Min kjære makter ikke forhold lenger

[Wildrose]

Min kjære igjennom en del år nå (vi bor ikke sammen) ble alvorlig syk for litt over et år siden. Det har gått sakte men sikkert nedover med han. Nå er han nærmeste som en gammel mann og klarer svært sjelden å møte meg. Jeg har stått ved hans side uansett og hjulpet han mye. Nå klarer han ikke lenger å se seg selv i speilt og samtidlig være en så dårlig kjæreste som han er nå, sier han. Han klarer ikke stille opp for meg osv. Jeg er helt knust. Jeg har valgt å stå ved hans side til tross for hans helse. Det er så utrolig vondt nå, når han ikke lenger vil jeg skal være der.Jeg skjønner det er vondt for han, men dette føles bare så , jeg vet ikke , uvirkelig. et mareritt som man aldri våkner opp av igjen.

Er den noen av dere som har opplevd dette, at kjæresten blir alvorlig syk (og som han/hun ikke kan bli frisk av igjen) og at kjæresten ikke lenger ønsker at du står der ved hans/hennes side? Hvordan kommer man seg videre? Hvordan kan man klare det? Hadde vært fint med noen ord og synspunkter fra dere. Takk for alle innspill.

[Gjest Gjest]

Dette er en jobb for profesjonelle mennesker og jeg tror ikke du skal belage deg på et internettforum. Ta kontakt med helsepersonell, prest, familiekontor eller legen din.

[Sequax]

Jeg tror det er hans menneskelige stolthet samt dype følelser for deg som spiller inn her. Han ønsker mest sannsynlig å "slippe deg fri" så du skal kunne leve livet ditt til fulle. For meg virker dette som en veldig uselvisk mann. Har du såpass dialog med ham at du kan spørre ham om dette ?

[Sarah_83]

Hvordan syk er han egentlig?

[Siiw]

Har profosjonell hjelp fra før ?

om ikke burde kanskje hjelpe han med det...:S

er en start og få hjelp..! man kan jo ikke lide sånn, og det tar på dere alle .

[Wildrose]

Jeg tror det er hans menneskelige stolthet samt dype følelser for deg som spiller inn her. Han ønsker mest sannsynlig å "slippe deg fri" så du skal kunne leve livet ditt til fulle. For meg virker dette som en veldig uselvisk mann. Har du såpass dialog med ham at du kan spørre ham om dette ?

Ja, det stemmer det, han vil slippe meg fri, som det heter. Det er pent tenkt, men fungerer vel egentlig ikke slik for meg. Jeg føler meg ikke akkuratt fri, for å si det slik.Skulle ønske vi sto sammen videre om dette, men jeg kan jo ikke tvinge han.

[Wildrose]

Har profosjonell hjelp fra før ?

om ikke burde kanskje hjelpe han med det...:S

er en start og få hjelp..! man kan jo ikke lide sånn, og det tar på dere alle .

Han har noe hjelp, eller det er ikke tilfredstillende i det hele tatt egentlig. Det er har blitt søkt om mer, og venter på resultatet på det.

[Wildrose]

Hvordan syk er han egentlig?

Han har en blodpropp (stor) i hjernen som desverre ikke går ann å gjøre noe med. I kjølevannet av dette er det en rekke ting som skjer med han. Slag, meget reduset oksygen til hjernen osv.Han visner mer og mer bort, kan jeg vel beskrive det som. Alt dette fysiske kommer i tillegg til alt det psykiske det innebærer.

[Wildrose]

Dette er en jobb for profesjonelle mennesker og jeg tror ikke du skal belage deg på et internettforum. Ta kontakt med helsepersonell, prest, familiekontor eller legen din.

Jeg vet at det ikke er her jeg får all hjelpen jeg trenger sånn sett. Men det kan være godt å lufte slike ting med andre "vanlige" mennesker. Høre om deres erfaringer og synspunkter på det rett og slett.

Endret 3. mars 2010 av Wildrose

[Gjest Gjest_silje_*]

Så utrolig tragisk for dere begge!

Han er sikkert både sta og stolt og lider dobbelt nå, både med sykdommen og med ikke å kunne gi deg det han så gjerne vil.

Jeg tror bare jeg ikke ville godtatt å bli skjøvet bort i en sånn situasjon, for selv om han er sta og stolt og mener det beste for deg, så må det være en redd og lidende gutt der inne som trenger deg mer enn noen gang!

Er det ikke noe håp med bruk av blodfortynnende osv?

Trøsteklem til dere begge!

[Wildrose]

Så utrolig tragisk for dere begge!

Han er sikkert både sta og stolt og lider dobbelt nå, både med sykdommen og med ikke å kunne gi deg det han så gjerne vil.

Jeg tror bare jeg ikke ville godtatt å bli skjøvet bort i en sånn situasjon, for selv om han er sta og stolt og mener det beste for deg, så må det være en redd og lidende gutt der inne som trenger deg mer enn noen gang!

Er det ikke noe håp med bruk av blodfortynnende osv?

Trøsteklem til dere begge!

Takk for klemmen:-) Jeg har ikke gitt meg helt ennå, men gir han litt tid, han tregner det. Han går på noe blodfortynnende, kan gjøre det noe bedre, men ikke veldig bra i hans tilfelle, desverre.

[Havbris]

Ja, det stemmer det, han vil slippe meg fri, som det heter. Det er pent tenkt, men fungerer vel egentlig ikke slik for meg. Jeg føler meg ikke akkuratt fri, for å si det slik.Skulle ønske vi sto sammen videre om dette, men jeg kan jo ikke tvinge han.

Klart du ikke føler deg fri - og det vil du sikkert ikke gjøre uansett hvor mye han ønsker å sette deg fri.

Jeg regner med at han får behandling på et sykehus som har spesialkompetanse på den sykdommen han har. Da synes jeg du skal starte der. Få tak en en sykepleier og legg frem disse tankene som du har beskrevet her - og be om råd. Det er mange sykehus som arrangerer mestringskurs for ektefeller - eller støttegrupper der du kan snakke med folk i tilsvarende situasjon. Har du sjekket på nettet om det finnes nettforum der? Det finnes mange lukkede nettforum knyttet til en haug med ulike diagnoser.

Lykke til - det er først og fremst du som trenger litt drahjelp her nå.

[Gjest tri]

Hei!

Vil anbefale alternativ medisin, da tenker jeg spesielt på healing. Kommer han seg til en DYKTIG healer som fungerer på han, kan det være et håp.

[Gjest h]

Hei!

Vil anbefale alternativ medisin, da tenker jeg spesielt på healing. Kommer han seg til en DYKTIG healer som fungerer på han, kan det være et håp.

Ja, placebo-effekten kan i visse tilfeller hjelpe....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei Hei

Skikkelig trist å høre. Jeg håper det står greit til med deg, og at dere finner en løsning på dette!

Jeg har lenge vært svært syk, og vil til tider fortsatt være helt utslått. Var i tillegg i et forhold som var svært destruktivt, som gjorde tilstanden enda verre. Det ble omsider slutt og jeg fikk meg ny kjæreste.

Jeg følte meg ikke i stand til å ta vare på denne fantastiske gutten. Han var der hele tiden, stilte opp uansett, og var der selv i de dypeste stundene. Det var mange ganger jeg ville at han skulle finne seg en annen, sånn at han slapp å se meg slik, slapp å bli sliten av sykdommen og tilstanden osv osv. Men han rikket seg ikke - og i dag er jeg sjeleglad for at han ble.

Jeg var så utkjørt at jeg ikke hadde overskudd til noe eller noen. Da er det ikke lett å være en kjæreste, men det er heller ikke lett å være i situasjonen din.

Alt jeg kan si er masse lykke til, og at jeg håper du står der ved hans side enda. Det betyr masse i lengden.

[Wildrose]

Hei Hei

Skikkelig trist å høre. Jeg håper det står greit til med deg, og at dere finner en løsning på dette!

Jeg har lenge vært svært syk, og vil til tider fortsatt være helt utslått. Var i tillegg i et forhold som var svært destruktivt, som gjorde tilstanden enda verre. Det ble omsider slutt og jeg fikk meg ny kjæreste.

Jeg følte meg ikke i stand til å ta vare på denne fantastiske gutten. Han var der hele tiden, stilte opp uansett, og var der selv i de dypeste stundene. Det var mange ganger jeg ville at han skulle finne seg en annen, sånn at han slapp å se meg slik, slapp å bli sliten av sykdommen og tilstanden osv osv. Men han rikket seg ikke - og i dag er jeg sjeleglad for at han ble.

Jeg var så utkjørt at jeg ikke hadde overskudd til noe eller noen. Da er det ikke lett å være en kjæreste, men det er heller ikke lett å være i situasjonen din.

Alt jeg kan si er masse lykke til, og at jeg håper du står der ved hans side enda. Det betyr masse i lengden.

Hei og tusen takk for svaret dit. Blir glad av å høre at du hadde kjæresten din ved din side. Min(ex) er meget sta og veldig typisk enstøing. Jeg vet han har satt meget stor pris på meg hittil, men han sliter med det å ikke kunne gjøre noe for meg lenger. Har snakket med han, men han ber meg roe ned noen dager. Prøver på det. Jeg kommer til å være der for han uansett, som venn eller kjæreste.