Når man lever en helt annen livsstil enn en viktig person i livet sitt

[lilla91]

Hva gjør man, når en veldig god venninne/eventuelt kjæreste (altså en person som betyr veldig mye, som man liker veldig godt og ønsker å tilbringe mye tid sammen med), har helt totalt andre vaner enn du har? Jeg tenker da på flere konkrete ting, kan komme med eksempler;

- Først og fremst mat. Når man selv lever forholdsvis sunt, spiser ofte og lite, og holder seg til søtsaker i helgene. Spiser mye grønnsaker og frukt som mellommåltider, glad i sunn snacks slik som nøtter og tørket frukt. Liker å spise mye og godt til frokost, og kutte ned etter hver ut over kvelden.

Også er det denne viktige personen, som lever på halvfabrikata-er og McDonalds-mat, og har lite til overs for mellommåltider som frukt og grønnsaker, og spiser veldig lite av det generelt. Nesten ingenting. Det finnes ikke det i hjemmet. Også veldig lite kunnskaper generelt om mat og kosthold, et firkantet syn på hva som er sunt og usunt (tror f. eks. man er sunn når man spiser gulrotkake for å sette det på spissen). Også velger h*n gjerne mindre sunne løsninger når det går an å gjøre et valg, og er av en eller annen merkelig grunn mer glad i de usunne løsningene. F. eks. putte smør istedenfor olje i stekepannen.

-Når det gjelder orden på livet generelt. Dersom man selv er ganske ryddig av seg, holder orden på ting og klarer å passe på tiden, og liker å være effektiv og ikke sløse bort dagen på å bare sitte å se på tv, altså rett og slett å ikke klare det nesten. Lopper i blodet, liker å stå opp tidlig og legge seg forholdsvis tidlig, og glad i trening. På den andre siden, vennen din, som sover til 1 på dagen og er fortsatt trøtt, sitter og ser på tv til langt ut på dagen og utsetter sine gjøremål helt til siste slutt, når man finner ut at egentlig burde man ryddet hjemme, og ender med å glemme å gjøre alt man skal, og legge seg midt på natten. Trening er noe unødvendig tull, og å bruke en ferie til å gjøre "ingenting" bokstavelig talt, er himmelen.

Hva gjør man da? Hvordan får man dette til å fungere i lengden?

[onyx]

Jeg har ikke noe problemer med å ha venner som er slik. Deres liv, deres valg. Ikke liker jeg å sette meg til doms over deres valg heller, at de velger noe annet enn meg gjør ikke de eller valgene bedre eller dårligere enn mine. Jeg liker vennene mine for det de er, og ofte inkluderer det livsvalg.

Når det er sagt, vennene mine skal jeg ikke dele livet og senga med.

[Gjest FrøkenSnop]

Haha, kjempevittig å lese! :gjeiper: ikke vondt ment, men skjønner deg til tross for din fortid Hvis dette er en eventuel kjæreste for deg du snakker om så sier eg go for it!

Jeg har også slitt med spiseforstyrrelser, og er som deg nå som vil si tenker mye på god trening, god mat i sunne varianter osv mye av det du skrev egentlig :gjeiper:

Og kjæresten min er også en av dem som sover lenge, liker usunn mat (ikke sånn MacDonalds hver dag! Tenker mer grønnsaker. Han er veldig barnslig på det området ) angående rydde er han kjempeflink, men liker å utsette ting. Hva det trening angår gjør han det når han ønsker, og det er ikke like mye som meg

Poenget mitt er at til tross vi ikke på disse punktene "passer" er han noe av de beste jeg noen gang har kommet over!! Han vet alt om meg, og jeg alt om han! :rødme: Ja, om vi flytter sammen kan det bli bagateller over det nevnte, men det er ikke på nært så viktig som at jeg har han ved min side

Så go for it

Dessuten syntes jeg det er deilig han er mer rolig enn meg, for da joiner jeg han i hyggelig samvær

[Gjest Kevlarsjäl]

Min bestevenninne er totalt motsatt av meg i levesett.

Jeg er rolig, balansert, lite opptatt av vekt, flink på skole/jobb, kommer nesten aldri for sent til avtaler.

Hun er hyperaktiv, tenker mye på kosthold, har konsentrasjonsvansker, er vimsete og kommer mye for sent.

Jeg er kjøtteter, hun er vegetarianer.

Vi hører på relativt lik, men likevel forskjellig musikk (liker samme band, er veldig motsetninger på favorittlåter osv)

Men dette er ikke noe problem, vi er kjempegode venner, kan snakke sammen om alt og aksepterer hverandre som de individuelle personene vi er. Det krever mye av meg, siden det er jeg som er kontrollfriken her - men det gjør ingenting. Jeg kunne ikke levd uten henne, og vi kunne absolutt klart å bo sammen over en lengre periode

Jeg ville hoppa uti det, gitt det en sjangs, blir det vanskelig ville jeg tatt en seriøs samtale og så er nok alt i orden

[Chanel.No5]

Motsetninger tiltrekker og det er vel våre ulikheter som gjør oss alle unike og spesielle på hver vår måte, en bør ikke ønske endre andre, det gjelder for oss selv å tilpasse oss at andre tenker og handler anderledes enn vi gjør. Ikke alt vi gjør er til enhver tid det beste heller i andres øyne tenker jeg :gjeiper:

[Gjest Gjest_stjerne_*]

Hei!

Jeg og mannen min er veldig forskjellige, men samtidig er vi det beste som har hendt hverandre, og det er ikke et problem.

Jeg har hatt spiseforstyrrelser i de fleste faser i 10 år, han har vært med i de 5-6 siste årene av mitt liv.

Jeg er opp tidlig og løper en god tur,generelt treningsfantast! han sover til 11-12,han trener lite, jeg liker sunn mat, aldri godteri. Han liker også sunn mat, men har ikke problemer med burger king o.l, spiser også godteri.

jeg legger meg tidlig, han ganske sent.

Jeg var veggis inntil i fjor, han ELSKER KJØTT! (jeg innrømmer nå at det er faktisk ikke så værst med kjøtt, hehe!)

Når jeg tenker "nøye" på det er vi to motsetninger, men som Lotte28 skriver så fint: det er motsetninger som tiltrekker hverandre!

MEN! Ift mine spiseforstyrrelser er det sunt for meg å ha en rundt meg som spiser godteri og fet mat - for jeg ser at det er mulig dette og, og jeg er av det ikke like fanatisk lenger!

[Chanel.No5]

MEN! Ift mine spiseforstyrrelser er det sunt for meg å ha en rundt meg som spiser godteri og fet mat - for jeg ser at det er mulig dette og, og jeg er av det ikke like fanatisk lenger!

Dette du skriver her tror jeg er gull verdt for en med spiseforstyrrelser, å ha en rundt seg som spiser normalt, det vil ubevisst flyte litt over på den som har forstyrrelsen på en positiv måte!

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er så viktig hvor like/ulike man er. Jeg tror det viktigste er evnen til å akseptere hverandre okke som.

[Chanel.No5]

Jeg tror ikke det er så viktig hvor like/ulike man er. Jeg tror det viktigste er evnen til å akseptere hverandre okke som.

Så absolutt!!

[Aryia]

Aner ikke hvordan man får det til å fungere i lengden, vi plages fortsatt etter å ha bodd sammen i snart seks år.

Jeg ønsker veldig gjerne en sunn livsstil for oss begge, med sunn mat og aktivitet. Er veldig glad i fisk, kylling, grønnsaker, frukt, grov brødmat osv., liker å trene - både på treningssenter, gå turer osv. Jeg synes også at det er mer enn nok med godteri og brus i helgene. Han HATER alt som heter grønnsaker, nærmer seg verken fisk, kylling eller svinekjøtt med mindre det er under "tvang" (vi spiser hos andre f.eks), og kjøper heller med seg burger fra bensinstasjonen enn å lage seg noe mat hjemme. Spiser godteri og drikker brus daglig, og de siste to-tre årene kan jeg telle antall ganger han har vært med på tur på en hånd. Han foretrekker sofaen med tv/data/playstation.

Løsningen vår er elendig, og fører ofte til en sur stemning. Vi har et enormt matbudsjett, fordi det som regel blir laget to forskjellige middager hver dag. Jeg blir gal for at han ikke ønsker å ha et sunnere og mer aktivt liv, og lar seg selv forfalle og lar helsa gå til helvete. Bleh.

All ære til den som kan komme med en løsning på slike problemer!

[Mia-]

Det er som Lotte28 sier, motsetninger tiltrekker hverandre...

Jeg og min samboer er veldig forskjellige... Når vi ble sammen gikk jeg opp en del kilo på grunn av trivselsfaktoren, noe som ikke var min trivselsvekt for å si det sånn! Han la også på seg, og siden han var litt rundt i utgangspunktet ble det for mange kilo til slutt...

Vi tok da grep sammen; vi la om kostholdet... Spiste mindre karbohydrater og snacks, mer grønnsaker og ikke minst; mindre porsjoner!

Jeg begynte i tillegg å trene, siden han har en fryktelig travel jobb med mye reising ble det lite trening på han.

Nå, etter snart ett år, har jeg gått ned snart 8 kilo og økt muskelmassen betraktelig, og han har gått ned 17 kilo!!!

Min samboer hadde overhode NULL peiling på kosthold. Siden han er allergisk mot fist, skalldyr og frukt har vi fokusert på å ha mye grønnsaker til middagen og til pålegg. Han spiser med andre ord det jeg lager til middag, i tillegg til mitt hjemmebakte brød.