hvordan hjelpe når man ikke vil hjelpe?

[Gjest Gjest_sliten_*]

føler jeg har et dilemma som jeg ikke greier og finne svar på nå.

skal prøve og gjøre det kortest mulig.

hun er narkoman, men på et tidlig stadium vil jeg si. oppegående og villig til og gi av seg selv som en venn når hun ikke er ruset vell og merke. men hun har ingen familie i nærheten og liten kontakt med de hun har. en sønn som hun ga fra seg omsorgen for da hun sprakk.

og nå skulle det altså være rettsak ang omsorgen tror jeg det var.

dette er noe som selvsagt er svært tungt for henne, siden det er snakk om omsorgen, og hun må møte alle involverte (besteforeldre og barnefar) føler at alle går imot hun.

derfor har hun tydd til mye rus de siste dagene.

hun vil ha hjelp, men vet ikke hvordan.

har prøvd og hjelpe henne i form av og prate med hun, få hun til og tenke litt annerledes på ting og ikke se det så svart/hvitt. få hun til og få styrken hun trenger og greie og gjennomføre rettsaken og gjennomføre de planer og tanker vi kommer fram til. men føler det er som og snakke til en vegg noen ganger.

hun er enig i det jeg sier og vet det er det som er mest fornuftig og gjøre, men det blir med praten alltid!

rettsaken skulle være i dag, men har ikke hørt eller sett noe til hun siden i går på dagtid. så aner ikke om hun dro eller om hun ga faen.

hun sliter mye psykisk også og det er vanskelig og være en del av hennes liv, eller og ha henne i livet sitt.

jeg kjenner jeg blir sliten.

jeg har selv mine ting og slite med og er ved oppstart av en ny fase i mitt liv med jobbing. hvor jeg vil fokusere fullstendig på og jobbe, og jeg vil fokusere på meg og min tilværelse og det jeg sliter med i forhold til hverdagen.

men så lenge hun er i bildet så kjenner jeg det blir vanskelig.

har prøvd og få hun på avstand noe som gikk greit først, men har den siste tiden vært mye sammen med hun.

jeg får dårlig samvttighet fordi jeg er hennes beste venn, hun har ikke mange gode venner (mest narkomiljø, jeg er helt straight for den som måtte lure!) og derfor tyr til meg.

men det sliter meg ut...jeg trenger RO!

hver dag er det mas om et eller annet, kan du gjøre det for meg? ringe hit og dit for meg? få den og den til og hente meg? vet du av skyss?? HVER dag! og hun er her av og til og sover her også.

vi har vært mye sammen i det siste som nevnt, og vi har vært hos felles venner og vært hjemme hos meg mye.

jeg liker og være sammen med hun, men hun sliter meg ut! jeg kan ikke helt forklare det. jeg føler også at jeg må gå litt på "tå-hev" for å ikke si eller gjøre de feile tingene, for hun sier meningen sin rett ut som det er og krangler lett med folk/venner, og har derfor fått både respekt og avsky hos folk.

men hvordan gjøre noe sånt?

jeg er den eneste gode vennen hennes, og en av de få som er straight i hennes krets. så jeg føler jeg svikter henne, hun som allerede har så få...kjenner jeg ikke orker og ta kontakt med hun, derfor er det som regel hun som tar kontakten.

og nå er jeg redd hun skal være sint på meg fordi jeg "ikke stilte opp" for hun idag i rettsaken, OM hun dro da.

jeg hadde et jobbintervju i dag etter flere måneder med jobbsøking og leting og det var derfor viktig for meg og dra på det intervjuet noe som gjorde at jeg fikk jobb og jeg begynner selv og se lysere på fremtiden min! egoistisk?? :S

jeg orker ikke rett og slett...

noen råd og synspunkt?? :/

[Gjest navnelapp]

Det ho treng er vel aller mest profesjonell hjelp? Ho bør snakke med fastlegen sin, du kan bli med dit viss du orkar for å vite kva som vart sagt. Det må finnast eit eller anna program for rusmisbrukarar i tidleg fase, for å få fiska henne ut av situasjonen ho er i.

Du kan også formidle kontakt med Blå kors der dokke bur, eller andre førebyggande etatar. Viss dokke bur i ein by skal det finnast ein rusetat som tek seg av slikt. Det viktigaste er å få "overført" henne til nokon ho kan snakke med og få hjelp av som har dette som jobb, slik at du kan gå vidare med ditt liv, og vere der som venn, ikkje som "sosionom".

Lykke til! Ho er heldig som har deg som bryr seg om henne.