Gjest Trist og gravid Skrevet 2. mars 2010 #1 Skrevet 2. mars 2010 Hei. Jeg og sambo har endelig klart å bli gravid (vi ville selvfølgelig dette begge to). Etter jeg ble gravid har han forrandret seg tvert! Før så var han skikkelig hensynsfull og ja, super, men nå syntes jeg han oppfører seg som en drittsekk!!! Som f.eks i natt ble jeg skikkelig kvalm, så jeg sto opp for å ikke vekke han. På vei ut av sengen skjedde selvfølgelig dette, og han ble SKIKKELIG sur. Om morgenen ble han sinna for at han ikke husker at jeg vekket han, men han mener jeg skulle gjort det for han vil ikke at jeg skal sitte og være dårlig alene. Han lover å handle, men gjør det aldri "men skal ta det seinere", snusen hans ligger over alt selv om han vet at den gjør meg dårlig, han lover å lage middag då jeg skal slippe å tenke på det de dagene jeg er skikkelig dårlig, men han gjør det ikke. Han kommer hjem om dagen, "krever" sex, og legger seg. Om jeg er så syndig å vekke han, får jeg huden full, og om morgenen samme greia for at han ikke husker at jeg gjorde det. Siden han bare legger seg, må jeg lufte hundene hans (store, sterke hunder), for ellers går de løs på huset og det er jeg som leier leiligheten. Nå vet jeg bare ikke hva jeg skal gjøre lenger! jeg vet ikke hva jeg forventet at dere skal si, men jeg må bare høre at jeg ikke tar feil her. Blir så utslitt av hele han!
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2010 #2 Skrevet 2. mars 2010 Hei. Jeg og sambo har endelig klart å bli gravid (vi ville selvfølgelig dette begge to). Etter jeg ble gravid har han forrandret seg tvert! Før så var han skikkelig hensynsfull og ja, super, men nå syntes jeg han oppfører seg som en drittsekk!!! Som f.eks i natt ble jeg skikkelig kvalm, så jeg sto opp for å ikke vekke han. På vei ut av sengen skjedde selvfølgelig dette, og han ble SKIKKELIG sur. Om morgenen ble han sinna for at han ikke husker at jeg vekket han, men han mener jeg skulle gjort det for han vil ikke at jeg skal sitte og være dårlig alene. Han lover å handle, men gjør det aldri "men skal ta det seinere", snusen hans ligger over alt selv om han vet at den gjør meg dårlig, han lover å lage middag då jeg skal slippe å tenke på det de dagene jeg er skikkelig dårlig, men han gjør det ikke. Han kommer hjem om dagen, "krever" sex, og legger seg. Om jeg er så syndig å vekke han, får jeg huden full, og om morgenen samme greia for at han ikke husker at jeg gjorde det. Siden han bare legger seg, må jeg lufte hundene hans (store, sterke hunder), for ellers går de løs på huset og det er jeg som leier leiligheten. Nå vet jeg bare ikke hva jeg skal gjøre lenger! jeg vet ikke hva jeg forventet at dere skal si, men jeg må bare høre at jeg ikke tar feil her. Blir så utslitt av hele han! Uff uff. Nå flyttet jeg for meg selv den tiden jeg gikk gravid, og bare koste meg uten mas og forpliktelser. Men det er kanskje ikke noen god løsning i dette tilfellet. For ikke å tenke på hvordan det blir etter at barnet er født hvis han allerede nå slurver med oppgavene sine. For det syns jeg virkelig at han gjør. Sånn uten videre vet jeg ikke hva annet du kan gjøre akkurat nå, enn å snakke med ham om det. Og vær tydelig på at du mener det. Han skal hjelpe deg i denne tiden, ikke legge steiner til byrden. Hans faderlige oppgaver har begynt og å løpe. Gjør det klart!
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2010 #3 Skrevet 2. mars 2010 Hørtes ut som en skikkelig dust! Og graviditeten er bare begynnelsen. Ikke for å skremme deg, men det som kommer etterpå er for de fleste myyye mer arbeid, man er mye mer sliten, og det blir mye mindre søvn å få for ham. Hvis han ikke takler det nå, og ikke hjelper til, kommer det til å bli mye verre senere. Samtidig må du passe deg for å være en av dem som forventer å bli oppvartet og behandlet som en prinsesse under graviditeten, og som syter og klager. Sier ikke at du er sånn, men en del damer er det. Hvis du føler at du kanskje har litt av dette, så prøv å unngå det. Det er slitsomt å høre på i lengden, og gjør ikke akkurat humøret bedre. Ett eller annet må være grunnen til at han har forandret seg sånn etter at du ble gravid, hvis du mener han var helt annerledes og mye "bedre" før. Menn har kanskje sine ting de også under en graviditet. Snakk med han og finn ut hva det er. Kanskje dere begge trenger å forstå hverandre, og gjøre noe med det som ikke fungerer. Forresten syntes jeg det hørtes slitsomt, upraktisk og ikke minst litt "farlig" ut med to store, sterke bikkjer når dere venter et lite barn? Jeg hadde ikke vært komfortabel med det.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 2. mars 2010 #4 Skrevet 2. mars 2010 Du bærer frem hans barn og dette fortjener du ikke!
Gjest Gjest_Ida_* Skrevet 2. mars 2010 #5 Skrevet 2. mars 2010 Menn kan også bli hormonelle når dama blir gravid! Men forstår frustrasjonen din - I og med du er gravid og skal nyte svangerskapet... Dine hormoner kan også spille deg ett puss.. Mannfolk er noen rare dyr på mange områder har jeg funnet ut av, men sånn er det.. Vi kvinnfolk er da ikke ett dugg bedre.
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2010 #6 Skrevet 2. mars 2010 Nå er det ikke alle som mister fornuft og vurderingsevne selv om de er gravide og hormonene når nye høyder. Bikkjene kan han lufte selv, og bli sur fordi man blir vekket av at en må opp, holder ikke. Ikke kan man "kreve" sex heller. Hvis han tror det, må noen undervise ham i hvordan dette fungerer.
Gjest Eurodice Skrevet 3. mars 2010 #7 Skrevet 3. mars 2010 Han oppfører seg stygt mot deg, synes jeg. Hvis jeg hadde vært i din situasjon, ville jeg gitt mannen valget mellom å skjerpe seg kraftig eller flytte for seg selv. Forandringen må skje straks. Det er du som leier leiligheten, forteller du. Da har han ingen rettigheter i så henseende. Du vil få det mye bedre alene, uten en lat mann og hundene hans, som han til overmål ikke gidder å lufte og ta vare på selv. Du får tid til deg selv uten krav om sex og annet. Tenk fornuftig nå og ikke la deg lure av fagre ord, om mannen skulle begynne med det.
Gjest Ts Skrevet 3. mars 2010 #8 Skrevet 3. mars 2010 Åh, tusen takk for støtten. Var godt å høre at det ikke bare var jeg som var teit
Mir Skrevet 3. mars 2010 #9 Skrevet 3. mars 2010 Jeg er sjokkert. Er det mulig? TS: Stå opp for deg selv! Slike mannfolk skal man virkelig ikke trenge å ha rundt seg, spesielt ikke på sitt mest følsomme og største periode i livet! Kjenner jeg skulle gjerne gitt han en tupp med cowboyboots i rompa...
Gjest Gjest Skrevet 3. mars 2010 #10 Skrevet 3. mars 2010 Hormoner. Han er slik han alltid har vært. Det er bare du som har endret oppfatning. Forhåpentligvis går det over. Hvis ikke blir dere skilt.
Gjest Ts Skrevet 4. mars 2010 #11 Skrevet 4. mars 2010 Da har jeg begynt å stå opp uten han, jeg gjør mitt, og når han kjefter for usakelige ting går jeg bare min vei, noe jeg på forhånd har fortalt han at jeg kommer til å gjøre. Det er ingen forbedring i heimen, og nå vet jeg ikke lenger om jeg vil bo med han. Jeg er så lei, og trist, og jeg føler meg så aleine og så ubrukelig
Gjest Supermimz Skrevet 4. mars 2010 #12 Skrevet 4. mars 2010 Hm..Først og fremst en stor klem til deg..Dette var trist. Din kjæreste høres grusom egoistisk ut.. Vet han at han sårer deg?
rumpetroll Skrevet 26. mars 2010 #13 Skrevet 26. mars 2010 Der tror jeg jaggu det ble slutt! Jeg fortalte han alt jeg følte, rolig og kontrollert, men han bare himlet med øynene, så når jeg da ble irritert sa han "de hormonene, de hormonene! Håper du ikke blir en sånn sur megge!" da gikk jeg og pakket tingene mine og kjørte min vei, men rett før jeg gikk så sa jeg at han skulle gi meg en lyd når han hadde tenkt seg litt om, og da fikk jeg slengt tilbake at jeg skulle gi en lyd når jeg skulle slutte å surtre over småting.. Tror det er slutt nå, jeg klarer ikke mer! Jeg føler meg som en oppbrukt oppblåsbar dukke, ikke verd noe, og ikke brukendes til noe utenom at han har noen å Jokke på.. :'(
Gjest Syrin_Ulven Skrevet 26. mars 2010 #14 Skrevet 26. mars 2010 Du burde pakket hans bag og sparka j*velen ut, det er din kåk tross alt.
Pokahonta Skrevet 26. mars 2010 #15 Skrevet 26. mars 2010 Du burde pakket hans bag og sparka j*velen ut, det er din kåk tross alt. Det tenkte jeg også.. Hvorfor er det du som drar, og HAN som skal tenke.. Du har handlet litt, men du må handle enda mere!! STÅ OPP FOR DEG SELV!!
Gjest jente Skrevet 26. mars 2010 #16 Skrevet 26. mars 2010 Åh, tusen takk for støtten. Var godt å høre at det ikke bare var jeg som var teit Slik jeg ser det har du to valg: 1) Ta han med til en famile terapaut, da det er mange nye utfordringer som venter på dere etter at barnet er født. 2) Flytte ut, eller rettere sagt: Be han flytte ut av din leilighet. Lykke til !!! Han høres ikke voksen ut.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå