Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har gjort det store og vært utro med en arbeidskollega. Jeg føler meg på den ene siden elsket og ettertrakta og på den andre, fullpakka av dårlig samvittighet. Jeg har ikke et dårlig liv hjemme, bare så forutsigbart liksom. Noe mangler fullstendig og dette noe finner jeg hos denne kollegaen min. Han er morsom, sjarmerende og det viktigste av alt, han viser virkelig at han vil ha meg. Og jeg, jeg vet ikke min arme råd....

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Legg deg flat, innrøm alt, vær ærlig og håp på tilgivelse fra mannen din. Sammen må dere finne årsaken til hvorfor du var utro. Hva er galt i forholdet deres i og med at du gjorde dette? Mangel på omsorg? Mangel på lidenskap? Hvordan kan dere reparere forholdet?

Gjest Anonymous
Skrevet

Enkelte er så naive...

Tenk deg godt om, hvordan var ditt forhold til din mann i starten? Var han kanskje ikke morsom? eller sjarmerende? Hvorfor ble du tiltrukket av han?

Jeg tipper du vil måtte innrømme at jo da, flere av de tingene du nå nevner om din arbeidskollega var også tilstede hos din mann når du falt for han.

Så, er tiden inne til å tenke på fremtiden, hvordan vil din arbeidskollega være når dere har vært sammen like lenge som du har med din mann?

Vet du hva, jeg tipper du etter den samme tiden med han vil oppleve at alt er så forutsigbart liksom, at du møter en annen mann som er morsom, sjarmerende osv.

Sånn er livet, aksepter det og hold bena samlet for andre enn din mann.

Gjest Madam Felle
Skrevet
Enkelte er så naive...

Tenk deg godt om, hvordan var ditt forhold til din mann i starten? Var han kanskje ikke morsom? eller sjarmerende? Hvorfor ble du tiltrukket av han?

Jeg tipper du vil måtte innrømme at jo da, flere av de tingene du nå nevner om din arbeidskollega var også tilstede hos din mann når du falt for han.

Så, er tiden inne til å tenke på fremtiden, hvordan vil din arbeidskollega være når dere har vært sammen like lenge som du har med din mann?

Vet du hva, jeg tipper du etter den samme tiden med han vil oppleve at alt er så forutsigbart liksom, at du møter en annen mann som er morsom, sjarmerende osv.

Sånn er livet, aksepter det og hold bena samlet for andre enn din mann.

applaus for den

Men det er nå alltid noen som higer etter forelskelsens rus, og ikke er klar for å binde seg i et varigt forhold.

Gjest Brunhilde
Skrevet

Kjære deg - dette er ikke rett sted å lufte denne type problem. Her får du bare forståelse hvis du er den stakkars bedratte parten!

Jeg syns du aller først skal finne ut hvor kollegaen din står her, hvor dype hans følelser er og hva han forventer av det forholdet dere har. Hvis han forventer mer enn du kan gi så syns jeg du skal la være å treffe ham.

Så skal du tenke deg godt om og finne ut hva DU ønsker å satse på - elsker eller ektemann?

Hvis du velger å gå skal du gjøre det før det går altfor lang tid og hvis du velger å bli skal du kutte forbindelsen til elskeren din og ALDRI fortelle mannen din hva som har skjedd. Den typen dårlig samvittighet skal bæres alene!

Jeg vet det kan være vanskelig å styre følelsene - og jeg har sagt før, og sier igjen, i et forhold uten sprekker er det ikke rom for en tredjemann/kvinne....

Gjest Madam Felle
Skrevet
Kjære deg - dette er ikke rett sted å lufte denne type problem. Her får du bare forståelse hvis du er den stakkars bedratte parten!

Jeg syns du aller først skal finne ut hvor kollegaen din står her, hvor dype hans følelser er og hva han forventer av det forholdet dere har. Hvis han forventer mer enn du kan gi så syns jeg du skal la være å treffe ham.

Så skal du tenke deg godt om og finne ut hva DU ønsker å satse på - elsker eller ektemann?

Hvis du velger å gå skal du gjøre det før det går altfor lang tid og hvis du velger å bli skal du kutte forbindelsen til elskeren din og ALDRI fortelle mannen din hva som har skjedd. Den typen dårlig samvittighet skal bæres alene!

Jeg vet det kan være vanskelig å styre følelsene - og jeg har sagt før, og sier igjen, i et forhold uten sprekker er det ikke rom for en tredjemann/kvinne....

Hun skal altså finne ut om den nye er noe å satse på, for å så bestemme seg for hva hun skal gjøre? Er det riktig ovenfor mannen? Er han heldig vil ikke den nye innlede noe særiøst med henne, og han kan kanskje bli nr 2?

Om hun skal fortelle mannen sin om dette er vi enig om, for det bør hun ikke, men hun bør virkelig være real nok mot han at hun velger å la han få en som virkelig vil ha han.

Gjest Anonymous
Skrevet

Før denne sommeren mente jeg at utroskap ikke var så mye å ta på vei for. Et lite knull på si - eller tre - det piffer bare opp hverdagen.

Nå har jeg selv blitt rammet av dette at min samboer var utro. Jeg avslørte henne på egenhånd. Det handler om SMS-sex, bl.a, med en vi kjenner. Pluss masse følelser.

Det var et slikt sjokk og tragedie at jeg knapt kan beskrive det, og nå føler jeg at et verre svik mot en person man elsker ikke kan overgås.

Jeg råder deg sterkt til å glemme denne kollegaen dersom du virkelig mener alvor med ektemannen din, og få han til å forstå at dette ikke vil gjenta seg.

Ikke fortell dette til mannen din, ingen har noen ide hvor vondt det er å få vite at man er blitt bedratt. Det kommer ingenting godt ut av å tilstå. Hadde jeg fått velge i dag, hadde jeg ikke ville vite - det var så VONDT. Så bittert. Og helt utrolig ødeleggende for forholdet.

Vi klarte likevel å ro det i land med et nødskrik, jeg maktet det med tanken på at her hadde det ikke vært fysisk sex. Men jeg har mistet alt av illusjoner, er blitt mistenksom og tror ingenting av det hun sier lenger. Jeg som så på frihet, storhet og toleranse som alfa og omega i et forhold. Så var det dette som var takken.

Derfor: Bryt med kollegaen og ikke si noe. Og ikke minst: Ta lærdom av dette.

Skrevet

Det var fint å høre det innlegget fra en mann. For vi får ofte høre at det er vi jenter som er så såre. Men det har vært flere innlegg på KG av menn som sier det samme.

Dessuten har jeg også hørt at det er de med høyest moral som tar det hardest. Jeg syns heller ikke det var så farlig med et sidesprang, før. (Vel, tre var en utenkt tanke). Selv om det var utenkelig for meg i et så godt forhold.

Man tror jo at et forhold uten sprekker ikke kan rammes. Og selv om Brunhilde sier noe annet, så har iallefall jeg skjønt at et menneske kan ha vanskelig for å stå imot en flørt. Det kan være andre ting enn forholdet som stresser. En usikker jobb, en stressende økonomi, små barn, lite fritid. Dårlig selvtillit, behov for spenning. At man ikke tror det gjør så stor skade, at det er lov... at man tror alle gjør det.

Skal man si det. Min konklusjon er motsatt. Jeg mener at man skal si det. Jo visst er det skadelig, men hva er alternativet? Det må ryddes opp. Utroskap er skadelig når det oppvasken kommer, men også veldig farlig og skadelig når det foregår.

Og så må du passe deg nå mann, at du ikke går bort og gjør det samme !

(for det er slettes ikke en uvanlig reaksjon)

Skrevet

:evil: Mener mitt om utroskap :evil:

ATT DET GÅR ANN ?????? :evil:

Bli ferdig med ett forhold før en k....er med andre :evil:

Gjest Anonymous
Skrevet

Lurer på om noen av dere har lest Anne- Karin Eldstads bøker " senere Lena" og "sitt eget liv" ? Dersom dere har, syns dere ikke at enkelte ganger kan utroskap faktisk forsvares? Dersom livet ditt er helt håpløst, ingen varme, ingen glede og han du er gift med ikke vil skilles, kan utroskap være veien å gå da?

Skrevet

Du må selvsagt selv bestemme om forholdet til kollegaen din er noe du vil satse på eller om du vil bli hos mannen din. Generelt vil jeg vel allikevel tro at det i hovedsak dreide seg om spenning, i motsetning til tryggheten du har hjemme.

Vil du bli hos mannen din ville jeg ha holdt kjeft om sidespranget. Ingenting godt kan komme ut av at du sier det. Mener jeg, da!

Gjest jeg også
Skrevet

Hmmm...dette skjedde meg også nettopp. Hadde en affære med en arbeidskollega nettopp. Jeg kommer ikke til å si noe hjemme.Ikke han heller kommer itl å si noe.Vi er begge gifte med barn. Det er en ekstra spenning på jobb etter dette.Vi spøker litt om det som skjedde, og klarer fint å jobbe sammen.Vi har alltid følt en tiltrekning til hverandre, men siden vi begge er gifte,så stopper det der....

Skrevet
Kjære deg - dette er ikke rett sted å lufte denne type problem

Er ikke dette et forum hvor man kan lufte alle typer problemer da???!!! :o

Kjære vene, det kommer ikke noe godt ut av å fordømme, når en fortvilet person spør om råd!

Dina

Gjest Madam Felle
Skrevet

Er ikke dette et forum hvor man kan lufte alle typer problemer da???!!! :o

Kjære vene, det kommer ikke noe godt ut av å fordømme, når en fortvilet person spør om råd!

Dina

Mener du virkelig at en skal være følsom og komme med stakkars deg ol til en som har vært utro bare fordi hun nå sliter med dårlig samvittighet?

Hun burde tenkt på det før hun la seg ned med arbiedskollegaen sin. Beklager, emn jeg har ikke medfølelse med mennesker som går bak ryggen på partneren sin på den måten.

Gjest Brunhilde
Skrevet

Er ikke dette et forum hvor man kan lufte alle typer problemer da???!!! :o

Kjære vene, det kommer ikke noe godt ut av å fordømme, når en fortvilet person spør om råd!

Dina

Unnskyld meg, Dina! Men jeg var visst virkelig den første som IKKE fordømte dette. Neste gang du siterer meg ber jeg om at du ikke plukker enkelte ord (som passer deg) ut av sammenheng for å gi inntrykk av at noen, i dette tilfellet meg, har sagt noe helt annet enn det de har!

Jeg håper fremdeles at alt ordner seg til det beste for den som skrev startinnlegget her - og ja, jeg holder fast ved at jeg opplever at langt de fleste på KG fordømmer utroslap heller enn å prøve å forstå. Det er ikke derved sagt at jeg gjør det!

Gjest Madam Felle
Skrevet

Unnskyld meg, Dina! Men jeg var visst virkelig den første som IKKE fordømte dette. Neste gang du siterer meg ber jeg om at du ikke plukker enkelte ord (som passer deg) ut av sammenheng for å gi inntrykk av at noen, i dette tilfellet meg, har sagt noe helt annet enn det de har!

Jeg håper fremdeles at alt ordner seg til det beste for den som skrev startinnlegget her - og ja, jeg holder fast ved at jeg opplever at langt de fleste på KG fordømmer utroslap heller enn å prøve å forstå. Det er ikke derved sagt at jeg gjør det!

Kommer aldri til å forstå utroskap av voksne mennesker. At en 14-15 åring er utro kan jeg forstå siden de ikke er moden nok til å forstå hva de egentlig holder på med. Men en voksen person som er utro bør være reflektert nok til å gjøre opp med sin partner før de innleder et nytt forhold. Men det er jo alltid noen mennesker som skal ha både i pose og sekk, og det forstår jeg ikke

Gjest Brunhilde
Skrevet

Jeg tror de færreste er utro av ondskap. Hvis vi holder utenfor de såkalt "notorisk" utro som hopper til køys med hvem det skulle være når det skulle være, så sitter vi tilbake med de som, av en eller annen grunn, innleder et forhold til et menneske de ikke er gift eller sambende med.

Jeg tror ikke disse menneskene nødvendigvis ønsker å få både i pose og i sekk. Jeg tror dette er mennesker som strever fordi de oppdager at de har følelser for to personer. Jeg tror langt de fleste innen denne gruppen ser på utroskap som noe galt. Jeg tror også at langt de fleste har prøvd å unngå den personen som vekker disse følelsene.

Det er greit at du, Madam Felle, aldri vil være utro. Men er det da greit at du fordømmer noen som har vært det. Eller som kommer til å være det? Du skriver at det er greit at 15-åringen er utro, da jeg var ung så het det ikke å være utro når 15 åringen rotet litt rundt, det het nettopp det "jeg har rota" med en annen.

Jeg håper fremdeles at alt ordner seg til beste for deg, gjest, som startert akkurat denne debatten - og jeg håper du vil fortelle oss hvordan det går!

Gjest Madam Felle
Skrevet

Brunhilde

Så du mener at jeg skal ha forståelse for at noen velger å være utro mot den de er sammen med? Hvorfor skal jeg det når jeg er helt i mot utroskap selv?

Utroskap er en handling som en bestemmer over selv, og er en ikke sterk nok til å å si nei på grunn av partneren sin, da bør en heller ikke være i et forhold. Utroskap ødelegger selvtillitten til den som er blitt bedratt, og jeg beklager at jeg ikke har medfølelse med et menneske som selv valgte å være utro. Det menneske har selv valgt å gjøre det, og har dermed valgt å gjøre partneren sin vondt, og tror en ikke sannheten kommer frem, da er en ganske naiv. Det er alltid en person for mye som vet om utroskapen. Men igjen dette er min mening, og jeg mener at voksne mennesker bør heller være voksen nok til å gå ut av forholdet før de innleder noe med en annen. Og det er her jeg mener de vil ha i pose og sekk, og det mener jeg, for de vil ha partneren hjemme, men også prøve ut om dette andre kan være noe.

Gjest Brunhilde
Skrevet
Brunhilde

Så du mener at jeg skal ha forståelse for at noen velger å være utro mot den de er sammen med? Hvorfor skal jeg det når jeg er helt i mot utroskap selv?

Nei - jeg mener at du ikke skal være fordømmende. To forskjellige ting.

Gjest Madam Felle
Skrevet

Nei - jeg mener at du ikke skal være fordømmende. To forskjellige ting.

Når jeg ikke har forståelse for det, hvodan skal jeg da klare å ikke være fordømmende? Synes ikke synd på en som har vært utro og som nå sliter med dårlig samvittighet ol sorry, godt mulig jeg er kald der, men jeg mener at denne personen burde tenkt på det litt før.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...