Hvordan få kjæreste til å forstå at hun ikke har kontroll på økonomien

[Gjest Gjest_Student21]

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over 1 år og på kjærlighetsplanet er alt topp. Vi elsker hverandre og liker å tilbringe tid med hverandre.

Dessverre er det en del ting som trekker ned det totale bildet. Hun eier IKKE økonomisk sans. Hun får inkassa på inkasso, oppretter såkalte handlekontoer (klar via Ellos konto etc) og har store økonomiske problemer slik jeg ser.

Jeg kommer fra en familie hvor vi er nøye på å betale alt til tiden. Har selv aldri hatt økonomiske problemer og aldri fått en inkasso. Men nå virker det som min sikkerhet har begynt å snu.

Min Kjæreste er en fantastisk alenemor og jeg hjelper henne så godt jeg kan (nei, jeg er ikke barnets biologiske far, men er det nærmeste han kommer en far da hans biologiske far ikke vil ha noe med han å gjøre).

Jeg betaler strømregning (og nettleie) og Internett for henne. Hun selv betaler husleie, mobilregning etc. Jeg er ferdig med mine studier til sommeren og planen er da å flytte sammen. Men nå har jeg mine tvil ettersom hun er så veldig surrete. Jeg lever på rundt 150 kroner i uka på mat (og lei av first price brød, tomatsuppe og slikt). Jeg har måttet begynne og bruke av såkalt kredittkort for å få alle endene til å strekke til (ikke mye forløpig, men mer enn nok).

Jeg ga henne 200 kroner for 3 dager siden fordi hun trengte penger til mat (jeg tenker da hovedsakelig på sønnen hennes). Hun bryr seg ikke om regningen forfaller (f. eks hadde hun regninger på Elexia på 6 mnd uten å ha trena der EN ENESTE DAG).

Spørsmålet mitt er: Hva gjør jeg. Har jeg rett til å si at hun må overføre halve sin inntekt til min konto slik at jeg kan betale husleien vår, strøm etc når vi flytter sammen?

Jeg har snakket med henne om dette 5-6 ganger, men hun blir bare sint og forstår ingenting av hva jeg sier.

[Gjest Gjest]

Jeg betaler strømregning (og nettleie) og Internett for henne. Hun selv betaler husleie, mobilregning etc. Jeg er ferdig med mine studier til sommeren og planen er da å flytte sammen. Men nå har jeg mine tvil ettersom hun er så veldig surrete. Jeg lever på rundt 150 kroner i uka på mat (og lei av first price brød, tomatsuppe og slikt). Jeg har måttet begynne og bruke av såkalt kredittkort for å få alle endene til å strekke til (ikke mye forløpig, men mer enn nok).

Det er bra du vil hjelpe henne litt, men _ikke_ gjør henne bjørnetjenester. Hjelp litt, men du må også sette foten ned etterhvert, hvis ikke lærer hun aldri at hun selv må ta ansvar for egen økonomi, og det kan gå utover både henne selv og forholdet deres.

Jeg ga henne 200 kroner for 3 dager siden fordi hun trengte penger til mat (jeg tenker da hovedsakelig på sønnen hennes). Hun bryr seg ikke om regningen forfaller (f. eks hadde hun regninger på Elexia på 6 mnd uten å ha trena der EN ENESTE DAG).

Faresignal nr 1. Dette må du uansett på et eller annet tidspunkt ta opp, problemene forsvinner ikke av å ikke betale regninger. En stadig rekke av inkassoer er en neadgående økonomisk spiral som kan gå så langt at midlene hennes blir tvangsinndrevet.

Spørsmålet mitt er: Hva gjør jeg. Har jeg rett til å si at hun må overføre halve sin inntekt til min konto slik at jeg kan betale husleien vår, strøm etc når vi flytter sammen?

Selvfølgelig har du rett til å forvente at hun skal bidra om dere skal flytte sammen. Mange tar fordelingen med tanke på inntekt, men jeg mener det uansett er viktig at begge bidrar.

Uansett er det viktig at hun får ordnet opp i dette før dere flytter sammen. Hvis ikke kan du risikere at du hefter økonomisk med henne avhengig av den avtalen dere inngår. Skal dere uansett flytte sammen ville jeg uansett ha separert økonomien deres så mye som mulig slik at du ikke får problemer i etterkant. Ja, mange syntes det er ubehagelig og egoistisk å ta en slik samtale, men det er faktisk noe som kommer både dere begge og deg selv til gode. Det hjelper ikke noen av dere at dere begge risikerer hus og hjem fordi en av dere har rotet.

Jeg har snakket med henne om dette 5-6 ganger, men hun blir bare sint og forstår ingenting av hva jeg sier.

Kan det hende hun har fått noen form for kjøpeavhengighet? Man blir gjerne irritabel og har mest lyst til å feie det hele under teppet. Men du må bare fortsette å prøve dersom du vil fortsette med henne. Virker som om hun ikke hører på deg, kjenner du noen andre hun kjenner godt som kanskje kan ta en prat med henne for å få henne til å forstå alvoret?

[Rosalie]

Jeg hadde ikke flyttet sammen med noen som ikke har styring på økonomien sin. Min kjære er ikke et økonomisk geni, men han hadde alt på stell da vi flyttet sammen, og det er jeg som har full kontroll på økonomien hos oss, noe som var en betingelse for å flytte sammen med han.

[Pingting]

Oi, her ringer alle varselklokkene i hodet mitt ihvertfall. Det du må spørre deg selv om er om du orker et helt liv med en slik person, hvor du antageligvis blir sittende med alt økonomisk ansvar og må mase, mase og mase?

Om jeg var i din situasjon ville jeg ventet med å flytte inn med henne og satt som krav at hun skulle få den økonomiske situasjonen sånn noenlunde under kontroll før det kan skje. med "noenlunde kontroll" så mener jeg ikke at alt skal gjøres perfekt, men i det minste at hun klarer å unngå innkassoer en stund. Det kommer til å bli utrolig slitsomt for deg å måtte holde kontroll på alt. Det virker ikke som om hun har noe innsikt i sitt eget problem, og det er skummelt. Hva gjør du den dagen dere bor sammen og hun bruker de siste matpengene på klær?

Du kan jo foreslå å ta på deg hovedansvaret for økonomien, men det er noe som dere bør diskutere dere frem til og være enige om, ikke noe du gjør fordi du må. Vi har alle våre styrker og svakheter, og noe av det fine med forhold er jo at man kan kombinere sine styrker. Om du er flink med penger, så er det jo ikke dumt at du tar den jobben - men du skal ikke måtte leke pappa som deler ut lommepenger og maser.

[Hanselot]

Jeg har ett tips:

Ikke la henne ta opp lån eller opprette abonnement o.l. på ditt navn. Det kan du fort komme til å angre på.

[Gjest Gjest_Student21]

Er helt enige med det dere sier her.

Jeg har jo selvfølgelig tenkt å vente med å flytte sammen med henne, men jeg tror ikke det blir en bra nok løsning. Har allerede gått på en smell med avstandsforhold tidligere, og tror ikke det vil gå denne gangen heller hvis vi skal bo 2 timer fra hverandre.

Det skal legges til at hun har blitt mye flinkere i år (enn hun var i fjor), men fortsatt er det langt igjen. Hun FÅR ALDRI lov til å ta opp noe lån i mitt navn eller noe slikt, men det er alt for lett å få tak i penger nå for tiden. Forbrukslån etc. På jobben (selger pcer) holder det med studentbevis så får man automatisk 20 000 kroner i kredit (med tilhørende høy rente). Jeg har nå skrevet en lang liste med regler. Alt fra at hun skal overføre halve sin inntekt til meg slik at jeg får betalt husleie, strøm etc når vi bor sammen og hvor mye hun kan bruke på klær osv. Det høres veldig drastisk ut, men ser ingen annen løsning. Jeg er lei av dette her. Jeg elsker jenta virkelig, men å gå i minus måned etter måned har jeg fått nok av. En ting er når det går ut over deg selv, men en annen ting er når det går ut over andre. (Låne penger av foreldre etc)

Grunnen til at jeg låner henne penger til mat (aldri mye, men sånn 200-500 kr) er fordi det ikke bare er henne det går ut over, men lille gutten også. Han må jo ha mat også.

[Gjest megvel]

Hennes sønn er ikke ditt ansvar. Om moren ikke klarer å ta seg av han økonomisk må hun heller henvende seg til nav/sosialkontor/barnevern for å få den hjelpen hun trenger. Du kan ikke endre henne, og hennes økonomiske sans er en del av hennes personlighet. Hun må selv se problemet og ønske å ta tak i det.

Jeg synes ikke du skal låne henne småbeløp engang. Om du er redd gutten skal gå sulten foreslår jeg at du heller gir han litt mat når du treffer ham.

Din økonomi skal ikke gå til grunne fordi du betaler ting for henne. Du hjelper henne ikke, og du skader deg selv økonomisk. Du skal ikke behøve å låne penger av dine foreldre fordi kjæresten din har null kontroll.

[Gjest Gjest_Student21]

Hennes sønn er ikke ditt ansvar. Om moren ikke klarer å ta seg av han økonomisk må hun heller henvende seg til nav/sosialkontor/barnevern for å få den hjelpen hun trenger. Du kan ikke endre henne, og hennes økonomiske sans er en del av hennes personlighet. Hun må selv se problemet og ønske å ta tak i det.

Jeg synes ikke du skal låne henne småbeløp engang. Om du er redd gutten skal gå sulten foreslår jeg at du heller gir han litt mat når du treffer ham.

Din økonomi skal ikke gå til grunne fordi du betaler ting for henne. Du hjelper henne ikke, og du skader deg selv økonomisk. Du skal ikke behøve å låne penger av dine foreldre fordi kjæresten din har null kontroll.

Det er jo NAV hun får sin inntekt fra nå. Og nei, sønnen er kanskje ikke mitt ansvar, men jeg føler at han er det også. Vanskelig å forklare. Jeg prøver jo å kjøpe mat når jeg er der og slikt, men det går ofte 2 uker eller mer mellom de gangene vi ser hverandre og da er det ikke så lett.

Jeg skal dra til henne snart igjen så får vi se hva som kommer ut av det.

[Gjest Gjest]

Det er jo NAV hun får sin inntekt fra nå. Og nei, sønnen er kanskje ikke mitt ansvar, men jeg føler at han er det også. Vanskelig å forklare. Jeg prøver jo å kjøpe mat når jeg er der og slikt, men det går ofte 2 uker eller mer mellom de gangene vi ser hverandre og da er det ikke så lett.

Jeg skal dra til henne snart igjen så får vi se hva som kommer ut av det.

Denne dama bør du stille et ultimatum. Enten sluttet hun å shoppe og overlater ansvaret for økonomien til noen andre, ellers dumper du henne. Hvis ikke dette gir seg kommer hun før eller siden til å klare å dra deg med i gjørma. Hun er et klasisk eksempel på en som ha havnet i økonomisk uføre. Går på trygd og har gjeld til langt oppover øra. Jeg aner ike hvor langt dette har gått, men har det gått for langt er kanskje eneste muligheten personlig konkurs. Det kan være lurt å ta en telefon til barnevernet eller sosialkontoret. Det virker som hun trenger personlig oppfølging og veiledning.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du bør ha noen kjøreregler på økonomien før dere flytter sammen.

Jeg har en bekjent som ikke kunne styre sine penger. Da han flyttet sammen med sin dame ble de enige om at det som skulle brukes til diverse regninger, faste utgifter, mat sov. ble overført til en regningskonto som dama styrte. Han valgte selv å bare få de pengene som han kunne bruke til seg selv. Etterhvert fikk han mer økomomisk sans og kunne være mer med å styre pengene.

Ikke forvent at hun forandrer seg for at dere flytter sammen.

Lykke til.

[Gjest orkan]

Her kjente jeg meg så mye igjen at jeg bare må få svare. Jeg flyttet sammen med min kjære i september, og det var nok meg av oss to som ikke hadde styring på økonomi. Dette kom for min del av at jeg de siste årene hadde hatt nok av penger. (Og nei, de fikk jeg ikke av min mor, de jobbet jeg for selv. Sier bare dette fordi jeg er lei av å bli forhåndsdømt til bortskjemt bare fordi jeg som nitten kan si at jeg har hatt god råd lenge). Før jeg flyttet ut var det for det meste kun inntekt, og ingen utgifter som regninger o.l.

Kjæresten min var jo fullstendig klar over den økonomiske sansen min før vi flyttet sammen, og det var noe vi hadde klare planer på. Jeg får lønn den 12., og vi betaler huslene den 15. Med en gang lønningen tikker inn på min konto overfører jeg straks min halvdel av husleien+strøm til han. Dette fordi det er lettere at han overføre det totale beløpet til husverten, men også fordi jeg raskere kan få oversikt over hvordan økonomien ligger an for måneden fremover. Diverse andre utgifter som mat ol har jeg som regel alltid råd til, og om det skulle bli trangt en måned legger han ut og får tilbake med en gang jeg får lønn. Dette fungerer selvsagt motsatt også.

Har selv fått inkasso, bare en da, så det er sagt, på en regning som jeg rotet vekk. Helt og holdent min feil, men nå har vi gått til innkjøp av mapper med ubetalte og betalte regninger. Det gjør det mye lettere å holde oversikten, og å ha budsjett og regnskap i orden.

Hun har ikke rett til å bli sur. En voksen dame må ha såpass selvinnsikt til å se at økonomien ikke er helt på stell, og hvis du viser deg villig til å hjelpe henne burde hun ta i mot den hjelpen.

[Gjest Gjest]

Du bør sette deg ned med henne og forklare hvordan ting henger sammen. Hjelp henne med å sette opp et budsjett og føre regnskap. Det kan være kjedelig i starten, men det er kjempeviktig at man har kontroll over økonomien sin. Og det er veldig gøy når man begynner å få penger til overs. Jeg har vært litt surrete selv, men har en snill kjæreste som har lært meg. Nå har vi en felles regningskonto hvor vi overfører et fast beløp hver måned til å betale alle våre felles regninger og jeg legger inn alle regningene i nettbanken med forfallsdato frem i tid, så surrer jeg ikke bort regningene og får purringer og inkassovarsler.