Gjest Gjest_Hei_* Skrevet 27. februar 2010 #1 Skrevet 27. februar 2010 Hei. Er jente, 29 år. Jeg er sammen med verdens beste. Jeg lurer så fryktelig på følgende: Jeg er ikke så følsom av meg emosjonelt sett (jeg har følelser, men er mer "oppi hodet") Han er mer følelsesstyrt. Jeg synes jeg gir en masse klemmer og koser og alt som er bra MED følelser (jeg blir imponert), men føler at det ikke er godt nok, han får liksom aldri nok:( Hva mener dere? Jeg ER ikke styrt av emosjoner, uten at jeg er iskald av den grunn...
Gjest Gjest_Hei_* Skrevet 27. februar 2010 #3 Skrevet 27. februar 2010 Elsker du ham? Ja det gjør jeg, og vi har det svært bra sammen:)
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2010 #4 Skrevet 27. februar 2010 Jeg er som deg. Mannen min elsker å klemme og kose, mens for meg kan det bli for mye og kjennes masete. Jeg har sakt til ham at han må la meg få mulighet til å gi ham en klem av og til og at jeg aldri får den muligheten fordi han allerede har gitt meg fem klemmer frem til da og da er jeg oppmetta og vel så det. Vi sitter mye i armkroken til hverandre om kvelden, da får han dekka sitt kosebehov uten at jeg føler det er mas om klemmer og kyss. Jeg liker både å kysse og klemme ham, men når han gir meg så mye kan det kjennes masete ut og jeg får aldri mulighet til å gi ham klemmer fordi jeg får aldri sjangs til å kjenne lysten på å kose med ham når han koser så ofte med meg først. Det handler ikke om at du er følelseskald og ikke varm, det handler bare om at du har et mindre behov for nærhet enn ham. Jeg ville forklart at han må gi deg rom til å kunne klemme ham først av og til, og at dette betyr at han må holde tilbake litt også. Du må da passe på å gi ham en klem når han ikke klemmer så mye slik at han ser at det lønner seg å roe ned kosinga litt.
Gjest Gjest_Hei_* Skrevet 27. februar 2010 #5 Skrevet 27. februar 2010 Takker for svar, jeg var redd det er noe alvorlig i veien med meg:/ Men vet du noe om hvorfor enkelte har nærmest et overdrevent nærhetsbehov, og andre bare liker litt nærhet? For han er myyyye nærhet absolutt essensielt, jeg klarer ikke å forstå det, når jeg selv ikke har det slik?
Marabou Skrevet 27. februar 2010 #6 Skrevet 27. februar 2010 Synes han det er et problem (altså at han får for lite kos fra deg), eller er dette noe bare du føler på? Hvis det siste, så synes jeg du skulle tenke gjennom hvor stort problem du egentlig vil gjøre ut av dette; hvis dere har det bra sammen så er vel ingenting bedre enn det? Vi er alle forskjellige, ikke alle er så heldig å finne en som er helt lik seg selv på dette eller andre områder. Som f.eks. sove inntil hverandre om natta, jeg er sånn at jeg får litt noia og ligger søvnløs hvis det blir for varmt og klengete, samtidig som jeg absolutt liker å "vite" at han ligger ved siden av meg slik at jeg kan smyge meg inntil når jeg føler for det. Nå er jeg singel for tida men.. da jeg ikke var det, hadde jeg perioder da jeg var mindre kosete enn ellers, og det hendte at kjæresten lurte på om noe var i veien fordi jeg ikke tok på ham hele tiden. Eksen før der igjen reagerte overhodet ikke på det, fordi han ikke var superkosete selv. Da var det jeg som ville kose mer Kommunikasjon er alfa og omega uansett, du kan jo si hva du tenker her og at det ikke betyr at du ikke bryr deg om ham - men det tipper jeg han allerede er klar over
Satyr Skrevet 27. februar 2010 #7 Skrevet 27. februar 2010 Hei. Er jente, 29 år. Jeg er sammen med verdens beste. Jeg lurer så fryktelig på følgende: Jeg er ikke så følsom av meg emosjonelt sett (jeg har følelser, men er mer "oppi hodet") Han er mer følelsesstyrt. Jeg synes jeg gir en masse klemmer og koser og alt som er bra MED følelser (jeg blir imponert), men føler at det ikke er godt nok, han får liksom aldri nok:( Hva mener dere? Jeg ER ikke styrt av emosjoner, uten at jeg er iskald av den grunn... Det er i alle fall mye forskning som viser at vi trolig er genetisk programmert til både å ha ulik grad av personlighetsmessig "varme" (agreeableness i de såkalte femfaktormodellene for personlighet) og "cuddliness", som går på dette med ønske om fysisk nærhet. Disse to tingene er ikke helt det samme. Så, det du beskriver kan vel skje når to mennesker med forskjellig profil møtes. Har opplevd lignende selv, med gamle kjærester ;-/. S.
Havbris Skrevet 27. februar 2010 #8 Skrevet 27. februar 2010 Takker for svar, jeg var redd det er noe alvorlig i veien med meg:/ Men vet du noe om hvorfor enkelte har nærmest et overdrevent nærhetsbehov, og andre bare liker litt nærhet? For han er myyyye nærhet absolutt essensielt, jeg klarer ikke å forstå det, når jeg selv ikke har det slik? Det er ikke noe galt med deg TS! Dere har forskjellige behov for fysisk nærhet og slik er det jo bare. Så lenge det ikke skaper store frustrasjoner så er det jo ingen grunn til å problematisere det. Dessuten - fysiske kjærtegn og fysisk nærhet er jo bare en av mange måter å vise omsorg og kjærlighet på. Vi foretar oss mye i løpet av en dag som bunner i omtanke og kjærlighet for kjæresten vår - men som ikke er "typiske" kjærlighetserklæringer. Det kan være lurt å minne seg selv på det hvis man føler at man gir for få, fysiske kjærtegn.
I Grosny Skrevet 27. februar 2010 #9 Skrevet 27. februar 2010 Jeg vil ikke si at det er noe feil med deg. Det er bare noe unormalt. Du er unormalt sexy og tiltrekkende, og din manns hender bare trekkes mot deg. Hele tiden. Han har neppe behov for så mye kos som du tror, men han har enorm glede av det. Det er nok verst når han er i samme rom. For å formulere det litt spøkefullt: Hadde du vært sammen med så deilig kvinne , så hadde ikke du heller klart å holde fingra av fatet.
Gjest Gjest Skrevet 27. februar 2010 #10 Skrevet 27. februar 2010 Jeg vil ikke si at det er noe feil med deg. Det er bare noe unormalt. Du er unormalt sexy og tiltrekkende, og din manns hender bare trekkes mot deg. Hele tiden. Han har neppe behov for så mye kos som du tror, men han har enorm glede av det. Det er nok verst når han er i samme rom. For å formulere det litt spøkefullt: Hadde du vært sammen med så deilig kvinne , så hadde ikke du heller klart å holde fingra av fatet. Haha, det er akkurat det mannen min sier. Han sier at jeg skulle prøvd å være i hans sko og hele tiden måtte omgås ei som er så pen som meg uten å få lov til å ta på og klemme på henne hele tiden. Han mener enda dette selv når vi har vært sammen nå i ti år, så jeg lar meg ikke irritere av det like mye lenger siden jeg vet han bare er så glad i meg at det er vanskelig å holde seg vekke TS, du er ikke unormal. Dere er bare annerledes. Det betyr ikke at du ikke elsker ham eller at han er mer glad i deg enn du er i han. Han er bare en mer fysisk type en deg (det er heller på ingen måte unormalt å være slik som han).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå