det heller, de har jo hatt det vanskelig i 4 år med tanke på fordelingen av han, gutten kaller meg pappa også....

Jeg føler ikke at jeg er i veien, men at hun ikke vil jeg skal flytte, jobben hennes er avhengi av at jeg er mye hjemme, men hvor lenge skal jeg leve i uvitenhet......

Samboeren min har hatt en oppvekst med mye flytting og hun har aldri bodd på samme sted mer én 3år, hun er litt rotløs og rastløs, hun sier hun får uro i kroppen, noe hun har etter faren som er gift for 3dje gang med 9 unger.

Det jeg synes er vanskeligts er at hun er så sint, at det ikke går å snakke sammens, men jeg er sikker på at mye av sinnet kommer pga jobben, og at søsteren spiser henne, de problemene jeg byr på burde hun tålt om det ikke var mer.......

Hun trenger deg til praktiske oppgaver, og kanskje det er bedre for hennes sosiale status blant nabokjerringene å ha deg i hus.

Man trenger ikke elske hverandre for å bo sammen, hun elsker deg ikke, men synes det er praktisk at du er der.

Hun kan lide av bivirkninger etter hormonprevensjon. Be henne slutte med pilla, dere trenger den ikke uansett, og skulle hun bli nøden, finnes det kondomer.

Endret 4. mars 2010 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Sånn som dette kan du jo ikke ha det. Du må kreve at dere går til familieterapeut, eller så flytter dere fra hverandre. Selv om du gjerne vil beholde henne, må du sette foten ned. Hun kan ikke utnytte deg på denne måten. Enten velger hun å være sammen med deg som en fullverdig partner, eller så må du dessverre innse at det er forbi og gå videre.

[Havbris]

Jeg støtter innleggene over her - og dette er en uholdebar situasjon for deg - og for henne hvis hun klarer å se det. Hun er tydeligvis rasende og helt utilgjengelig for konstruktiv dialog akkurat nå. Hva det skyldes er vanskelig å si.

Har dere mulighet til å reise vekk et par dager - bare dere to - vekk fra alle daglige forpliktelser og på betryggende avstand fra jobben hennes? Du er nødt til å få henne i tale - uten det, kommer dere ingen vei. Du kan jo si at du ikke er villig til å forplikte deg til noe som helst før hun vil snakke med deg.Hun skylder deg en forklaring.

Jeg anbefaler deg å snakke med henne om det å oppsøke en familierådgiver/samlivsterapeut. Uansett utfallet av dette - så får iallefall du en mulighet til å forstå hva som har gått galt - og eventuelt forhindre at du tar med deg konfliktstoff videre.

Kjæresten din virker som hun er emosjonelt helt ute av balanse - og da tar hun sannsynligvis en del avgjørelser som hun ikke skjønner rekkevidden av. Kan du finne ut av hva som skaper denne ubalansen - og kan du hjelpe henne? Hun trenger iallefall å finne såpass fotfeste at hun kan gå inn i en prosess sammen med deg.

[Holar]

Familierådgiving høres ut som en god ide ja.

Uansett er dere pliktige til det når dere skal flytte fra hverandre, iogmed at dere har barn sammen.

Det er en god ide å prøve å få en helg sammen - bare dere to. Om det vil hjelpe, vet jeg ikke, men dere trenger å snakke sammen, ha mulighet til å gråte sammen og finne ut av ting.

Jeg tror at jeg ikke ville akseptert å late som at vi var sammen, for å gi ho en mulighet til å være med på ferien.

Du har ingen forpliktelser utenom for ditt eget barn.

[Gjest brutal_mann]

Stil krav om samlivsrådgivning og forbered deg på et brudd. Kvinner er som regel totalt urimelige og umulige i situasjoner som dette.

[Gjest Supermimz]

Ta et steg tilbake og se på situasjonen fra avstand.

ER dette dama du ønsker ved din side for evig og alltid? Er det hun du har drømt om, og kan hun gi deg det stabile familielivet du ønsker?

Ja, rådgivning vil hjelpe om begge er villige til å gå inn for å jobbe med seg selv og jobbe med forholdet, men det er mye jobb.

Det at hun ønsker at du skal fortsette som en far for ungen kan jeg godt forstå. Man ønsker det beste for ungene sine, og ungen er jo uskyldig, og så veldig glad i deg. Tenk med hjertet her

[Gjest Gjest_lise_*]

Kanskje hun er redd for å være alene?