Du får bedre selvtillit av å ha en kjæreste

[Gjest TikiWonTiki]

Jeg ble overasket!

Jeg husker da jeg ble sammen med en gutt, det gjorde at selvtilliten min økte. jeg følte meg super sexy og ble mer "renslig" på en måte og veldig positiv. jeg fikk til og med flere komplimenter fra kjente fra begge kjønn og det var utrolig. Da det viste seg at vi ikke var ment for hverandre, mistet jeg ikke selvtilliten min noe særlig, og neste gang jeg traff en gutt ble den forsterket igjen.

Ikke bare det, men den økte en del da jeg traff en gutt i Syden som jeg ble litt betatt av en gang. Da jeg kom hjem ble pyntedagene mine doblet, men det var ikke for ham, for han kunne jo ikke se meg, det var til meg selv og i håp at jeg kanskje kunne finne noen. Derrav bare det møte med den snille gutten som ble min nye "bestevenn", ble jeg mye stoltere av meg selv.

Noen ganger er det vist det som skal til for å trykke på den rette bryteren

just wanted to share to you lonely people!

[Stillest vann]

Ikke bare det, man får bedre selvtillit bare av å late som! Rette ryggen og møte andres blikk, så føler man seg mer tiltrekkende. Det skal ikke mer til

[Cannavaro]

he he det er jo fint å se at folk får selvtillit på denne måten. Tror egentlig det er mer rusen av å være fornøyd og utstråle fornøyelighet enn selve selvsikkerheten.

I min verden får man selvtillit av å mestre noe, å utføre,gjøre,arbeide eller utvikle noe som er riktig,bra og fint og funksjonelt. Når man får positive tilbakemeldinger på dette så stiger selvtilliten.

Når man i tillegg klarer å repetere det man har gjort bra flere ganger så stiger jo selvtilliten enda mer......

Dersom man får selvtillit i et parforhold så er det ofte fordi partner gir deg gode tilbakemeldinger

og det er jo flott det

[Gjest Gjest]

Er da ingen hemmelighet at vi mennesker egentlig er utrolig svake. De fleste av oss utnytter ubevisst andre for å få det bedre med oss selv, for å få bedre selvtillit osv osv. Dette er en ren egoistisk handling, men alt vi gjør er jo egoistisk.

Nei, jeg er ikke omkranset av slemme folk, derimot oppegående og ressurssterke, men kan likevel ha et streif av rasjonalitet. Betyr ikke at man er en bitter kjerring.

[Gjest Gjest]

Er da ingen hemmelighet at vi mennesker egentlig er utrolig svake. De fleste av oss utnytter ubevisst andre for å få det bedre med oss selv, for å få bedre selvtillit osv osv. Dette er en ren egoistisk handling, men alt vi gjør er jo egoistisk.

Nei, jeg er ikke omkranset av slemme folk, derimot oppegående og ressurssterke, men kan likevel ha et streif av rasjonalitet. Betyr ikke at man er en bitter kjerring.

Ja, det er helt sant det du skriver her.

Det sier seg selv at vi er sammen med andre mennesker fordi vi har bruk for dem på en eller annen måte. Akkurat som de har bruk for deg. Ellers har man ingenting med hverandre å gjøre.

[Anglofil]

Sant det, selvtilliten min økte enormt da jeg fikk meg kjæreste. Kanskje fordi jeg for første gang fikk bekreftelse fra noen at jeg var verdt noe.

Mvh Yvonne

[Gjest loveli]

Jeg ble mobbet frem til jeg fikk meg kjæreste og hadde ikke et godt forhold til forledrene mine, så da jeg fikk meg kjæreste var det første gangen jeg fikk bekreftelse på at jeg betydde noe (og ikke det motsatte som jeg var vant til å høre).

Det reddet faktisk livet mitt siden jeg sleit veldig med selvmordstanker.

Og etterhvert så har jeg fått bedre selvtillit.

Men jeg tror også at det har mye å gjøre med at jeg bytta miljø og fikk et bedre forhold til foreldrene mine.

[Gjest Nanette]

Sant det, selvtilliten min økte enormt da jeg fikk meg kjæreste. Kanskje fordi jeg for første gang fikk bekreftelse fra noen at jeg var verdt noe.

Mvh Yvonne

Har ikke foreldrene dine og/ eller venner vist deg at du er verdt noe da? Men jeg skjønner hva du mener. Hos meg har det vært motsatt, men det er vel mest på grunn av at jeg har møtt feil type mann. Blir man sammen med psykopater så er det utrolig hvor mye de klarer å bryte en ned og ødelegge selvbildet. Selv har jeg tilgode å føle at jeg betyr noe spesielt for noen andre enn kanskje min mor og nå avdøde bestemor. Så bedre selvtillit, ja kanskje for en liten stund for så å føle meg mer verdiløs enn noensinne når jeg stadig har blitt fortalt at jeg er det av kjæresten (nå eks).

[Anglofil]

Har ikke foreldrene dine og/ eller venner vist deg at du er verdt noe da? Men jeg skjønner hva du mener. Hos meg har det vært motsatt, men det er vel mest på grunn av at jeg har møtt feil type mann. Blir man sammen med psykopater så er det utrolig hvor mye de klarer å bryte en ned og ødelegge selvbildet. Selv har jeg tilgode å føle at jeg betyr noe spesielt for noen andre enn kanskje min mor og nå avdøde bestemor. Så bedre selvtillit, ja kanskje for en liten stund for så å føle meg mer verdiløs enn noensinne når jeg stadig har blitt fortalt at jeg er det av kjæresten (nå eks).

Vel, jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen og videregående, så selv om de selvsagt betydde mye for meg, min besteveinne og mine foreldre, så fikk de meg kun opp på et nivå som gjorde livet verdt å leve. Men det var ingen som hadde fortalt at de elsket meg slik man gjør i et forhold, ingen som hadde fortalt at jeg var sexy og fantastisk. Det er dessverre enkelte ting venner og familie ikke kan gjøre så mye med, men som må komme fra ens kjæreste. Jeg var nok ganske sulteforet på komplimenter og følelsen av å være verdt å elske fram til jeg fant min kjære.

Mvh Yvonne

[Gjest Nanette]

Vel, jeg ble mobbet gjennom hele barneskolen og videregående, så selv om de selvsagt betydde mye for meg, min besteveinne og mine foreldre, så fikk de meg kun opp på et nivå som gjorde livet verdt å leve. Men det var ingen som hadde fortalt at de elsket meg slik man gjør i et forhold, ingen som hadde fortalt at jeg var sexy og fantastisk. Det er dessverre enkelte ting venner og familie ikke kan gjøre så mye med, men som må komme fra ens kjæreste. Jeg var nok ganske sulteforet på komplimenter og følelsen av å være verdt å elske fram til jeg fant min kjære.

Mvh Yvonne

Enig med deg spesielt i det jeg har markert med uthevet skrift. Du er heldig du.

[Gjest Baldrick]

Interessant å lese de siste innleggene. Man har jo fått inntrykk av at det (ihvertfall for menn) er slik at "Selvtillit? Hah! Det er du pent nødt til å skaffe deg på egen hånd. Og klarer du ikke det så er du screwed."

[Gjest Nanette]

Men altså, man kan ha god selvtillit FØR man får seg kjæreste også, om kjæresten ikke er særlig snill. Kjærester påvirker men jeg tror ikke de kan ordne alt i livet til en person. Selvtillit må man ha til en viss grad fra før av ja.

[Gjest Emmanuelle]

Jeg fikk dårlig selvtillit av å ha kjæreste og har mye bedre selvtillit som singel

[leon85]

Jeg fikk dårlig selvtillit av å ha kjæreste og har mye bedre selvtillit som singel

+1

[Gjest Gjest_brb_*]

Jeg fikk dårlig selvtillit av å ha kjæreste og har mye bedre selvtillit som singel

Samme her. Jeg lar meg underkaste og mister meg selv når jeg er sammen med en mann. Som singel så stråler jeg og har masse selvtillit.

[Gjest brutal_mann]

Som singel skyr kvinner meg som fanden selv. I forhold har jeg hatt så mange tilbud at jeg knapt har visst hvor jeg skulle gjøre av meg.

[Troilltøva]

jeg får selvtilitt om jeg er sammen med en jeg virkelig og oppriktig er forelsket i og har krible-i-magen-følelser for og hele den pakka...om jeg "nøyer meg med mindre" enn det, så synker selvtilitten for da er jeg ikke tro mot meg selv

har desverre hatt i fåtall av den forelskelsen og i flertall av de forholdene som jeg har "nøyet meg med", jeg har ikke hatt det fælt og mannfolka har det ikke vært noe gærent med, men jeg har heller ikke vært helt fornøyd. så når jeg har blitt singel da, så har jeg hatt det mye bedre med meg selv og selvtillitten stiger

tror desverre dette syndromet er ofte utbredt!

[Gjest Gjest_frøken_*]

I forhold har jeg hatt så mange tilbud at jeg knapt har visst hvor jeg skulle gjøre av meg.

Hehe, vanlig det. Spesielt for dere menn tror jeg.

Jeg har god selvtillit både som singel og i forhold

Men jeg merker absolutt at et godt forhold løfter meg og er bare godt for selvbildet

[Gjest Gjest_Lisbeth_*]

jeg får selvtilitt om jeg er sammen med en jeg virkelig og oppriktig er forelsket i og har krible-i-magen-følelser for og hele den pakka...om jeg "nøyer meg med mindre" enn det, så synker selvtilitten for da er jeg ikke tro mot meg selv

har desverre hatt i fåtall av den forelskelsen og i flertall av de forholdene som jeg har "nøyet meg med", jeg har ikke hatt det fælt og mannfolka har det ikke vært noe gærent med, men jeg har heller ikke vært helt fornøyd. så når jeg har blitt singel da, så har jeg hatt det mye bedre med meg selv og selvtillitten stiger

tror desverre dette syndromet er ofte utbredt!

Tro mot seg selv ja.. Det er det som er problemet hos meg tror jeg. Har aldri vært plaget med dårlig selvtillit tidligere, men etter to og et halvt år sammen med en mann jeg har tvilt litt på hele tiden, så skulle det faktisk dette innlegget til før jeg skjønte at det må være det. Jeg skjemmes over meg selv..

[Troilltøva]

Tro mot seg selv ja.. Det er det som er problemet hos meg tror jeg. Har aldri vært plaget med dårlig selvtillit tidligere, men etter to og et halvt år sammen med en mann jeg har tvilt litt på hele tiden, så skulle det faktisk dette innlegget til før jeg skjønte at det må være det. Jeg skjemmes over meg selv..

jeg var også sammen med en i 2 og et halvt år som jeg "nøyet meg med". jeg skjønte hele veien i løpet av de 2,5 årene at noe ikke stemte...jeg følte ikke at han var "den rette" men hadde det bra med han, trodde jeg og jeg trodde det var nok og derfor følte jeg at jeg ikke hadde noen grunn til og avslutte det hele for vi hadde det jo bra? etterpåklokskap er en fin ting

ønsker deg lykke til, vet det ikke er enkelt men ikke skjemmes over deg selv. det er ikke alltid man er klar over det selv og hvorfor straffe seg selv for noe man "ikke kan noe for"? ta det heller som en lærdom og en erfaring rikere