Tlf skrekk

[Gjest TS]

Jeg hater å snakke i tlf. Det er så ille at det nesten er flaut! Det er grusomt. Er det folk som jeg kjenner veldig godt som foreldre og bestevennina så går det greit men er det folk jeg ikke kjenner så godt eller verre fremmende får jeg nesten panikk. Hvis jeg MÅ ringe til noen, som f.eks lege, tannlege osv pleier jeg å utsette det så lenge som mulig. Jeg må også skrive ned hva jeg skal si og øver meg på det. Merker jeg blir helt kvalm når jeg skal ringe. Er det noen som ringer som jeg ikke vet hvem er (ukjent nr) Tar jeg aldri tlf. Det hender at venniner ringer fra f.eks foreldrenes mobiler eller typens, og når jeg ikke tar den lurer de fælt på hvorfor jeg ikke tok den. Da kommer jeg bare på en unnskyldning.

Jeg tenker mange at hvorfor er dette så skummelt? Hva er det værste som kan skje? Jeg vet ikke hvorfor dette er så ille for meg. Flere som har det slik?

[Gjest ja]

Jeg har det også slik, har vært sånn så lenge jeg kan huske! har ingen problemer med å snakke med kjente og ukjente face to face, men på tlf låser det seg helt!

Jeg er snart 30 og alle jeg kjenner vet at det ikke nytter å ringe meg. Takk og pris for sms

[Gjest ja]

Forøvrig så tror jeg at jeg ikke liker det fordi jeg ikke kan lese den jeg snakker med over tlf. Jeg er veldig avhengig av det å se personen jeg snakker med. Internetttlf med cam går derfor helt fint, hehe

[Siiw]

Har det på samme måte:S

Jeg er 20 ååår å bor hjemme så om det er noe spessielt så får jeg faktiskt mamma til og ringe for meg!!! : p *taper her ja*

Men om jeg er aleine og det viktig at jeg MÅ ringe så greier jeg det!.. mn ellers jeg får HETTA!

kun foreldra og broren min greier jg og snakke med tlf..(:

he he

[Azalea]

Jeg hater å snakke i tlf. Det er så ille at det nesten er flaut! Det er grusomt. Er det folk som jeg kjenner veldig godt som foreldre og bestevennina så går det greit men er det folk jeg ikke kjenner så godt eller verre fremmende får jeg nesten panikk. Hvis jeg MÅ ringe til noen, som f.eks lege, tannlege osv pleier jeg å utsette det så lenge som mulig. Jeg må også skrive ned hva jeg skal si og øver meg på det. Merker jeg blir helt kvalm når jeg skal ringe. Er det noen som ringer som jeg ikke vet hvem er (ukjent nr) Tar jeg aldri tlf. Det hender at venniner ringer fra f.eks foreldrenes mobiler eller typens, og når jeg ikke tar den lurer de fælt på hvorfor jeg ikke tok den. Da kommer jeg bare på en unnskyldning.

Jeg tenker mange at hvorfor er dette så skummelt? Hva er det værste som kan skje? Jeg vet ikke hvorfor dette er så ille for meg. Flere som har det slik?

Jeg har også hatt det slik som du, heldigvis har det blitt litt bedre. Før turte jeg ikke å ringe noen som helst omtrent, samme frykten hadde jeg for å stå foran klassen å pres. prosjekter osv. Det var helt grusomt. Jeg kunne rett og slett bli fysisk dårlig av det, så mye gruet jeg meg. :| Men etter at jeg har blitt eldre og har jobbet noen år i butikk har det faktisk gitt seg ganske mye. Jeg kan godt ta tlf. når jeg er på jobb, men sliter fremdeles pittelitt når noen ringer meg med skjult nr. eller om det er noen jeg ikke vet hvem er. Helt tullete. For det er som du sier, hva er det verste som kan skje liksom? :S

Jeg skal ha en muntlig eksamen nå til sommeren, så vi får se hvordan det går. *kremt* :|

Tror uansett at vi ikke er alene om å ha det slik. Skulle ønske vi som sliter sånn med prestasjonsangst hadde blitt tatt litt mer seriøst, for meg har det ødelagt kjempemye. Fikk jo mye dårligere karakterer enn det jeg fortjente. Fikk heller ikke til å konsentrere meg om skolearbeid fordi jeg visste jeg måtte legge det frem + få karakterer på det osv.

[Bernardette]

Jeg har det kun slik på fremmedspråk. Jeg jobber i en bedrift der det snakkes engelsk nesten hele dagen pluss at vi har engelske / engelsktalende venner men jeg takler ikke å snakke engelsk på telefon!

[Gjest TS]

Fint å høre at jeg ikke er den eneste som har det slik. Har aldri vist om dette var normalt eller ikke. Har veldig lyst til å bli bedre og ikke være så pysete men vet liksom ikke åssen. Utrolig slitsomt å ha det slik. Jeg har heller ingen problemer med å snakke med fremmende folk face to face men når det kommer til tlf samtaler så blir jeg sikkelig redd rett og slett.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår åssen du har det. Har selv samme problem. Hater å snakke i tlf. Liker det ikke og har aldri gjort det. Når det gjelder time bestillinger så får jeg alltid mamma til å bestille for meg. Er ganske feig ja.

[MarilynM]

Jeg forstår åssen du har det. Har selv samme problem. Hater å snakke i tlf. Liker det ikke og har aldri gjort det. Når det gjelder time bestillinger så får jeg alltid mamma til å bestille for meg. Er ganske feig ja.

Jeg elsker å snakke i telefonen med folk jeg KJENNER (nære venner og familie), kan snakke i timesvis. Legetime-bestillinger o.l. går greit, men hvis jeg skal snakke med bekjente, venner av samboeren min, folk jeg skal be om noe, eller semi-profesjonelle samtaler på jobb, så friker jeg ut.. Jeg utsetter og utsetter, og håper det skal forsvinne. Dette gjelder faktisk mail også. Superironisk, veldig elsk-hat forhold til den telefonen..

Tror det handler om at jeg er redd for å ikke ha kontroll, tanken på å ikke vite hva jeg skal si er grusom.. Wow, det ser temmelig teit ut når jeg har skrevet det ned..

Endret 3. mars 2010 av MarilynM

[Gjest *Mim*]

Jeg har det litt sånn, er ikke glad i å snakke i telefonen. Litt fordi jeg nok hører litt dårlig og har lett for å bli usikker og misforstå, og fordi jeg føler meg ganske klønete muntlig generelt. Jeg har mer kontroll når jeg uttrykker meg skriftlig, liker bedre e-post og sms. Men jeg har blitt bedre, når man har ansvar for andre må man jo bare!

[NovaFlare]

Jeg har også helt utrolig telefonskrekk, synes det er en bragd bare å bestille pizza. Men det gjelder ikke venner og familie da. Det hender jeg stammer hvis jeg blir veldig nervøs eller blir stilt et spørsmål jeg ikke kan svare på og føler meg dum, og det er egentlig DET jeg har angst for - å begynne og stamme, ikke selve samtalen.

Når det gjelder noe jeg har veldig greie på, som dyr f.eks, går det helt fint, for der får jeg sjelden overraskelser over telefonen, så dyrebutikker og veterinærer ringer jeg til helt uproblematisk.

[Wonders]

min søte venninde har det. Hun nevnte det i går. Hun liker sms bedre...

[Gjest 159]

jeg har litt telefonskrekk jeg også!

Men BARE når ukjente eller ikke lagrede nummer ringer!

Jeg får panikk og sitter bare å stirrer på mobilen mens den ringer!

Jeg tror jeg får panikk fordi jeg ikke vet hvem det er og hva den skal spørre om!

Jeg tror det har mye med å gjøre at jeg jobber i matvare butikk, og et ringer folk hele tiden og spør om jeg kan jobbe for dem! Også får jeg litt panikk for jeg har kanskje ikke lyst fordi jeg sliten osv, så vet jeg ikke hva jeg skal si! haha, samboer erter meg vilt for det hahaha

[Gjest 159]

jeg har litt telefonskrekk jeg også!

Men BARE når ukjente eller ikke lagrede nummer ringer!

Jeg får panikk og sitter bare å stirrer på mobilen mens den ringer!

Jeg tror jeg får panikk fordi jeg ikke vet hvem det er og hva den skal spørre om!

Jeg tror det har mye med å gjøre at jeg jobber i matvare butikk, og et ringer folk hele tiden og spør om jeg kan jobbe for dem! Også får jeg litt panikk for jeg har kanskje ikke lyst fordi jeg sliten osv, så vet jeg ikke hva jeg skal si! haha, samboer erter meg vilt for det hahaha

Glemte å legge til at jeg jobber på sentralbord og svarer ca 500tlf. om dagen og det er ikke noe problem! Tror det er noe med nåår folk ringer å skal snakke med akkurat megliksom...

[JollyJolly]

Jeg også! Men mest når det gjelder å ringe selv. Jeg ringer nesten aldri, sender bare sms og e-post. Det er nesten helt umulig for meg å ta viktige telefoner på egne vegne. Hvis det er en minste sjanse for at samtalen kan bli ubehagelig, jeg kan føle meg avvist eller "dårlig behandlet", bare utsetter jeg det. Det er helt håpløst, spesielt lege, tannlege, frisør, jeg får jo aldri bestilt time. Utelukkende jobbrelaterte telefoner er ikke så problematisk. Hvorfor er det blitt sånn? Jeg aner ikke. Ganske hemmende egentlig.

[Fat Sally Lee]

Jeg likte heller ikke å ringe før, men så fant jeg ut at det hele ble mye lettere hvis jeg bruker høyttaleren på telefonen! Da kan jeg sitte slik jeg vil og slappe av mens jeg snakker. Jeg tror mye av problemet mitt var at jeg hadde problemer med å høre hva personen i andre enden sa, og ble derfor usikker. Men med høyttaler og gjerne en kopp te går det langt lettere.

Dette gjaldt kun private samtaler. I jobbsammenheng kunne jeg ringt dagen lang...

Endret 5. mars 2010 av Fat Sally Lee