Kjæresten tar meg for gitt!

[Gjest TS]

Skriver litt her i forumet for kanskje å få noen råd om hva jeg kan gjøre. Har vært singel en stund og ble sammen med kjæresten min for litt over ett år siden. Nå i det siste etter at jeg har flyttet inn hos han føler jeg litt at han tar meg for gitt. Jeg har alltid klart meg selv og har alltid vært sterk, men nå kjenner jeg at jeg har blitt litt, vell ja pus i forholdet! Noen her som kanskje kan gi meg litt råd slik at min kjære ikke tar meg for gitt og at jeg kanskje kan finne igjen litt av den jeg var da jeg var singel og sto på egne bein?

[Gjest Gjest_jeanett_*]

Ja,det er viktig å ikke miste seg selv helt

hva med å gjøre ting du liker ? shopping? ut med venniner?

tenke på deg selv..

stå på meningene dine. Ikke gjøre alt som han ønsker?

Men nå vet jo ikke jeg hvordan du har det da,

å jeg er singel for øyeblikket..

[Gjest Gjest]

Snakk med han om det. Ikke brenn inne med disse følelsene, det kommer ikke noe godt ut av det. Kommunikasjon er nøkkelen; godt mulig han ikke vet at du har behov for mer oppmerksomhet enn han gir deg pga at du er en sterk og selvstendig person.

Lykke til!

[Gjest TS]

Ja mulig jeg må være mer borte? Sitte litt på kafè eller begynne og trene igjen når jeg får råd? Det er bare det at jeg liker meg veldig hjemme også med en god bok eller bare sitte og fundere over ting i livet. Vi har en avtale om at lørdagskvelder tilhører oss og vi liker virkelig og lage god mat og slappe av da, så festiing og ut på byen er ikke vår greie. Det er litt vanskelig å se hva jeg kan gjøre for når jeg tenker over det har jeg vært veldig pus i de forholdene jeg har vært

[I Grosny]

Ja mulig jeg må være mer borte? Sitte litt på kafè eller begynne og trene igjen når jeg får råd? Det er bare det at jeg liker meg veldig hjemme også med en god bok eller bare sitte og fundere over ting i livet. Vi har en avtale om at lørdagskvelder tilhører oss og vi liker virkelig og lage god mat og slappe av da, så festiing og ut på byen er ikke vår greie. Det er litt vanskelig å se hva jeg kan gjøre for når jeg tenker over det har jeg vært veldig pus i de forholdene jeg har vært

Jeg tror også at du skal litt mer ut. Besøke venniner og slektninger. Gå på kurs. Gå på biblioteket. Noe trening er omtrent gratis, som f.eks skiturer.

[Momseguri]

Jeg har hatt litt samme tendenser, blitt "husmor" omtrent

Men jeg syns det hjelper å gå på lesesalen hver dag, ikke alltid være hjemme når han er der, gå ut å trene uten ham, gå på kafè eller kino med venniner. Spesielt det med å ikke alltid være den første hjem (eller være hjemme hele dagen) tror jeg er viktig. Da blir det liksom ikke så "naturlig" at det er jeg som skal lage middag og rydde til han kommer hjem. Og når han etter hvert skjønte at jeg ikke alltid var tilgjengelig har han begynt å lage mer tid for at vi kan være sammen også

Endret 1. mars 2010 av Momseguri