Å vite at man er en irriterende person.

[Gjest Gjest]

Som overskriften sier vet jeg at jeg til tider er en irritende person av mange grunner.

Jeg avbryter, snakker mye om meg selv og har kort lunte. Alt dette er ting jeg har blitt mer klar over i det siste og jeg vil virkelig ikke være en sånn person. Jeg har mange positive sider å ,men jeg vet mange irriterer seg over meg. Det er rett og slett en forferdeig følelse å ha. Jeg blir mer irriterede når jeg drikker, det vet jeg.

Noen andre som har det som meg?

[Gjest Gjest]

Jeg har det ikke som deg men jeg kjenner et par stykker som passer til beskrivelsen din. Ufattelig irriterende ja.

[sebra]

ja jeg har begynt å tenke sånn i det siste jeg og.

[Gjest Gjest]

Jeg skal virkelig prøve å forandre meg.....

[sebra]

argh har vanskligheter for å formulere meg. jeg tror det beste er å fokusere på de positive sidene =)

Nå vet jeg ikke om så mange som irriterer seg over meg da, selv om det sikkert er noen, så dette er mest ting jeg har tenkt på selv. men uansett så er jo de rundt meg glad i meg forde, så jeg tenker ikke så alt for mye på det.

Men fylla er en helt annen historie, men der er vi ganske like hele gjengen så enda godt at vi som regel alle er fulle samtidig.

[Gjest Gjest]

Det er bra dere er klar over det da, det må da være første skritt på veien til et eller annet ..

[Gjest Gjest]

Første bud må jo være å slutte å drikke, siden personligheten din da forsterkes. Deretter; hvorfor er du sånn? Er det personligheten din? Dårlig selvfølelse? Usikkerhet? Neste tenker jeg må være å snakke med en eller to nære venner, be om tilbakemelding og evt tanker de har på hvordan du kan forandre deg, og ikke minst be de om å fortelle om de gode sidene dine slik at du kan fokusere på dem. Så er det vel bare enkel sosial trening: Gå inn for å stille spørsmål, la andre snakke selv om du vil, ha en gummistrikk rundt håndleddet som du drar i hver gang du har lyst til å avbryte. Be om tilbakemelding fra vennene igjen om du endret deg, og om dette føltes naturlig...

Hvis du ikke vil dette må bare du og vennene dine godta at du er den du er, og leve som dere gjør nå...

[Gjest Gjest]

Innenfor kognitiv terapi så er det mange bra verktøy for å endre tanke og handlingsmønstre som er destruktive. Boken Tenk Deg Glad er en faglig annerkjent bok som dekker et ufattelig vidt spekter av problemstillinger man kan jobbe med ut fra kognitiv terapi. Jeg tror deler av den boken og dens tilnærming kan brukes for å endre også slike irriterende uvaner. For eksempel hjelper den deg med å analysere tanker om at du MÅ gjøre ting, for eksempel avbryte, og så å gjøre noe med det.

[Kamikatze]

Første steg på veien til å løse et problem, er å erkjenne at en har et. Sånn sett er du godt på vei allerede.

Dessuten blir det ikke så vanskelig, når du også har positive egenskaper du samtidig kan fremheve, samtidig som du demper dine negative.

Om du ikke lykkes i å avbryte avbrytingen, men ved å være mer bevisst oppmerksom på dette, og greier å roe deg i 25-50% av tilfellene, så er det også en forbedring. Men det tar nok minst en måned å endre en uvane. Prøv å lytte mer til andre, uten å stadig måtte sammenlikne deg med alt de sier samtidig. Det kan være hardt nok for noen og enhver.

I neste omgang: Har du ikke noe fornuftig å si, så hold kjeft. Har du ikke noe positivt å si, så hold kjeft. Greier du å forbedre deg på disse to feltene, samtidig som at du begynner å lytte mer enn å mase, så vil hver prosents forbedring øke kulhets-ratioen din eksponensielt. Perfeksjon er jo ikke målet, bare å dempe egenskapene folk finner irriterende, og heller fremheve egenskapene folk liker. Og folk elsker de som lytter, og lar dem få snakke om seg selv...

[FantasDick]

Jeg er fæl til å avbryte når andre snakker, kan prate mye og jeg blir lett opphisset/kverulerende. Er ikke så lenge siden jeg ble klar over det selv, og det er ikke noe gøy å vite. Men jeg forsøker å jobbe med meg selv, for jeg vil jo gjerne være en lett omgjengelig person.

Jeg har snakket mye med samboeren min, familie og nærmeste venner. Informert det om at jeg er klar over "problemene" mine og bedt de om å hjelpe meg. De sier pent, men tydelig fra om jeg avbryter, blir umulig eller plaprer for mye om ingenting. Jeg har lovet å ikke bli grinete når de sier fra. Kjenner det er litt vanskelig innimellom, men det er bare å bite det i seg. Samtidig prøver jeg å tenke litt etter, se om jeg oppfører meg dårlig. Gjør jeg det tar jeg en liten pause i hodet mitt og samler meg før jeg eventuelt fortsetter en prat/diskusjon. Om jeg kjenner jeg blir opphisset/kverulerende/sint over "ingenting" tar jeg en time-out, teller til ti, puster rolig og eventuelt ber om en liten pause før jeg fortsetter. Om f.eks samboeren min irriterer meg (selv om det ikke er hans feil) så mye at jeg kjenner jeg vil eksplodere snart om han ikke slutter/tier stille, har vi laget en avtale om at jeg kan si fra at nå MÅ han slutte/ti stille og la meg få en liten pause. Da er begeret mitt så fullt at jeg ikke klarer å beherske meg om jeg ikke får fred. Det høres kanskje teit ut å holde på sånn, men det funker utrolig fint for meg. Jeg er mye mindre sint og irriterende å være sammen med - har fått masse positiv respons!

[Gjest Gjest]

Ts her.

Tusen takk får så mye tilbakemeldinger. Skal følge alle rådene. Det er en start;)

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[einna]

Jeg tror det viktigste ganske enkelt er å være bevisst på deg selv, prøv å "ta" deg selv i det, når du merker du kan være irriterende.

Synes ikke du skal slutte å drikke, men at du kan prøve å regulere alkoholinntaket ditt litt. Vær bevisst på inntak og effekt, og slutt når du merker du begynner å miste kontrollen...

Moren min er en ganske "brautende" person, som alltid skal le høyest og være morsomst. Hun er en veldig åpen, sjarmerende person, men kan lett bli irriterende og intens.

Jeg har derfor alltid hatt litt angst for å bli sånn selv, og spesielt i de usikre tenårene slo det ut ved at jeg ble ganske motsatt, mer stille.. Det var ikke gøy..

Du må også huske å slappe av og være deg selv, og fokusere på de gode sidene ved deg selv. For mye selvkontroll er ikke sunt det heller..

Prinsippen om den gyldne middelvei gjelder nok her også.

Ellers har du fått masse gode råd her, lykke til videre

[Murder]

Jeg kjenner meg også igjen her. Jeg kan fort snakke veldig mye, og tar gjerne hintet litt for sent når det viser seg at de jeg snakker med ikke er det spor interessert i det jeg har å si. Jeg er også fæl til å avbryte, særlig i timene på skolen. Nå har jeg lært meg å faktisk tolke andres signaler og ikke bare buse ut med det jeg har å si men heller legge litt merke til menneskene rundt meg og la de få muligheten til å komme til ordet før meg. Jeg har lært at det ikke er noen krise dersom jeg ikke får sagt det jeg brenner inne med akkurat der og da