Samlivsbrudd er litt av et styr

[Gjest Gjest]

Har for over ett årsiden tatt ut separasjon fra min meget kontrollerende og sjalu eks. Vi har to barn sammen. Etter masse styr holder vi nå på å selge vår felles bolig. Han nektet først, men har til slutt latt seg overtale til å selge. Hverken han eller jeg har råd til å kjøpe hverandre ut.

Nå har vi fått et akseptabelt bud på boligen, men han synes ikke det er høyt nok.

Det er jeg som sitter med alt ansvaret, han driter i ungene for å straffe meg og jeg må ta meg av alt med salget, rydding og vasking til visninger inkludert. Med full jobb og vel så det, to barn som skal ha hjelp til lekser og kjøres hit og dit, så føler jeg meg utrolig sliten.

Er det noe jeg kan gjøre for å få dette salget unna? Jeg kjenner at jeg ikke orker flere visninger, og det er ikke sikkert vi får noe høyere bud etter neste visning, heller....

[Gjest Gjest]

Slitsom situasjon du er i! Nå mener jeg at jeg skummet en artikkel om gode tips ved hussalg så sent som i går i en av de største nettavisene.

Trøst deg med at det kommer en tid hvor alt er over og man kan konsentrere seg om å se forover. Og hvis han ikke er villig til å bidra til å forberede visninger osv, så får han jo bare godta de budene som kommer (om det er rimelige bud da).

En trøsteklem kan du få så lenge!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Slitsom situasjon du er i! Nå mener jeg at jeg skummet en artikkel om gode tips ved hussalg så sent som i går i en av de største nettavisene.

Trøst deg med at det kommer en tid hvor alt er over og man kan konsentrere seg om å se forover. Og hvis han ikke er villig til å bidra til å forberede visninger osv, så får han jo bare godta de budene som kommer (om det er rimelige bud da).

En trøsteklem kan du få så lenge!

Tusen takk for trøsteklemmen ;-)

Heldigvis tok han kontakt med meg sent i går kveld og sa at budet var greit likevel. Han synes selvsagt alt er sårt og vanskelig, og det forstår jeg jo. Det tristeste er vel kanskje at han ikke bryr seg om å ha samvær med barna sine. Han vil bare være med dem om jeg også er der....

[Gjest Gjest]

Forhåpentligvis får en anta at mannen ikke er riktig rasjonell enda, og at når de vonde følelsene slipper taket, vil han kjenne at han trenger barna sine. Det er helt ubegripelig hva voksne mennesker (både kvinner og menn) gjør for å straffe sin tidligere partner.

Min mann får ikke se sine barn fordi mor er bitter på at han gikk videre med livet etter at HUN tok ut både separasjon og skillsmisse. Det er så trist at...

Men forhåpetligvis vil ting gå seg til med tiden til hjelp.

[Gjest gjest (ts)]

Forhåpentligvis får en anta at mannen ikke er riktig rasjonell enda, og at når de vonde følelsene slipper taket, vil han kjenne at han trenger barna sine. Det er helt ubegripelig hva voksne mennesker (både kvinner og menn) gjør for å straffe sin tidligere partner.

Min mann får ikke se sine barn fordi mor er bitter på at han gikk videre med livet etter at HUN tok ut både separasjon og skillsmisse. Det er så trist at...

Men forhåpetligvis vil ting gå seg til med tiden til hjelp.

Jo, da. Jeg ser at tiden kan hjelpe. Det er bare det at med BARN så har man ikke TID. Barn lever i nuet, og de blir veldig fort vant til at far er fraværende. De har omtrent helt sluttet å spørre etter han, de protesterer de få gangene han skal være med dem, og det å få til en fast samværsordning som barna trives med blir vanskeligere jo lenger tid som går....