Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Da kom knekken! Etter år med psykiske påkjenninger kom knekken. Alvorlig! Jeg "klikket" på sambo og skjelte han ut før jeg slo han i hodet med en kjøkkenting. Desverre så min tenåring hele greia. Jeg skjelte h*n ut også før jeg dro avgårde. Jeg fikk blackout og husker kun bruddstykker av dette. Hadde tatt ritalin og smertestillende noen timer i forveien.

Tenåringen sa fra på skolen og barnevernet er koblet inn. (selvsagt) Jeg har selv kontaktet lege og vært hos psyk.akutteam. Skal fortsette der og til psyk.sykelpleier. Så jeg innser jo mine problemer. (dette er ikke noe som er vanlig for meg, bare så det er sagt) Jeg har ikke venner eller familie rundt meg. Kun èn nær venninne jeg kan si så og si alt til.

Jeg har slitt i flere år med å få bup og ppt til å hjelpe meg med mellomste barn som har problemer med skole og oppførsel. Det er stadig nye folk i systemet, derfor har hjelpen ikke kommet. Jeg har bedt om hjelp hos helsesøster og skole. Uten å få dette. Jeg har t.o.m. bedt hos hjelp hos bv før uten å få det. I tillegg sliter jeg med ubearbeidede problemer fra tidligere i livet.

Derfor kom denne knekken. Jam jeg VET at jeg handler feil. Og jeg søker jo hjelp. Hvorfor virker da barnevernet så truende? De mente jeg trengte mer tid enn et par uker alene før barna kommer hjem. (de er på ferie hos faren) Sannheten er at behandlerne hos bv har tatt vinterferie selv og får derfor ikke satt ting i bevegelse... Hva gjør jeg? Jeg har jo innsett at jeg trenger hjelp, og min samboer ser jo at jeg er deprimert og ikke meg selv.

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet
Da kom knekken! Etter år med psykiske påkjenninger kom knekken. Alvorlig! Jeg "klikket" på sambo og skjelte han ut før jeg slo han i hodet med en kjøkkenting. Desverre så min tenåring hele greia. Jeg skjelte h*n ut også før jeg dro avgårde. Jeg fikk blackout og husker kun bruddstykker av dette. Hadde tatt ritalin og smertestillende noen timer i forveien.

Tenåringen sa fra på skolen og barnevernet er koblet inn. (selvsagt) Jeg har selv kontaktet lege og vært hos psyk.akutteam. Skal fortsette der og til psyk.sykelpleier. Så jeg innser jo mine problemer. (dette er ikke noe som er vanlig for meg, bare så det er sagt) Jeg har ikke venner eller familie rundt meg. Kun èn nær venninne jeg kan si så og si alt til.

Jeg har slitt i flere år med å få bup og ppt til å hjelpe meg med mellomste barn som har problemer med skole og oppførsel. Det er stadig nye folk i systemet, derfor har hjelpen ikke kommet. Jeg har bedt om hjelp hos helsesøster og skole. Uten å få dette. Jeg har t.o.m. bedt hos hjelp hos bv før uten å få det. I tillegg sliter jeg med ubearbeidede problemer fra tidligere i livet.

Derfor kom denne knekken. Jam jeg VET at jeg handler feil. Og jeg søker jo hjelp. Hvorfor virker da barnevernet så truende? De mente jeg trengte mer tid enn et par uker alene før barna kommer hjem. (de er på ferie hos faren) Sannheten er at behandlerne hos bv har tatt vinterferie selv og får derfor ikke satt ting i bevegelse... Hva gjør jeg? Jeg har jo innsett at jeg trenger hjelp, og min samboer ser jo at jeg er deprimert og ikke meg selv.

Jeg forstår ikke...

Har barnevernet bestemt at barna ikke skal være sammen med deg? Har du fått det skriftlig med henvisning til en paragraf i barnevernloven?

http://www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html

Jeg har opplevd noe lignende. Barnas far har mishandlet meg og oppført seg truende mot barna. Barnevernet har vært inne i saken men de har ikke fratatt han samvær eller foreldreansvar. Og den volden var mye grovere enn volden du beskriver. Fikk han skader?

Problemet er oftest at barnevernet ikke handler raskt nok og gjør nok for å beskytte barna. Så jeg synes det er positivt at de reagerte såpass sterkt, selv om jeg synes det er rart at det er så ulik praksis.

Uansett - de er der for å hjelpe. Ta imot hjelpen og samarbeid om tiltak. På sikt tror jeg det vil være bra for både deg og barna. Hvis du har problemer med temperamentet kan du kontakte Alternativ til vold hvis de har kontor i nærheten. Der er det dyktige psykologer med kompetanse på området. http://www.atv-stiftelsen.no/

Synes også du burde kontakte en advokat med erfaring fra barnevernsaker slik at du får juridisk veiledning underveis.

Veldig positivt at du tar ansvar for å gjøre noe med de problemene du har. Håper det ordner seg for dere!

Skrevet
Jeg forstår ikke...

Har barnevernet bestemt at barna ikke skal være sammen med deg? Har du fått det skriftlig med henvisning til en paragraf i barnevernloven?

Nei, jeg har ikke fått se noen skriftlig henvisning. Ble bare kalt inn og fikk beskjed om at tenåringen har sagt fra om hendelsen.

http://www.lovdata.no/all/nl-19920717-100.html

Jeg har opplevd noe lignende. Barnas far har mishandlet meg og oppført seg truende mot barna. Barnevernet har vært inne i saken men de har ikke fratatt han samvær eller foreldreansvar. Og den volden var mye grovere enn volden du beskriver. Fikk han skader?

far til tenåringen mishandlet meg fysisk og psykisk. Og ALT kom til overflaten for min del denne dagen. Tror det var derfor jeg "klikket". Minner strømmet på. Min sambo forstår dette. Og han skal også bli med på parterapi.

Problemet er oftest at barnevernet ikke handler raskt nok og gjør nok for å beskytte barna. Så jeg synes det er positivt at de reagerte såpass sterkt, selv om jeg synes det er rart at det er så ulik praksis.

Uansett - de er der for å hjelpe. Ta imot hjelpen og samarbeid om tiltak. På sikt tror jeg det vil være bra for både deg og barna. Hvis du har problemer med temperamentet kan du kontakte Alternativ til vold hvis de har kontor i nærheten. Der er det dyktige psykologer med kompetanse på området. http://www.atv-stiftelsen.no/

Synes også du burde kontakte en advokat med erfaring fra barnevernsaker slik at du får juridisk veiledning underveis.

Veldig positivt at du tar ansvar for å gjøre noe med de problemene du har. Håper det ordner seg for dere!

Jeg er åpen og ærlig. Føler likevel at barnevernet ikke ser at jeg har søkt hjelp rett etter episoden. jeg har nå en person jeg kan ringe til 24/7 dersom jeg blir fortvilet. Det hjelper mye.

Fikk beskjed i dag at far til tenåringen har gått bak ryggen min og skrevet overføring fra skolen her jeg bor og over til han. Har han lov til det? Jeg står jo enda som omsorgsperson. Har IKKE mistet omsorgen for barna!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...