en gang slutt, alltid slutt?

[Gjest Gjest]

Jeg er midt oppe i en jævlig periode av livet, grunnet kjærlighetssorg. Jeg har det så utrolig vondt, og jeg vet at selv om dette går over, kommer det til å ta lang tid. Det ble relativt nylig slutt, så er ganske ferskt ennå. Nå har det seg sånn at min svært nye eks har god kontakt med min far, og har snakket med han. Han er svært lei seg, savner meg, er trist etc, og det virker i det store og hele som han angrer litt for at det ble slutt. Han er veldig usikker på om han skal ta kontakt. Og far har sagt at han skal holde seg unna såfremt han ikke er hundre prosen sikker. Jeg er irritert fordi jeg nå vet dette, og fordi jeg går med et irriterende dumt håp om at han vil ha meg tilbake. Det har stoppet prosessen med å komme over han fullstendig, og jeg er uvel og rastløs. Hva skal jeg nå gjøre liksom, bare vente? De rundt meg mener at en gang slutt, er alltid slutt. Og at det å angre seg bare er dumt. Og jeg vil jo ikke være den som går tilbake og så blir det slutt igjen om kort tid allikevel. Er vel egentlig ute etter å høre om det er noen av dere som har noen erfaring på området? Det er vel vanlig å angre seg, men betyr det at ting kan fungere om man blir sammen igjen? Og hvor lenge skal jeg tillate meg å håpe?

[Heritære]

Jeg er ikke enig i at engang slutt alltid slutt. Noen ganger så vet man faktisk ikke hva man har før man ikke har det lenger og en slik feil er det vel mange som har gjort gjennom ett langt liv. Hvis man ikke skal kunne ha muligheten til å gå tilbake og si at jeg angrer virkelig og ønsker deg i livet mitt så hadde det vel vært flere skilsmisser enn det vi allerede har.

Selvsagt så vil jo en slik situasjon gi deg en usikkerhet i en tid fremover hvis dere går tilbake til hverandre. Men, da synes jeg du bør være svært klar på hva du trenger for at du ser at han mener alvor så ikke du går og føler på usikkerheten konstant. Noen ganger så vil ett slikt brudd være en oppvåkning og kan medføre noe positivt, kanskje dette gjelder deg. Mest av alt så må du nå bruke tiden på og finne ut hva du selv vil og om du vil kunne takle ett forhold igjen til eksen din.

[Gjest ts]

Han har jo ikke tatt kontakt, så dette er bare et håp om at han gjør det, og hvordan jeg da evt. skal forholde meg. Og spørsmålet vil jo bli hva han eventuelt sier. Jeg synes at det er tortur å vente slik, og om han ikke tar kontakt så kommer jeg til å bli så utroooolig lei meg. Samtidig som jeg ser at det er greit at det er slutt, om han virkelig ikke setter meg som nummer en i livet sitt. For det er det som er hovedgrunnen til at det ble slutt i utg.pkt. Det virket som det var så mye annet som var viktigere. Men jeg tror han kanskje vil innse at dette er feil. At det er ikke så mye som skal til for å bøte på situasjonen. Han er jo egentlig veldig glad i meg tror jeg, og vi kunne virkelig hatt et flott liv sammen om han har innsett at man må jobbe for parforholdet!

[MissStiles]

Enig. Mener også at slutt må ikke bety for alltid. Man kan angre. Men da bør man være 100% sikker på at man vil bli sammen igjen. Det er kanskje greit for begge å snakke sammen. Finne ut om begge vil det. Og hvorfor? Om ting blir bedre en andre gang eller ikke.

Enig i at man skjønner ofte ikke hva man har mistet før det er slutt. Men da kan det ofte hende at man savner å ha noen, og ikke akkurat den personen man var sammen med.

[Gjest ts]

Hvordan vet man om det ikke er fordi man er ensom og savner noen, men at det er akkurat den personen man vil satse på?

Jeg vet at jeg ville ha satset på dette om han hadde greid å sette meg først, og behandlet meg som om han faktisk var forelsket og så en fremtid med meg. Anser meg selv som et rimelig lett bytte nå, litt patetisk i grunn...Jævlige kjærlighetssorgen!!

[Heritære]

Hvordan vet man om det ikke er fordi man er ensom og savner noen, men at det er akkurat den personen man vil satse på?

Jeg vet at jeg ville ha satset på dette om han hadde greid å sette meg først, og behandlet meg som om han faktisk var forelsket og så en fremtid med meg. Anser meg selv som et rimelig lett bytte nå, litt patetisk i grunn...Jævlige kjærlighetssorgen!!

Som du selv skriver så føler du deg nå som ett lett bytte. Jobb med den følelsen selv om sorgen er hard. Hvis du skal satse på han igjen så bør han se at han virkelig må kjempe for din gunst. Han må vise at han faktisk mener alvor og setter deg i førstesete og viser at det er deg han elsker og ønsker og dele livet med. Hvis du kaster deg i armene hans så tror jeg dere fort vil være tilbake der dere var. Gjør deg selv litt "kostbar" så skjønner han at han må jobbe for at forholdet skal vare. Nå mener jeg selvsagt ikke at du skal være kostbar hele livet igjennom i forholdet ditt. Men, du må vise at du klarer å stå på egne ben, at du faktisk ikke har problemer med å være alene. Samtidig som du selvsagt tydelig viser at du trives og ønsker å dele ditt liv med han. En vanskelig balansegang, men det har noe med ditt eget selvbilde og selvstendighet å gjøre. Vår egen personlighet og væremåte gjenspeiler seg ofte i hvordan forholdet også er ^^.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg er litt uenig - fordi jeg har gått tilbake til ekser jeg også tidligere da jeg var i en lignende situasjon. Man er jo så klart redd for å gjøre noe feil, og at det kanskje var ditt livs kjærlighet som nå går ut av livet ditt. Men jeg tror det ble slutt for en grunn, og at du bare kaster bort tiden din på å prøve igjen. Folk forandrer seg ikke.. Hadde jeg ikke gått tilbake til eksen, kunne livet gått mye fortere fremover, og jeg hadde sluppet å gå gjennom det samme en gang til... Vet også om mange venninner som har blitt sammen igjen, også slutt.. Tror det ofte er sånn altså.

Selvsagt er det kjipt nå - men alt blir lettere etterhvert.

Er det for ille - ta kontakt du da, spør han hva han tenker - og om han noengang kunne satt deg som nummer 1, og behandlet deg som den viktigste for han.

Akkurat nå savner du de gode sidene hans, de fine stundene dere hadde sammen, fremtidsplanene deres, å ha en å sovne sammen med, spise middag sammen med, dra på ferie med. Det hjelper å tenke litt på det du ikke savner også.. Men vi mennesker husker alltid de fine minnene, og glemmer litt det som var vondt.

[leana]

Jeg er ikke enig i at en gang slutt betyr alltid slutt. Har selv vært der, og det var helt usansynlig vondt å være ham foruten. begge ville ha hverandre igjen, men da var vi SIKRE på at det var det vi ville. Nå er vi forlovet og skal gifte oss, og har aldri vært lykkeligere! :rødme:

[Cannavaro]

Et viktig spørsmål her er jo ; hvorfor ble det slutt ? Hva er årsakene bak bruddet ? Hvem gjorde hva og hvem gjorde ingenting ?

Hadde jeg vært deg så ville jeg brukt litt tid på disse spørsmålene, prøv å "se litt i bakspeilet" om grunnene til at det eventuelt gikk galt ?

Av og til er vi nok ikke flinke nok til å gå i oss selv, for å se hva vi egentlig gjør, hvilke handlinger vi utfører og hvorfor. Så kommer dette med respekt og ydmykhet overfor hverandre etc.

Det er jo et puslespill som skal gå i hop her, er det en brikke som ikke passer så begynner kanskje ting å bli vanskelig.

Selvfølgelig er det vanskelig for deg nå (har vært gjennom det selv) men nå har du jo litt tid til deg selv og TENKE ; -det er ditt liv og dine muligheter. Hva vil du ? Dersom det blir dere igjen, hva bør være/gjøres annerledes ?

Som du skjønner....det er mye bearbeiding av tanker, og den jobben må du gjøre selv. Prøv å være konstruktiv isåfall og se forholdet deres fra 2 sider om du klarer.

Lykke til ihvertfall

[MissStiles]

Et viktig spørsmål her er jo ; hvorfor ble det slutt ? Hva er årsakene bak bruddet ? Hvem gjorde hva og hvem gjorde ingenting ?

Hadde jeg vært deg så ville jeg brukt litt tid på disse spørsmålene, prøv å "se litt i bakspeilet" om grunnene til at det eventuelt gikk galt ?

Helt enig!! Det er veldig viktige spørsmål som man må stille seg selv! Og tenke nøye gjennom.

[Stillest vann]

Å angre og gå tilbake er oftest meningsløst, da gjør man bare de samme feilene på nytt.

Men hvis man hopper over angringen (det var jo en grunn til at det ble slutt!), tar tak i seg selv og fikser de tingene man ikke er fornøyd med hos seg selv, og deretter begynner på nytt med blanke ark (f.eks. at det er "ulovlig" å bruke det som skjedde forrige gang mot en), hvis begge virkelig ønsker det, og begge er enige om at det ikke er snakk om å prøve på nytt (hvem er det som går inn i et nytt forhold for å "prøve" - man vil jo satse alt?), da kan det gå an. Kanskje.

[I Grosny]

Samtidig som jeg ser at det er greit at det er slutt, om han virkelig ikke setter meg som nummer en i livet sitt. For det er det som er hovedgrunnen til at det ble slutt i utg.pkt. Det virket som det var så mye annet som var viktigere. Men jeg tror han kanskje vil innse at dette er feil.

Hvem eller hva er nr. 1 i livet hans?

Hvis f.eks jobben er nr. 1, så kan en andreplass være en hederlig plassering.

2.plass bak hobbien eller svigermor er litt verre.

2.Plass bak hans barn er en fin plassering. Men du må være høyere plassert rangmessig i flokken.

Delt 8-plass med hans elskerinne nr 7 er uakseptabelt dårlig resultat.

[Gjest Gjest]

Jeg tror spørsmålet man bør stille seg er: Hva var grunnen til at det ble slutt? Og hvis den grunnen fortsatt er der, så bør man la være med å bli sammen igjen, for jeg har aldri truffet et par som det over tid har fungert med hvis det ikke har skjedd en grunnleggende endring i forholdet mellom dem.

Faktisk kjenner jeg kun et par som det går bra med, etter at de fant tilbake til hverandre, og det er en tante og en onkel. De var forlovet da de var 19-20 år, men deres foreldre forsøkte å skille dem fra hverandre (dette er over 40 år siden). Etter 15-20 år, og ekteskap og skilsmisse for dem begge, ble de sammen igjen, og har nå vært gift i nesten 20 år, og det virker som de stortrives sammen. Grunnen til de gikk fra hverandre var ytre press, og at de var for unge til å står i mot presset.

Andre par som jeg kjenner har nok blitt sammen igjen, men det har kun vart en kort tid, maks 1-2 år. Men dette er min opplevelse, og jeg er i 40-årene, og har nok sett en del. For egen del tror jeg ikke det fungerer så godt å forsøke seg på nytt. Etter å ha vært skilt i 7 år forsøkte min eksmann og jeg oss på nytt. Fungerte drit dårlig!

[Gjest Gjest]

Jeg er i en ganske lik situasjon. Eksen min gjorde det slutt med meg, og tok kontakt med meg 2 mnd. etter bruddet. Dette er nå 2 mnd. siden.

Jeg savnet ham, og sleit skikkelig med kjærlighetssorg. Når han kom tilbake, kunne jeg ikke ta et valg. Sa i fra om at jeg måtte sette ham litt "på prøve", og at han måtte bevise at jeg faktisk var førsteprioritert. Han ble flinkere til å ta kontakt (enn når vi var sammen), men langt i fra like engasjert som jeg håpet. Dersom man tar valget, å gjøre det slutt for å så å komme tilbake, må man virkelig bevise ovenfor den andre personen at dette er noe man vil! Ikke bare med ord, men også med handling. Har ikke funket så bra når det gjelder eksen min.