Han teller hvor mange dager det er siden sist vi hadde sex..

[Gjest TS]

Jeg sitter nå her aleine, og er kjempelei meg. vet ikke om jeg overreagerer eller ikke, så vil gjerne noen forteller meg om jeg gjør det..

Ihvertfall fant ihvertfall ut iste at kjæresten min har tellt dager siden sist vi hadde sex. Vi bor ikke sammen og begge jobber, pluss at jeg sliter veldig med sexlyst. Han vet dette, vi har pratet MYE om det. Jeg gråter mye og har mye dårlig samvittighet for at vi ikke har så mye sex, og det vet han.

Jeg ble kjempelei meg når jeg fant det ut, og gikk i dusjen. Når jeg kom tilbake ble han sur på meg fordi jeg blei lei meg og han sa at jeg ikke hadde noen rett til det. Han har tidligere brukt det imot meg at det er lenge siden vi hadde sex, og det er et sårt pungt for meg..

Så jeg sa det at jeg trodde han gjorde det for å bruke det imot meg seinere, men han nektet for det og sa han gjorde det "for sin egen del".. Ikke skjønner jeg hva han får ut av å skrive ned hver gang jeg ikke vil ha sex, men han om det..

Vi så tv uten å prate, før han forsvant. Jeg sa litt til han som at det var cola i kjøleskapet osv, men han bare ignorerte meg.. Etter tyve minutter uten at han var tilbake fant jeg han i gjestesengen og ikke dobbeltsengen min hvor han sover søtt..

Er det jeg som overreagerer når jeg blir lei meg fordi han teller dager siden sist vi hadde sex? Eller er det helt normalt?

Vi har helt forskjellige syn på sex. Jeg har bare hatt sex med han bortsett fra en voldtekt for noen år siden, og han har hatt sex med mange og han elsker sex over alt i verden. Jeg syntes det er helt greit, godt innimellom akten men aldri mesteparten. Han forbinner sex med kjærlighet og nærhet, jeg har en helt annen opplevelse og ser overhode ikke noe kjærlighet med sex. Voldtekten har ødelagt mye av sexlivet mitt nå, noe han ikke forstår

( Hvis noen lurte, som det helt sikkert er, så er det 8 dager siden sist. Vi har vanligvis sex 1 gang i uken ca, da motvillig fra min side men jeg går med på det for hans skyld. Noe han vet)

[Gjest Gjest]

kanskje han blir lei seg når du ikke vil ha sex med han? ikke ta så på vei, er nok et sårt punkt for han også dette.

[Hapzen]

Veldig trist å høre at du har opplevd en slik smerte som tvunget sex, jeg unner ingen det. Du har tydeligvis fått en negativ følelse om sex, noe jeg forstår godt og det gjør helt sikkert kjæresten din og.

Jeg har troen på at man kan snu de vonde tankene til noe godt, du må rett og slett bare få opp øynene for sex. Det er veldig tydelig at du i grunn ikke er klar for et sexliv med tanke på at du føler deg "tvunget" og egentlig ikke har noe særlig glede av det. Ikke bare det, men det kan også ligge andre ting under som f.eks. at du ikke er trygg på kjæresten din enda. Det er det viktigste når det kommer til sex og for å kunne ha en positiv sexopplevelse (å være 110% trygg på partneren sin). Når du føler deg klar og trygg, så skal du se at sexopplevelsen din blir mye bedre og du får mer lyst på det.

Jeg vil egentlig råde deg til å snakke med kjæresten din, forklare at du har negative asosiasjoner til sex og at han må ha tålmodighet. En dag kommer du til å ha mer glede av det, det tror jeg absolutt. Jeg har vært seksuelt aktiv siden begynnelsen av tenårene, og jeg har først NÅ (21 år) begynt å bli hekta og synes det er deilig... og det virker som det bare øker med årene Og Spesielt da jeg fant den rette partneren!

[Gjest Opservatøren]

Jeg er helt enig med deg når du skriver at sex er ikke kjærlighet, men det kan bli en enorm nytelse når kjærligheten er der.

Jeg Føler også med deg når du forteller hva du opplever av frustrasjon i livet ditt.

Du har dine egne svar og det er hjertet ditt,vi andre kan bare gi deg råd.

Følger du alltid den gode følelsen, til det beste for deg og alle andre, vil det alltid gå deg godt. Tru meg.

Lytter du ikke til deg selv, vil verden rundt deg miste respekten for deg.

Det er et ordtak som heter..KJENN DEG SELV. Gjør du ikke det vil du alltid være et offer fordi du ikke kjenner deg selv og da vet du ikke hva du får erfare i livet.

Følelsene våres er alltid årsaken og det vi opplever i livet er virkningen.

Går du stadig rundt med en dårlig følelse i kroppen, vil du alltid tiltrekke deg den samme dårlige verdien her i livet. Tar du ansvar for deg selv og sørger for at du har det bra først, da kan vi andre få det bra.

Finn roen, for i roen stilner kaoset, som er våre TANKER.

Som jeg sier ofte:Ro, så kommer klarhet, så forståelse, så frihet.

Vi må alle starte med oss selv, for at vi skal få en bedre verden å leve i.

Ta ansvar og begynn å kjenn deg selv, finn øyeblikket, her og nå, og roen som ligger i deg, for da forsvinner alle dine tanker som gjør deg usikker og at du opplever alle dine problemer, både i fortid og framtid.

Vi er alle seregene, spesielle, for vi lever alle i hver vår virkelighet, for vi er ikke like noen av oss, det er bare noe vi tror, det er derfor vi alle søker noen som er lik oss, men det vil vi alderi finne, for det finnes bare en ting av alt, også deg.

Jeg som deg er her for å lære meg å være meg selv.

Vi opplever alle våre problemer i den grad vi ikke respekterer oss selv og den vi er.

Jeg har bevisstgjort mye i meg selv og begynt å bli ærlig og friere, for jeg vet at når jeg har det bra, da får du det bra. Jeg har forstått at slik jeg behandler meg selv, slik behandler jeg deg, men det jeg ikke tillater å gi meg selv , det vil jeg alderi gi noen eller ta imot fra noen, da stenger jeg igjen.

Derfor har samfunnet blitt kaldt.

Livet handler om erfaring og forståelse, og hvis jeg skal forstå deg, da må jeg kjenne meg, for dine verdier er lik mine og alle andres,men så lenge vi alle har hatt hver vår oppdragelse, så har noen stengt av følelsene mer enn andre, derfor ser verden slik ut som den er i dag.

Vi er alle like inni oss, men forskjellig utenpå.

All Smerte er gaver av forståelse, sett tilbake etter en laaang tid, for den største gaven er å bli forstått.. Vi bare ER, vi bare ERfarer, men når vi kjenner oss selv, vet vi hvem vi er og da vet vi hva vi får.

Jeg må behandle meg selv med tolmodighet, ydmykhet, respekt og med vennlighet osv, bare slik kan jeg bli lykkelig og ha et deilig liv uten problemer sammens med andre.

Gir jeg meg selv tilatelse til å være mine verdier, å kunne gi alle rundt meg med de følelsene, da har jeg fulgt hjertet mitt.

Det beste redskapet vi har til å få et lykkelig liv, det er kommunikasjon.

Når vi snakker åpent med hverandre så blir vi kjent med mer deler inni oss selv.

For det er mennesker som er mest lik oss,ikke planter og dyr, og det er de som kan vise deg veien hjem til deg selv, hvis du er villig til å lytte til alt du gjør.

Se deg selv, hør på deg selv, føl deg selv, da først smaker du på livet som er deg, hvis ikke du gjør det, blir livet ditt fort fylt med problemer og ensomhet, fordi du ikke kjenner deg selv og gir deg selv tillatelse til å føle.

Alt vi ser på, får oss til å se hvem vi er i forhold til det vi ser på, og det heter projisering. Vi speiler oss i hverandre.(Holdninger)

Jeg hadde lyst til å gi deg noen råd om hvordan vi skaper vårt liv, for det livet vi har lært å kjenne er et resultat av hvordan andre har lært oss å leve SITT liv, vi er blitt kopier, og det å bli en kopi av en annen, har aldri passet deg.

Vi er alle født orginale.

Kjæresten din har du tiltrekt deg og tatt inn i livet ditt, fordi du skal lære noe om deg selv, og det er å uttrykke deg på en ærligere måte i deg selv.

Du kan velge å se på han som en gave, som du kan trene deg på å bli mer kjent med deg selv, eller du kan gå ifra han og finne deg selv på alle de muligheter å bli kjent med seg selv på.

Du har alltid et valg. :rødme:

Lær deg å se deg selv i alt, og finn kraften din tilbake til deg selv og slutt å TENK, vær her og nå i alle øyeblikk, så skal du se at du kommer til å tiltrekke deg alt du selv vil erfare i ditt liv og da vet du hva du får.

Når vi gir, så uttrykker vi oss og føler, når vi stenger av følelsene, så gir vi ingenting, og husk det kommer ingenting til en lukket hånd.(årsak og virkning) Jeg opplever at alt i livet er trening, nye vaner, måter å tenke på osv, derfor er det viktig å behandle seg selv med vennlighet.

Vær glad i deg selv og respekter deg selv, da først fortjener du det samme tilbake, det er desverre den harde fakta.

Husk at du har alt du trenger og kommer til å trenge inni deg selv,og du vil finne det hvis du begynner å føle mer av deg selv..

Jeg ønsker deg lykke til med deg selv og må du oppleve den vakreste væretilstanden av deg selv i resten av ditt liv.

BLI VÅKEN PÅ DEG SELV :rødme:

[Gjest Gjest_lina_*]

Sex er en viktig del av et kjæresteforhold, og når du ikke vil ha sex med han så kan du jo tenke deg hvor godt han føler seg også. Det betyr jo i praksis at du ikke begjærer han. Du kan jo prøve å gjøre noe med sexlysten din? Begynne å trene, spise litt sunnere, droppe hormonprevensjon om du bruker det (kanskje han kan bruke mannlig p-pille som kommer nå?), gå til psykolog og komme over det som skjedde etc.

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor er du sammen med noen du ikke tenner på? Det fortjener hverken du eller han.

[MissStiles]

Eksen min gjorde det samme. Vi gikk gjennom en periode hvor vi ikke hadde sex. Han maste ikke noe om det. Vi jobbet begge mye vi og. Også endte opp med å gå ut i stedet for å være hjemme hos en av oss. Men jeg mista lysten litt. Vi snakket om det og det hjalp litt fordi da skjønte han litt mer.

Hvis det er 8 dager siden dere hadde sex sist, så synes jeg ikke det er så lenge. Vet ikke hvor lenge dere har vært sammen. Men hos oss gikk det ofte lengre tid. Så 8dager er ikke mye.

[MsZ]

Jeg kan også finne på å skrive opp når vi har sex. Ikke for noe spesiell grunn, bare fordi jeg synes det er greit å ha kontroll. Og om jeg opplever at det går flere dagen enn vanlig, så blir jeg mer obs på om noe kanskje er i veien, eller om han ønsker at jeg skal ta mer inch på sexfronten.

Jeg forstår at du har det vanskelig med sex etter en slik vond opplevelse, men jeg tror jeg kan love deg at kjæresten din har det like vondt med at han føler du ikke vil ha sex med han. Særlig hvis sex er veldig viktig for han, og han føler han tvinger deg når dere har sex.

Jeg ville snakket med han, og gått virkelig i meg selv, og prøvd å fått hjelp til å komme over hendelsen tidligere, og få et godt sexliv igjen..

[Anaconda]

Hvorfor er du sammen med noen du ikke tenner på? Det fortjener hverken du eller han.

Det sier vel ts egentlig ingenting om. Det kan da være langt mellom å tenne på noen, og å faktisk gjennomføre det. (sexen) Her er det jo trolig et overgrep som gjør at hun vegrer seg.

[I Grosny]

TS, jeg synes sexlivet deres er helt feil.

Og sex ER kjærlighet.

Sex er kos i sin nærmeste betydning, man koser så nært at man er inni og utenpå samtidig.

Det virker som om du ser på sex som noe man må, en plikt , arbeid. Du må slutte å ha sex fordi du må. Jeg skulle ønske dere heller kunne ha sex som en deilig videreføring av nær og avslappende massasje, kyssing og kroppskos.

Jeg foreslår at dere blir enige om en sexpause inntil du blir så kåt at du ber om det selv. I denne sexpausen bør dere kose mye nakne inntil hverandre, og bare nyte hverandres nærhet.

Kan denne idèen passe for deg?

[Gjest Individualisten]

Dette er ikke et tema jeg kan særlig mye om, så jeg skal derfor være veldig forsiktig. Men som flere andre har sagt allerede, jeg tror det er viktig om at dere prater om dette temaet sammen, og passer på at det blir en grundig og god samtale.

Problemet i forholdet deres er ikke at han har talt dagene siden sist dere hadde sex. Tellingen er bare et symptom på det virkelige problemet. Dere befinner dere på to vidt forskjellige seksuelle planeter.

Det sentrale spørsmålet er hvor viktig/uviktig sex er for henholdsvis han og deg, og hvor mye annet dere bygger forholdet deres på. Fra ditt innlegg får jeg det inntrykket at dere er på helt forskjellige planeter når det gjelder sex. Sex skal ikke være noe man gjør kun for å blidgjøre kjæresten, sex er noe man også skal nyte selv. Hvis ikke blir det helt feil begrunnelse for å ha sex.

Spørsmålet er derfor om han er så glad i deg, basert på andre kvaliteter, at han er villig til å fortrenge sitt eget behov for sex. Spørsmålet er også om du, basert på hans kvaliteter, er så glad i ham at du over tid kan utvikle en større sexlyst og virkelig tenne på ham. Hvis svaret på begge disse spørsmålene er nei, så tror jeg kanskje dere må vurdere om dere virkelig har noe det er verdt å bygge videre på. Personlig har jeg ikke tro på et forhold der det ikke er vilje til å få det seksuelle til å fungere innenfor premisser begge kan enes om...

[Gjest TS]

Å si at jeg ikke tenner på han syntes jeg er fryktelig dårlig, og unødvendig gjort. Det er overhode ikke sant, jeg syntes han er kjempedeilig, han har en fantastisk kropp og jeg syntes han er en herlig mann.

Det er det at jeg ikke tenner som er problemet, ikke at jeg ikke tenner på han. Jeg klarer ikke å bli kåt hjemme med meg selv alene heller.

Vi har prøvd en sexpause men han klarer ikke la vær å mase. Jo mer han maser, jo mer press føler jeg at jeg har på meg. Og da får jeg jo ikke direkte lyst på sex.. Jeg føler at han konstant er ute etter noe, selv om det ikke alltid er tilfellet. Siste uken har han hele tiden klådd på puppene og rumpen min, vi var å trente i svømmehallen og han klådde konstant selv om det var masse barn der. Jeg kunne vist ikke regne med noe annet når jeg valset rundt i bikini..

Jeg vekte han i går natt, fikk ikke sove fordi jeg var så lei meg. Blei en ganske stor krangel ut av det, og han la ut om hva han syntes var galt med meg og oppførselen min. Alt fra at jeg var så gretten om dagen til at jeg ikke ville runke han en gang.

Jeg skjønner jo det at han trenger oppmerksomhet, men jeg klarer rett og slett ikke å gi han en håndjobb eller suge han, for jeg liker ikke å gjøre disse tingene. Ihvertfall ikke når jeg skal sitte der og være knusktørr i underlivet mitt så han skal nyte det. Han klarer heller ikke komme når jeg gjør det, så ender alltid med at han må gjøre seg ferdig selv, noe jeg ikke liker. Jeg syntes det er ekkelt at han sitter å nirunker til meg mens jeg bare ligger der og er et "runke-objekt"..

Jeg har et veldig unormalt syn på sex, jeg vet det. Men jeg har ofret mye av meg selv til han. Jeg har latt han hatt analsex med meg selv om jeg hater det og syntes det gjør dritvondt. Og han vet dette. Men HAN syntes det er så digg at det ikke gjør noe at jeg ligger å nermest gråter av smerten..

Men jeg blei litt oppgitt når han sto opp idag. Han satt på laptopen og titta på anal-glidemiddler. Spurte hvorfor, og han sa at han skulle kjøpe en slik med bedøvene effekt så han kunne ta meg i rumpa mer..

Jeg sliter noe jævlig med sexlyst, også skal han ta meg i rævva, noe jeg hater..

Er så sliten. vil ha et normalt forhold til sex, og jeg vil gjøre kjæresten min glad og la han føle seg elsket..

[Gjest TS]

Og tusen takk for svar

Det varmer at så mange bryr seg med å svare på "luksus-problemet" mitt.

[I Grosny]

Dere trenger profesjonell hjelp.

Ingenting blir lystbetont hvis det er noe som kreves, og presses for å oppnå. Jeg tror du kan begynne å like sex med din mann, hvis han ikke krever og maser, men tar det i ditt tempo.

Men hvordan kan du få han til å forstå det?

Tror du på det jeg skriver her? Tror du at du kan like det hvis du ikke blir presset?

I verste fall , så får du kreve at han forstår deg, og true med å flytte hvis han nekter å forstå.

Endret 4. mars 2010 av I Grosny

[Gjest gjestis]

Jeg har et veldig unormalt syn på sex, jeg vet det. Men jeg har ofret mye av meg selv til han. Jeg har latt han hatt analsex med meg selv om jeg hater det og syntes det gjør dritvondt. Og han vet dette. Men HAN syntes det er så digg at det ikke gjør noe at jeg ligger å nermest gråter av smerten..

Men jeg blei litt oppgitt når han sto opp idag. Han satt på laptopen og titta på anal-glidemiddler. Spurte hvorfor, og han sa at han skulle kjøpe en slik med bedøvene effekt så han kunne ta meg i rumpa mer..

Jeg sliter noe jævlig med sexlyst, også skal han ta meg i rævva, noe jeg hater..

Er så sliten. vil ha et normalt forhold til sex, og jeg vil gjøre kjæresten min glad og la han føle seg elsket..

Hjelpe meg nå ble jeg så provosert at jeg bare må svare deg!!! Og jeg ble ikke provosert av deg (søte du), men av din såkalte kjæreste! Hva i #¤"Q%"&"#% går igjennom hjernen på denne mannen når han tvinger deg til å ha analsex kun for å tilfredstille seg selv??!! Det er jo direkte helseskadelig! Du vet at du kan bli ødelagt for livet hvis dere ikke har analsex på en forsvarlig måte? Og det at han ikke bryr seg om at du har gjennomgått en særdeles forferdelig opplevelse med å bli voldtatt?? Fy faen!!!

Værsåsnill og gå til en psykolog eller en gruppe for voldtektsofre og få hjelp. Du fortjener å ha et godt sexliv). Ta vare på DEG selv og ikke la han få tvinge deg til å ha sex uten at du selv vil ha det.

Og jeg vet hva jeg prater om for jeg har søren meg vært i akkurat samme situasjon, med en idiot av en kjæreste (nå x-kjæreste) som ikke skjønte noe av senvirkningene av voldtekten og tvang meg til å ha både vanlig sex og analsex. Finnes det virkelig flere av disse idiotene der ute?? Skummelt..

[Bringebærjenta]

Jeg synes det gjør helt vondt å lese dette. Jeg har selv vært igjennom en voldtekt og vet hvordan man slutter å se sex i forbindelse med kjærlighet. Jeg gikk noen år før jeg klarte å få tilbake den forbindelsen. Grunnen til at det kom tilbake var en gutt som behandlet meg forsiktig, med respekt, og jeg hadde alle de rette følelsene ovenfor han. Da slapp det vonde taket, tårene rant og jeg følte meg hel igjen.

For det første synes jeg du er sammen med en veldig ufølsom mann. Du skal ikke tvinges til å gjøre noe du ikke vil Hans fokus burde være at du skal ha det trygt og godt. At dere kan jobbe med dette sammen, på en trygg måte. Sette dere ovenfor hverandre, være helt åpne og bare snakke sammen. Bygge opp en kontakt som kan styrkes litt etter litt ved berøring. Kanskje du kan fortelle han hva som er greit akkurat da. At han stryker deg på ryggen, at dere har blikkontakt, at dere kysser og kjærtegner hverandre litt etter litt. Når dere bygger opp en slik kontakt gradvis og over tid så kan det hende det hjelper.

Din kjæreste vet ikke hva du har gått igjennom. Han har sine behov og sine lyster. Han presser deg, fordi han har lyst, ikke for å være slem. Man han vet kanskje ikke bedre. Kanksje han er feil for deg og den situasjonen du er i nå, kanskje dere burde forsøke parterapi? Uansett må han få det klart for seg at når han oppfører seg som han gjør nå, så skyver han deg ennå lengre unna og han bare øker stresset ditt og din motvilje for sex. Noe burde gjøres, ellers vil du kanskje ikke klare å få et normalt sexliv igjen?

Jeg føler i alle fall veldig med deg, og vet hva du går igjennom...

[Gjest Gjest_mann_*]

Like greit å bare si det rett ut: typen din kommer til å stikke hvis han ikke får nok sex.

Jeg er i et forhold selv hvor dama nesten ikke har sexlyst. Har prøvd å prate om det og alt. Hun sier at hun rett og slett bare har mindre sexlyst enn meg. Vi har sex kanskje to-tre ganger i mnd. Dette plager meg så mye at jeg har bestemt meg for å gjøre det slutt med henne, selv om hun på alle andre områder er drømmedama mi. Så jeg skjønner typen din sin situasjon.

For meg er sex en viktig del av forholdet. Uten sex kunne vi like greit bare vært bestevenner, så kunne jeg funnet meg sex en annen plass istedet.

Tenk hvis det var typen din som aldri ville ha sex med deg, hvordan hadde du følt det?

Ikke meningen å virke anklagende eller noe. Ser at voldtekten kan ha ødelagt mye for deg, men jeg sier det bare slik det er.

[Gjest Gjest]

Hvorfor utsetter du deg selv for en person som overhodet ikke forstår deg, og som heller ikke viser noen tegn på at han kommer til å gjøre det? Du har det jo ikke noe godt - du går og gruer deg i hverdagen.. gråter.. lider.. Det er jo selvtortur å være sammen med en som vet hvor fælt man har det, men som likevel bare kjører på, en som man ikke klarer å si nei til. Det blir vel nesten som å oppleve voldtekten igjen og igjen?

Kan skjønne det er vanskelig siden du er glad i ham, men noen ganger er det bare ikke nok å være glad i hverandre om man ikke har det noe godt sammen. Tror du ikke dere begge hadde hatt det bedre med noen som passer dere bedre?

[Havbris]

Hei TS.

Problemene som dere har er det hverken du eller mannen din som kan lastes for - men muligens den voldtekten som du har opplevd og som du sannsynligvis ikke har fått nok hjelp til å bli ferdig med.Jeg har heldigvis aldri opplevd en voldtekt selv, men kjenner kvinner som har opplevd det, og jeg vet hva slags ulidelig smerte og skader det har påført de. Det har påvirket forhold til egen kropp, selvbilde og blokkert muligheten for å kunne kjenne seksuell nytelse.

De jeg har snakket med sier at det verste er når menn de møter ikke kan forstå rekkevidden av et slikt overgrep - og at senvirkningene sitter såpass dypt, og kan vare så lenge, at det ikke bare er å "ta seg sammen, glemme og komme seg videre".

Jeg tror du trenger profesjonell hjelp, enten fra psykolog eller aller helst en psykolog som også er sexolog.

Jeg forstår at kjæresten din blir frustrert - men han legger sten til byrden når han har begynt å føre protokoll over hvos ofte dere har sex etc. Det er det samme som å kline opp i ansiktet ditt hvor utilstrekkelig han mener du er. Han må slutte med det.

Hvis han ønsker å være kjæresten din - og støttepartneren din, må han sette egne behov litt til side og slippe deg frem slik at du kan få en mulighet til å jobbe med de følelsene som stenger for seksuell nytelse.

[Havbris]

Hvorfor utsetter du deg selv for en person som overhodet ikke forstår deg, og som heller ikke viser noen tegn på at han kommer til å gjøre det? Du har det jo ikke noe godt - du går og gruer deg i hverdagen.. gråter.. lider.. Det er jo selvtortur å være sammen med en som vet hvor fælt man har det, men som likevel bare kjører på, en som man ikke klarer å si nei til. Det blir vel nesten som å oppleve voldtekten igjen og igjen?

Kan skjønne det er vanskelig siden du er glad i ham, men noen ganger er det bare ikke nok å være glad i hverandre om man ikke har det noe godt sammen. Tror du ikke dere begge hadde hatt det bedre med noen som passer dere bedre?

Hvis noe av problemet ligger i uferdige følelser etter en voldtekt - så vil det nok ikke hjelpe TS å finne seg en ny mann - selv om han skulle være aldri så forståelsesfull. Uten profesjonell hjelp over tid - vil hun sannsynligvis slite med det samme i et neste forhold.