Lønnsforskjeller mellom offentlig og privat

[Gjest trulte_88]

Hei,

sitter her å grubler over lønnsforskjellene mellom det å jobbe i offentlig og privat virksomhet, hvorfor i all verden er det så stor forskjell i lønn? Dvs. hva er egentlig begrunnelsen for at det er sånn?

Driver og tar en utdannelse der jeg sannsynligvis utelukkende kan jobbe i det offentlige. Synes det er så gudbedre meg urettferig at jeg skal ha lavere lønn enn like lange utdannelser (f.eks. ingeniør) som jjobber i det private. Hva synes dere egentlig om dette?

[Gjest Diane]

Fordi det offentlige har faste lønnstrinn som man må forholde seg til, mens i det private forhandler man stort sett frem sin egen lønn. Men husk også at en jobb i det offentlige i mange tilfeller er "tryggere" enn i det private. Hvis du synes dette er problematisk, burde du valgt en annen utdannelse.

Endret 27. februar 2010 av Diane

[Gjest Gjest]

I det private får man dessverre ikke ofte forhandle sin egen lønn nei, det er en myte. I store norske selskaper som Telenor eller Hydro, så får man lønninger omtrent på statlig nivå (ledernivåene tjener litt mer enn de i staten).

I store norske private selskap er det mer sånn "hvor mange prosent går vi opp i år tro": og ser at prosenten er lik den offentlige. I praksis får omtrent alle likt, og de som har utmerket seg ekstra spesielt bra får litt mer. Men man forhandler altså ikke....

Faktisk, i offentlig sektor , var det rom for større lønnstillegg i komunen gjennom lokale forhandlinger! Tilleggene der var høyere enn i privat sektor der jeg nå jobber.

Årsaken til at offentlige lønninger kan være noe lavere enn private er at de offentlige er sponset av norske skattebetalere og oljefond (statlige inntekter).

I tillegg er ikke formålet med offentlig sektor økonomisk profitt, det er mer et servicetilbud til brukerne, og da står ikke bonuser i front.

[Gjest Gjest]

Da jeg jobbet i det private fikk jeg aldri "trynetilleggene". Etter jeg begynte i staten fikk jeg i automatisk oppjustering av lønna hvert år uten å kjempe for det. Ganske behagelig, egentlig.

[Gjest Gjest]

Jeg tror de har både de laveste og de høyeste lønningene i det private, f eks ufaglærte (og til og med endel faglærte) i hotell-, restaurant og reiseliv tjener ofte elendig. Og i bank er det lite tradisjon for fagforeningsmedlemsskap o.l (mange høyrefolk?), og ganske moderate lønninger for funksjonærer i hvert fall. Bare noen eksempler. Dessuten er mange private felt mer konjunkturutsatt enn det offentlige, med stor uttelling på lønn og antall ansatte i gode perioder, lite sikkerhet/stor arbeidsledighet og lav lønn i dårlige (eller når det er mange om beinet). Dessuten er det nok sånn at siden endel privat virksomhet driver med ting som faktisk er lønnsomme, betaler de det som må til for å trekke til seg riktige kvalifiserte folk. I oppgangsårene som har vært fram til 2008, har nok forskjellene mellom offentlig og privat sektor økt, men hvis ettervirkningene av finanskrisa blir langvarige vil vi sikkert se motsatt tendens også.

Og alle offentlige jobber er jo faktisk ikke så dårlig lønnet, det kommer an på om en har urealistiske forventninger (en førskolelærer kan ikke sammenlikne seg med en dataingeniør som jobber på børsen), hva slags stillinger en kan få (f eks er ikke konsulentstillinger dårlig lønnet synes jeg) og også om man jobber statlig vs i kommune.

[Gjest Zienna]

Jeg tror at dersom man er dyktig, og vurderer en langvarig karriere, vil man få større utbytte av å sikte på det private markedet. Lønna i det offentlige, er som nevnt, fastsatt av lønnstrinn som reguleres etter antall år relevant utdannelse, ansiennitet og lignende.

Når det er sagt, tror jeg nok, som flere skriver, at man kan oppleve både for-og baksiden av å ikke ha noen fastsatt begynnerlønn i det private. Jeg har flere bekjente som har studert (og studerer) rettsvitenskap. Samtlige som endte opp i de større, private advokatbyråene må jobbe xx antall overtidstimer mer enn nyutdannede kolleger i det offentlige, uten å få god kompesensjon for det. Det er også en etablert myte at de samme byråene "holder tilbake" bevilgningene lenger enn om man satser på en karriere innen eksempelvis NAV eller påtalemyndighet.

De som likevel velger å gå inn i det private gjør det nok fordi de ser for seg dette som en bedre løsning på sikt. Lønnen er kanskje ikke den beste før de har etablert seg, vunnet noen store saker, og begynner å "tjene inn" cash. Å påstå at man generelt ikke kan forhandle lønn i det private vil jeg si er direkte feil. Selvfølgelig, man kommer ikke brasende inn døra som nyutdannet og krever 1,2 mill i årslønn med en gang, men leverer man resultater, og gjør en god jobb, er det i de fleste selskaper rom for å forhandle om høyere lønn etter hvert. Nå er det også sånn at det ikke nødvendigvis er lønn som er det helt store å forhandle om lenger. Man kan ha andre frynsegoder som firmabil, mobiltelefonen sponset av jobb, leie hytter via firmaet, det finnes mange eksempler. Alt i alt vil jeg derfor tro at offentlig- og privatansatte med samme jobb har ulike arbeidsvilkår.

Som nevnt i et tidligere innlegg finnes det også fordeler ved å jobbe i det offentlige. Man er sikret en viss lønnsøkning hvert år, man har sterke fagforeninger i ryggen i lønnsforhandlinger, og oppsigelsesvernet er generelt sterkere enn i det private næringsliv. Jeg undrer på hvilken utdannelse TS har tatt som gjør at hun antakeligvis ender opp innen det offentlige? Mange i utgangspunktet offentlige tjenester, har etter hvert blitt privatisert. Om ønskelig er det også store muligheter for å bygge på med tilleggsutdanning på ett år eller to for å utvide de karrieremessige horisontene.

[Gjest Gjest]

Man kan ha andre frynsegoder som firmabil, mobiltelefonen sponset av jobb, leie hytter via firmaet, det finnes mange eksempler. Alt i alt vil jeg derfor tro at offentlig- og privatansatte med samme jobb har ulike arbeidsvilkår.

Som nevnt i et tidligere innlegg finnes det også fordeler ved å jobbe i det offentlige. Man er sikret en viss lønnsøkning hvert år, man har sterke fagforeninger i ryggen i lønnsforhandlinger, og oppsigelsesvernet er generelt sterkere enn i det private næringsliv. Jeg undrer på hvilken utdannelse TS har tatt som gjør at hun antakeligvis ender opp innen det offentlige? Mange i utgangspunktet offentlige tjenester, har etter hvert blitt privatisert. Om ønskelig er det også store muligheter for å bygge på med tilleggsutdanning på ett år eller to for å utvide de karrieremessige horisontene.

Har du selv erfaring fra både offentlig og privat sektor? Det har jeg. Og jeg kjenner ikke helt igjen det du skriver.

I kommunen hadde vi lokale lønnsforhandlinger, og fikk mer i lønnsøkning pr år enn der jeg er nå: i et stort norsk selskap.

- I kommunen og i det private selskapet: begge steder ga telefon (som vi må betale skatt for å være tilgjengelige for arbeidsgiver...sykt)

- Begge steder hadde velferdsgoder til alle ansatte som: hytter, leiligheter og gratis julebord og events under året.

- Kommunen var mer åpen for at jeg jobbet overtid når jeg mente det var nødvendig, og da betalte kommunen selvsagt ut overtidstillegg og avspasering. I det private selskapet er det samme regelverk (AML), men lederne der er mye mer restriktive og strenge i forhold til avspasering og overtidstillegg: det må avtales hver eneste gang, og de sier ofte "det er vel ikke nødvendig å bruke mer enn vanlig tid på dette".

- Kommunen ga stor frihet til den enkelte. I det private selskapet føler jeg lederne og systemet i den store organisasjonen som barnevakter/storebror passer på deg. Det er jo paradoksalt at det virker "kommunisitisk eller militært" i det store selskapet, mens i kommunen følte jeg full frihet til individet og større utviklingsmuligheter innen å få erfaringer.

- Det store selskapet tilbyr støtte til etterutdanning. Det gjorde også kommunen. Der stiller de likt. Kommunen tilbyr i tillegg at man bruker noe av arbeidstiden til dette, mens selskapet ikke tilbyr det...

- Lønnen i det store selskapet er ca 100.000 høyere enn i kommunen. Likevel: jeg syntes trivsels- og utviklingsmulighetene var større i kommunen.

Jeg er villig til å gå ned i lønn og jobbe i offentlig sektor, dersom trivselen, friheten og utviklingsmulighetene er større!

[Gjest Gjest_Mia_*]

En annen fordel for offentlige ansatte er lav rente på lån, gode pensjonsordninger og kortere dager om sommeren. Tror nok at i sum summarum så kommer offentlig/privat likt ut.

[Myrna]

Jeg jobber i det offentlige etter flere års arbeid innen det private. Har arbeidet i det private (i utlandet) og må si at jeg foretrekker det offentlige. Har sterk og kompetent fagforening som forhandler lønnsøkninger (istedet for å gjøre det helt alene), slipper ubetalt overtid, får mye mer ferie og arbeider mindre om sommeren. Jeg er svært fornøyd med lønnen min og synest at det offentlige betaler bra.

[Gjest Zienna]

Har du selv erfaring fra både offentlig og privat sektor? Det har jeg. Og jeg kjenner ikke helt igjen det du skriver.

Ja, det har jeg faktisk, og jeg har flere bekjente som har opplevd det jeg beskriver også. Nå er jeg ikke jurist, da, så disse eksemplene er hentet fra mine bekjente.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber i det offentlige etter flere års arbeid innen det private. Har arbeidet i det private (i utlandet) og må si at jeg foretrekker det offentlige. Har sterk og kompetent fagforening som forhandler lønnsøkninger (istedet for å gjøre det helt alene), slipper ubetalt overtid, får mye mer ferie og arbeider mindre om sommeren. Jeg er svært fornøyd med lønnen min og synest at det offentlige betaler bra.

Jeg har også jobbet både i offentlig og privat sektor, og ser klare fordeler ved begge, men jeg må si jeg savner litt offentlig sektor. Dette fordi jeg følte der at jeg fikk spillerom. I det store selskapet jeg nå jobber i er det kontreoller overalt, og alle blir med maurer i en maurtue...på en måte gamle dagers fabrikkarbeidere (selv om jeg er høyt utdannet og har en bra stilling er følelesn slik: masseproduksjon). I offentlig sektor følte jeg frihet til utvikling og resultatene var større der!

Angående ferie: vi har 5 ukers ferie i begge sektorer.