Hvordan få et bedre samliv?

[Gjest Gjest]

Er en sliten småbarnsmor som er gift med en sliten smbarnsfar. Vi går hverandre snart på nervene, og har så og si ingen kommunikasjon sammen.

Vi sover på hvert vårt rom, fordi en av oss må sove inne hos minstemann som vokner hele natten. Den andre har da lyst til å sove på eget rom for å få en natt med hel søvn. (vi ligger inne hos minstemann annenhver natt)

Vi har så og si aldri sex (kanskje max en gang i mnd, om det er en god måned)

Jeg vet ikke hva vi bør gjøre, og lurer på om jeg ennå er glad i denne mannen som en gang var min aller beste venn og den store kjærligheten.

[Gjest Syrin_Ulven]

Det er ein fordel å få igang kommunikasjonen igjen, fort.

Ta tid til hverandre, mens barnet/barna har barnevakt.

Samlivsterapi kan vel også være ein ide..

[Satyr]

Er en sliten småbarnsmor som er gift med en sliten smbarnsfar. Vi går hverandre snart på nervene, og har så og si ingen kommunikasjon sammen.

Vi sover på hvert vårt rom, fordi en av oss må sove inne hos minstemann som vokner hele natten. Den andre har da lyst til å sove på eget rom for å få en natt med hel søvn. (vi ligger inne hos minstemann annenhver natt)

Vi har så og si aldri sex (kanskje max en gang i mnd, om det er en god måned)

Jeg vet ikke hva vi bør gjøre, og lurer på om jeg ennå er glad i denne mannen som en gang var min aller beste venn og den store kjærligheten.

Uffda, men her er dere nok i samme båt som mange. Jeg kjenner meg i alle fall igjen. *klem*

Det som funket best for OSS, var at vi delte opp tiden helt klart definert med tanke på hvem som har ansvaret til enhver tid, slik som dere har gjort med sovingen. Dette kan utvides, slik at dere får tid til å hente dere inn igjen ved å sove og hvile. Dessuten slipper en da å krangle om hvem som skal ta neste bleieskift, neste mating osv.

Da barna ble litt større, fikk vi to ukedager "fri" hver, der den andre har ansvar for alt som har med hus&hjem å gjøre. Funket kjempebra. Da kan en velge å være med familien, eller en kan velge å pleie seg selv, alene. Anbefales!

S.

[Havbris]

Huff - dere har gått i den fella som mange går i når det kommer barn, og dere er nødt til å ta tak i dette før det skjærer seg helt. Dere må organisere "familiebedriften" slik at dere begge får nok søvn og overskudd til mer enn å komme seg igjennom dagene.

Jeg tror nok ikke følelsene for mannen din er borte - men de har ikke fått nok næring på en stund og da blir de ikke synlige nok for deg. Jeg har vært der selv TS!

Dere må nok ta en alvorlig prat sammen, finne ut hvilke ønsker dere har, hvilke forventninger og behov. Å så MÅ dere rydde plass til parforholdet. Nå ser det ut til at det er "foreldreparet" som får mest tid og plass - dere må gi plass til kjæresteparet fremover.

Det er vel og bra at dere finner tid hver for dere til å være alene - men slik jeg ser det trenger dere først og fremst å lære å være kjærester igjen. Gjøre kjæresteting, gå turer, gå på kino, dele gode middager og en god vin alene. Dere må gjøre ting sammen igjen, dele opplevelser. Det vil gi dere en følelse av et emosjonelt felleskap - som er noe annet en det praktiske fellesskapet dere har.

I den situasjonen dere er i nå, må dere ta i bruk viljen - det er ikke nok å bare seile på følelsene.

Ikke gi opp TS - jeg har vært der du er selv - og er nå gift med samme mann på 19 året! Og har det bedre enn noensinne. Hvis du føler dere trenger drahjelp så ta kontakt med et familievernkontor. Men ikke gi opp. Det er verdt å kjempe for kjærligheten og mannen i ditt liv!

Endret 28. februar 2010 av Havbris

[Chakoya]

Jeg har kommet opp med en liten spørsmålsliste til dere som jeg vil du/dere skal tenke over litt alene og også sammen.

Det kan være litt overveldende å lese. Men kanskje det vil gi dere en pekepin på hva dere hadde før som har forandret seg. Hvilke prioriteringer som har blitt borte osv.

Jeg føler det mangler litt informasjon om deres liv for å kunne gi dere noen råd direkte rettet mot deres hverdag.

Så derfor har jeg satt opp en del spørsmål som kan bli svart på for at folk kanskje kan komme med tips, eventuelle erfaringer som dem har selv, og tips til mulige forandringer.

Jeg savner å vite hvor gammelt barnet deres er. Jeg ser det står småbarnsmor, men hvor lite er barnet? Er det snakk om uker, måneder eller 1 år?

Du skriver minstemann, som kan tolkes fra min side at det er flere barn inne i bildet. (Kan godt hende jeg tar feil) Men hvis ikke, har dere flere barn å ta vare på, isåfall hvor gamle er disse?

Spørsmål jeg ønsker du svarer på:

Hvordan deres daglige uke ser ut akuratt nå?

Fra morgen til kveld.

Hvordan er jobbsituasjonen deres?

Hva skjer eventuelt etter jobb?

Hva skjer når kvelden nærmer seg?

Hvilke muligheter er det med besteforeldre eller barnevakt?

Tenker hvis dere har muligheter til å omgjøre ting i livene deres kan dere også forflytte mye ¨belastninger¨ bort, eller forflytte det slik at det kan kreve mindre energi osv.

Beklager disse overveldende spørsmålene, men dette er ting som kan være med å gi oversikt over hvilken posisjon dere sitter i.

Spørsmål:

1: Kommunikasjon

Hvordan har dere det? (Du)(Mannen din)

Hvordan har dere det sammen?

Flørter dere med hverandre, kysser, klemmer, har tid til oppmerksomhet. Eller er det lite fysisk kontakt, lite energi til overs for å ta vare på partneren?

Hvordan var eventuelt forholdet deres før barn kom inn i bildet. Hvilke prioriteringer hadde dere før dette?

Hvilke prioriteringer er det muligheter for å utføre nå med barn inne i bildet? På hvilke måter kan disse bli prioritert?

Hva savner dere i forholdet?

2: Drømmer i forholdet

Hvilke drømmer har dere sammen dere to?

Kjøpe større hus? Dra på ferie? Gå på kino sammen? Ta et bad sammen? Nyte en kveld alene sammen? Gå ut med venner noen ganger i ny og ne?

Hva kan dere gjøre for å få dette til å bli virkelighet?

Hvilke drømmer har dere for barna?

Hvilke drømmer har dere for hele familien?

3: Det seksuelle området

Hva tror du/dere gjør at det ikke har blitt så mye sex?

(Er det kun fordi dere er slitne, at dere føler ikke tiden strekker til, eller er det manglende sexlyst/tenning)

Når på døgnet føler dere sexlysten kan være våken?

Hva liker du (TS) innenfor det seksuelle?

Hva liker mannen din?

Gir dere det hverandre trenger av det seksuelle?

4. Arbeidsfordeling

Har dere en arbeidsfordeling dere begge trives med?

Hvis ikke, hva kan gjøres annerledes i forhold til det?

5: Økonomi

Har dere økonomiske ting dere burde snakke om?

6. Foreldre, samboere, kjærester, venner - alt i ett

Støtter dere hverandre som alt dette?

Gir dere like mye som dere får tilbake?

7: Venner og familie

Møter dere andre småbarnsfamilier, andre venner eller familie av dere og tilbringer tid sammen med dem av og til?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg har kommet opp med en liten spørsmålsliste til dere som jeg vil du/dere skal tenke over litt alene og også sammen.

Det kan være litt overveldende å lese. Men kanskje det vil gi dere en pekepin på hva dere hadde før som har forandret seg. Hvilke prioriteringer som har blitt borte osv.

Jeg føler det mangler litt informasjon om deres liv for å kunne gi dere noen råd direkte rettet mot deres hverdag.

Så derfor har jeg satt opp en del spørsmål som kan bli svart på for at folk kanskje kan komme med tips, eventuelle erfaringer som dem har selv, og tips til mulige forandringer.

Jeg savner å vite hvor gammelt barnet deres er. Jeg ser det står småbarnsmor, men hvor lite er barnet? Er det snakk om uker, måneder eller 1 år?

Du skriver minstemann, som kan tolkes fra min side at det er flere barn inne i bildet. (Kan godt hende jeg tar feil) Men hvis ikke, har dere flere barn å ta vare på, isåfall hvor gamle er disse?

Spørsmål jeg ønsker du svarer på:

Hvordan deres daglige uke ser ut akuratt nå?

Fra morgen til kveld.

Hvordan er jobbsituasjonen deres?

Hva skjer eventuelt etter jobb?

Hva skjer når kvelden nærmer seg?

Hvilke muligheter er det med besteforeldre eller barnevakt?

Tenker hvis dere har muligheter til å omgjøre ting i livene deres kan dere også forflytte mye ¨belastninger¨ bort, eller forflytte det slik at det kan kreve mindre energi osv.

Beklager disse overveldende spørsmålene, men dette er ting som kan være med å gi oversikt over hvilken posisjon dere sitter i.

Hei og tusen takk for svar, det var veldig mange gode men vanskelige spørsmål du hadde, og jeg skal prøve å få med meg mannen min til å se på de.

Til de tingene du lurte på:

minstemann er 10 mnd og størstemann er 3 år

Dagene våre er slik at mann er på jobb og jeg er hjemme hos minsten. Vi har ganske klare oppgaver på ettermiddagen og vi står på begge to til alle har fått middag, kveldstell, kveldsmat og i seng.

På kvelden sitter vi stort sett å ser tv. Han er sliten etter en lang dag på jobb, jeg er sliten etter å vært med minsten hele dagen (han er ganske krevende og sover veldig lite på dagtid)

Jeg legger meg stort sett veldig tidlig de gangene jeg skal sove hos minsten (fordi han er så mye våken om natta) Mannen min sover inne hos han når han begynne senere på jobb eller har mulighet for å jobbe noe hjemmefra. Vi sover som sagt ikke i samme rom. Det er aldri noe godnattklem eller noe slikt. En av oss bare tusler inn på badet og slenger ut i forbifarten at han/hun går å legger seg.

Jeg føler at vi kun "jobber" sammen om å ikke la skuta synke, men ikke noe mer enn det.

Vi har et par vi spør om barnevakt, men det blir kun i helgene da de også jobber. Men det er ikke så ofte det blir anledning til det. De gangene vi prøver å gå på kino/ut å spise blir det ofte litt krampeaktig "nå må vi forte oss å kose oss", også har vi ikke noe annet enn ungene å snakke sammen om.

Jeg vet ikke om jeg klarte å få frem alt det du lurte på, men jeg svarer gjerne på mer. Jeg ønsker bare så veldig at vi skal få det bra.

[Havbris]

Hei igjen TS!

Føler du at det var da barna kom at dere begynte å bli fjerne for hverandre? Jeg kjenner igjen meg selv i en del av det du skriver - og at man har følelsene av å kun være et arbeidslag som klarer jobben bra - men som ikke klarer å være kjærester. For vår del var det mest av alt det at vi var slitne og hadde ikke overskudd til å se hverandre, hverandres behov etc. Det gikk ikke på arbeidsfordeling eller andre ting - kun det at vi begynte å forsømme oss mht kjærligheten.

Som jeg skrev i første innlegget mitt - ikke gi opp, sannsynligvis er dette forbigående. Har dere muligheter for å reise vekk alene en hel helg, låne en hytte e.l. og få tid til å komme inn i riktig modus? Noen få timer her og der er som regel ikke nok for å komme på sporet igjen. Dere trenger å være sammen over tid, uten å bli forstyrret av barn. Sove i samme seng, våkne uten forpliktelser, fyr i peisen, god vin. Hold ut!