urne

[ellen :)]

Hei.

Hvordan velger du det? urne? eller begrave hunden?

Selv har jeg urne med innhold i hjemme, hadde besøk og de spurte hva det var. Det er .... hunden min, sa jeg og de ble nesten sjokka over att jeg har det i stua.

synes dere det er rart? er jeg liksom unormal siden jeg ikke har tømt aska ut i skogen f.eks?

[Gjest Gjest*]

Du bestemmer helt selv om du vil ha urnen og asken i stua eller nedgravd/strødd ett eller annet sted. Det viktigste er at du er komfortabel med det De som ikke har hatt sterke relasjoner til et dyr reagerer ofte sånn. Ikke kvitt deg med urnen og asken bare pga du er redd for å bli oppfattet som "rar".

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er rimelig sykt da.

begrav dyret og bli ferdig med det.

[ellen :)]

Du bestemmer helt selv om du vil ha urnen og asken i stua eller nedgravd/strødd ett eller annet sted. Det viktigste er at du er komfortabel med det De som ikke har hatt sterke relasjoner til et dyr reagerer ofte sånn. Ikke kvitt deg med urnen og asken bare pga du er redd for å bli oppfattet som "rar".

Nei det vill jeg ikke heller, for det er nå hunden min er hjemme.

uffff, trist emne. snufs.

[ellen :)]

Jeg synes det er rimelig sykt da.

begrav dyret og bli ferdig med det.

det jeg synes er sykt, det er dem som bare reiser til dyrelegen og setter sprøyta.Og lar dyret sitt bli lim.

[Devana]

Jeg synes det er kjempeflott at du har tatt vare på urnen jeg. Det er flott å se når noen er så glad i dyret sitt. Vi har flere dyr selv, og har bestemt at når tiden er inne skal våres kremeres.

[Zzyzx]

det jeg synes er sykt, det er dem som bare reiser til dyrelegen og setter sprøyta.Og lar dyret sitt bli lim.

Det kommer jeg til å gjøre med katten når den tid kommer. Jeg føler meg ikke spesielt syk.

[CamStatic]

det jeg synes er sykt, det er dem som bare reiser til dyrelegen og setter sprøyta.Og lar dyret sitt bli lim.

Vel, spiller det så stor rolle, da? Dyret er jo dødt.

Når dyrene mine dør, så kommer jeg mest antageligvis til å velge felleskremering. Jeg mener jeg har et såpass rasjonelt syn på døden at jeg ikke trenger å ha dyra hverken begravd i hagen, eller på urne for at jeg skal føle meg bedre.

[Gjest Gjest*]

De som ønsker å ha dyret i en urne eller begravd i hagen er da like rasjonelle som deg, de velger bare en litt mer personlig avsluttning. Ingen skam i å gi dyret en fin liten begravelse i hagen og legge ned noen blomster. Verre med de som har halve slekta stående på peishylla.

[CamStatic]

De som ønsker å ha dyret i en urne eller begravd i hagen er da like rasjonelle som deg, de velger bare en litt mer personlig avsluttning. Ingen skam i å gi dyret en fin liten begravelse i hagen og legge ned noen blomster. Verre med de som har halve slekta stående på peishylla.

Poenget mitt er vel det at det er ingen skam i å IKKE ha noe personlig avslutning for kjæledyret sitt heller. Man er ikke gal/syk fordi man gir den døde hesten sin til løvemat i dyreparken, eller velger felleskremering hos veterinæren.

[Gjest Huffsa]

Bikkja betyr utrolig mye for meg, og jeg vil gjøre noe "fint" for han. Kommer ihvertfall til å få asken og spre den et sted han liker godt

Og dersom det er mulig, vil jeg avlive han på samme sted. Vil ikke at det siste han opplever før han drar til hundehimmelen er frykten hos dyrlegen..

Kommer jo selvfølgelig ikke til å dra han ut dit dersom han lider og vi allerede er hos dyrlegen, men så langt det er mulig

Vil ikke ha den i stuen, da tror jeg det blir vannskeligere å gi slipp og gå videre.

Endret 3. mars 2010 av Huffsa

[Gjest Gjest*]

Poenget mitt er vel det at det er ingen skam i å IKKE ha noe personlig avslutning for kjæledyret sitt heller. Man er ikke gal/syk fordi man gir den døde hesten sin til løvemat i dyreparken, eller velger felleskremering hos veterinæren.

Er vel ikke akkurat så aktuelt å begrave en hest eller en grand danois i hagen. Grensen går vel når en spade ikke er et tilstrekkelig graveredskap. Nei, syns ikke man er gal/syk om man velger felleskremmering. De viktigste er jo at avlivningen går rett for seg, så får folk bestemme selv om hva de gjør med kroppen. Poenget er vel at uansett om dyret går til felleskremering eller havner i en urne så har ikke vi andre noe med å legge oss opp i det og vifte med pekefingeren. I vår familie har alle våre kjæledyr fått en fin liten begravelse i hagen og blomster på graven.

[Leo]

Hunden min ble avlivet like før jul og jeg valgte separat kremasjon fordi han var en kjær venn i mange mange år. Foreløpig står urnen i en plastpose på vaskerommet og når snøen er borte, skal den begraves i hagen. Å ha urnen stående i stuen blir litt "too much" etter min smak, men hva andre velger får bli opp til dem.

Jeg forstår også dem som velger å la det døde dyret bli igjen hos veterinæren. De gode minnene er jo tross alt ikke avhengig av en urne eller en grav.

[CamStatic]

Hehe, jeg ser dere liker å putte ord i munnen på meg, men det er greit. I rest my case.

[Gjest loveli]

Svigers har urnen med asken til hunden sin i stua. Jeg har aldri synes at det har vært rart!!!

[Gjest T.k]

Jeg har begravd mine tidligere dyr i hagen og det skal jeg gjøre når hunden min dør også...

[Aurora M.]

Jeg har forrige pusen min i en urne i bokseksjonen på stua med et bilde av han ved siden av. Jeg bor i blokk, og har ingen mulighet til å begrave han ute. Hvis jeg hadde hage, hadde jeg nok foretrukket å begrave han. Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner på at urnen står der, heller tvert om, de fleste synes bare det er fint.

[Gjest smørbukk]

Jeg har skutt begge bikkjene mine selv og begravd i jaktområdet sitt. Det var trist, men mye bedre og raskere for dem enn å gå til dyrlegen som de hatet. Når setteren jeg har nå bli gammel vil jeg nok gjøre det samme med den. Jeg ville aldri hatt en kremert hund i stua. Utrolig morbid synes jeg.

[D@isy]

For meg blir urne på utstilling i heimen litt mye av det gode, så jeg graver de ned i hagen.

[Miss Puddel]

Jeg avlivet hunden min i forigårs. Jeg var uendelig glad i ham, men jeg valgte å ikke kremere ham.

Litt pga det økonomiske, de pengene det koster lar jeg heller gå inn i potten for kjøp av en ny hund. Og litt fordi jeg kommer likevel alltid til å ha ham med meg i hjertet mitt, jeg trenger ikke en urne for å huske ham og ha ham med meg. Nå er jeg heller ikek av den typen som må gå på kirkegården for å minnes avdøde mennesker heller.

Hadde det vært sommer nå ville jeg kanskje bedt om å fått ham med meg for å kunne grave ham ned oppe i skogen som han var så glad i, men det er liksom ikke helt sesongen nå. jeg hadde ingen problemer med å la ham dø hos dyrlegen heller, han ELSKET dyrlegen, så det var helt greit.

Om man ønsker å ha urnen fremme i stuen, eller om man lar hunden gå til fellesdestruering er en privatsak mener jeg.

la meg vise dere et dikt her:

T here is one best place

to bury a dog.

" If you bury him in this spot, he will

come to you when you call -

come to you over the grim, dim frontier

of death, and down the well-remembered

path, and to your side again.

" And though you call a dozen living

dogs to heel, they shall not growl at

him, nor resent his coming,

for he belongs there.

" People may scoff at you, who see

no lightest blade of grass bent by his

footfall, who hear no whimper, people

who may never really have had a dog.

Smile at them, for you shall know

something that is hidden from them,

and which is well worth the knowing.

" The one best place to bury a good

dog is in the heart of his master."

By Ben Hur Lampman

from the Portland Oregonian Sept. 11, 1925

[AKA "If A Dog Be Well Remembered"]

[AKA "Where TO Bury A Dog"]