Omsorgsrett?

[Gjest Bekymra]

Barnefar begynte å true meg når han fant ut jeg var gravid. Han latet som han var schizofren. Han fløy nesten på meg. Han ringte meg konstanst i tre døgn. Truslene kom at jeg måtte ta abort. Han knakk meg helt sammen. Han sto å skrekk oppi trynet mitt at jeg ødelegger livet hans. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde problemer med å ta livet av et foster på 16 uker. Da dreit jeg i hans meninger, og hans liv. Jeg var iskald, ondskapsfull og hjerteløs. Det gikk så langt at jeg vurderte anmeldelse.

Jeg bestemte meg for å beholde barnet. I det øyeblikket bestemte han seg for at han ønsket å stille opp, og at jeg kunne ha barnet hos meg. Vi har aldri bodd sammen, eller vært sammen. Vi holdt på en lang stund, men han avviklet det, og ønsket ikke mer kontakt. Han er selvfølgelig velkommen til å være der, sove over, gå turer og ligende. Jeg ønsker at barnet vårt skal treffe sin far, så mye som mulig.

Nå er han rasende over at jeg ikke ønsker å være et par med han.

Jeg sitter med knust hjerte over at forelskelsen min gikk på grunn av babyen, og er trist over det. Samtidig har jeg ikke lyst til å være med en som spiller at han er gal, og truer meg! Han visste ikke et fnugg av dårlig samvittighet i det øyeblikket. Han sa unnskyld, men begynte å kjefte på meg når jeg sa at det hadde gått mye utover meg den helgen om at jeg måtte jo forstå hans side fra saken! Jeg hadde skremt livet av han... (Som om jeg ikke hadde mistet munn og mæle når legen min sa det!)

Dette er kort fortalt!

Nå er jeg redd han kommer til å ta babyen fra meg. Er det noen som vet hva som vil skje angående omsorgsretten? Hva er regelverket i Norge? Hva gjør man? Hva skjer?

[Gjest Gjest]

Du bor ikke sammen med barnet så faren får ikke foreldreansvar uten at du vil det og begge skriver under på det.

Om jeg var deg så hadde jeg ALDRI ordnet med det.

Far til barnet må da gå til sak for å få foreldreansvar.

Omsorgen har du automatisk alene.

Om du ikke vil ha noe med barnefaren å gjøre, men vil at barnet skal bli kjendt med faren.

Kan barnet ha samvær med faren under tilsyn av andre.

Overnatting over fleire dager er ikke anbefalt før barnet er nærmere 3 år og har fått et vist forhold til faren.

[Gjest Gjest]

Han høres ikke særlig stabil ut denne mannen. Jeg ville nok tenkt meg om både to og tre ganger før jeg involverte han i barnet.

I og med at dere ikke har bodd sammen har han ingen foreldrerett. Jeg ville også sagt fra meg evt rettigheter til barnebidrag før jeg var sikker på at han var oppgaven voksen å være far.

[Gjest Bekymra]

Fra hovedinnlegger:

Ååååh! Det var betryggende å vite. Nå har jeg roet ned både kropp og sjel. Jeg kan ha den hos meg, uten å bekymre meg over hva han kan gjøre og vil finne på. Tviler på at han orker eller gidder å gå til sak.

Jeg har allerede sagt til han at jeg ikke vil kreve bidrag fra han dersom han ikke ønsker noe kontakt med barnet. Jeg har også flyktet til en ukjent adresse som han ikke vet hvor er for å få være i fred fra han.

Orker ikke ta kontakt med han nå for å høre om han kanskje skal være sint. Akkurat nå sitter jeg å er sint på han selv for at han er som han er. Tar jeg kontakt kommer han til å begynne igjen med kjeft om at jeg er ikke tar hensyn til hans følelser og jeg er en kald person.

Jeg har invitert han med på ultralyden jeg skal ha på! Håper han stiller. Selvom det blir vanskelig for meg å ha rundt etter alt han har funnet på nå, ønsker jeg at han skal se barnet sitt:)

Skal innrømme at jeg har vurdert tanken på å bytte timen på ultralyden fordi jeg ikke orker å ha han rundt meg, men jeg har planer om å opprettholde den! Har heller tenkt å spørre mamma om hun kan følge meg:)

Stiller han ikke på ultralyden, vurderer jeg å avvente til barnet er født før jeg tar noe mer kontakt. Likte tanken om at andre holder samværet, og passer på.

Jeg har, ved gjentatte anledninger, fryktet for hva han kunne ha funnet på for å få barnet til å forsvinne. Som sagt, han holdt på å fly på meg, men i følge han var det bare spill, han mente det ikke.

[Gjest Gjest]

VELDIG lurt av deg å hele tiden ha med deg en tredje person når du skal møte han.

Hvis han er som du sier og du ikke vet hva han kan finne på, så er det en god forsikring.

Det høres ut som du bør ha minst mulig med han å gjøre i tillegg.

Hvis han egentlig ikke gidder, men er en person som du uansett må mase på for at barnet skal få ha kontakt, da ville jeg rett og slett bare latt vær å mase. Du vet jo ikke hvordan han, med et sånt temperament, vil behandle barnet.

Og jo mindre interesse han viser, jo sterkere står du den dagen han evt prøver seg, forutsatt at han ikke er bra for barnet selvfølgelig.

Er du heldig, så forandrer han seg kanskje og blir en god far, men jeg ville ikke satset på det. Dessverre.

[livesen]

er du sikker på at han "later som " om han er gal ?

Det kan jo være han er gal . Tror ikke jeg ville tatt kontakt i det hele tatt .

[Gjest neinei]

Jeg har tidligere vært i en liknende situasjon. Men jeg valgte abort, fordi jeg ble truet til det. Og pga hans reaksjon, fant jeg ut at det kanskje ville være det beste, for å skåne barnet fra ham.

Nå er du i en situasjon, der du har valgt å bære frem barnet. Du er virkelig tøff som har valgt å bære frem barnet, tross alt. Barnefaren minner meg veldig om han som gjorde meg gravid. Han høres jo helt syk ut i hodet. Var jeg deg, ville jeg gjort hva som helst for å skjerme barnet fra ham. Barnet vil ta skade av å ha kontakt med en slik far.

Jeg kjenner ikke så godt til reglementet rundt dette med samvær i slike tilfeller. Men jeg tror nok denne mannen kan komme til å gå langt for å få det han mener han har krav på. Jeg vet ikke hva som er best å gjøre her, men barnevernet bør kanskje bli varslet om denne mannen? En så ustabil mann, bør ikke under noen omstendigheter få ha noe kontakt med et uskyldig lite barn, om han er barnefar aldri så mye!

[Gjest Bekymra]

Takk for alle gode råd å tips!

Jeg har ikke tenkt å la meg presse til noe. Jeg valgte å bære det frem fordi jeg ønsket det, og jeg ikke selv, klarte å ta livet av vårt (også mitt) barn.

Jeg har allerede vært inne på tanken med barnevernet. Har allerede vurdert det med å komme med en bekymringsmelding når barnet er født om at jeg frykter barnefar og situasjonen der hva han kan gjøre med barnet.

Om han faktisk er ustabil eller ikke, det vet jeg ikke. Det er ikke den personen jeg kjenner/kjente, men så får det være. Jeg har barnet og meg å tenke på! Førsteprioriteten min skal være barnet.

Han tapper meg helt for energi i alle retninger. Det kan virke som han håper på at jeg skal ta spontanabort. Men jeg begynner å innstille meg på at dersom han vil slåss, skal jeg slåss tilbake!

[Gjest Supermimz]

Ts,

Om denne mannen er slik som du sier, så hadde jeg kuttet kontakt.

Han hørest manipulativ og psykopatisk ut og jeg blir direkte bekymret for deg.

Barnet er heldig som har en mamma som er så tøff..

Lykke til.