Bachelor og Master studier

[Gjest Gjest_Nina_*]

Hei, jeg er ei jente på 15 som lurer på hvordan det virker på bachelor og master studiene.

Da tenker jeg nødvendigvis ikke på pensum, men mer det praktiske. Er det f.eks slik at når man har begynt en bachelor, så trenger en bare karakteren bestått år 1 for å komme inn på år 2 og likeledes år 3?

Samme med masteren?

Pensum er jo stort uansett utdannelse man velger, og jeg fortår mange arbeider seg gjennom studiene. Er dere som arbeider dere gjennom studiene skoleflinke elever fra før av? Tenker kanskje at jeg trenger all tid til studiene for jeg er middels karaktermessig nå. Jeg synes det er kjempekjekt å lære og forstå, men det sitter ikke så godt liksom. Men har veldig lyst til å ta universitetsutdannelse.

[Tabris]

Hvis man har meldt seg opp på en bachelor, så har man meldt seg opp for alle tre årene. Det er kun fra bachelor til evt. master at man ser på karakterene fra bachelor-studiene (og da alle tre årene) for å avgjøre om man kommer inn eller ikke. Det samme fra videregående til bachelor, selvsagt.

Endret 27. februar 2010 av Tabris

[vesla86]

Dette varierer vel fra studie til studie (skole til skole), men jeg kan jo si litt om hvordan mitt studie er. Det er et bachelorstudie på en høgskole, og de som kommer inn der blir tatt opp (får studierett) for hele bacheloren. Det er altså ingen ny søkeprosess fra år til år. Man kan ligge etter med to semester (eller var det tre?) før man mister studieretten, altså kan man stryke på noen eksamener underveis, men må ta opp igjen disse innen tiden for å kunne fullføre. Vi trenger bare karakteren bestått (A-E) for å få bachelorgraden.

På mitt studie er inntakskravet relativt høy, og de fleste som går der er derfor skoleflinke. Fagene vi har er en miks av teoretiske fag og mer praktiske fag. I de teoretiske gjør de fleste det veldig bra, i de praktiske er det mer sprikende. Vi har ikke uoverkommelige mengder pensum, men litt lesing er det naturligvis. Jeg jobber ca 12-15 timer i uka i butikkjobb ved siden av skolen og det går helt greit. Håper dette ga deg svar på noe i hvertfall!

[Gjest Gjest]

Enkelte masterstudier har direkte opptak til 5 år (3+2) basert på karakterer fra vgs.

[superior]

Enkelte masterstudier har direkte opptak til 5 år (3+2) basert på karakterer fra vgs.

Jepp, slik som rettsvitenskap, som jeg studerer. Da trenger jeg bare bestå for å få en master.

[ninuska_]

På mitt studie har jeg blitt tatt opp til 3-årig bachelor. Du kan ligge bak så mye man vil, men dette vil medføre at du ikke får mer støtte fra lånekassa - og du får ikke avsluttet bachelor før du har 180 studiepoeng, altså du må ha A-E for å få bestått.

Man er kvalifisert til master med den ene av to fordypninger (hvis man velger dette), altså master krever 82,5 studiepoeng, kun de obligatoriske fagene innenfor fagfeltet - ikke at jeg forstår hvorfor det er slik, siden hele bacheloren er jo på 180 studiepoeng.

Alle masterne innenfor mitt fagfelt krever at man har et gjennomsnitt på C; ved noen tilbys garantiplass hvis man har C i snitt, ved andre er det ingen garanti at man kommer inn med C i snitt. Vanligvis ligger disse på et snitt på B mot A.

Pensum er ikke nødvendigvis stort, f.eks på psykologidelen var det latterlig lite pensum. Akkurat nå har jeg altfor mye pensum, men det er overkommelig så lenge man jobber med det jevnt og trutt. Her hjelper det ikke i allefall å ta skippertak. Jeg arbeider ca. 7-8 timer med pensum hver dag, i eksamensperioden litt mer, men jeg syns det er bedre å ha en kortere, mer effektiv dag, enn en lengre dag hvor man kun er halvveis med.

Jeg var middels karaktermessig på videregående - jeg lå høyt karaktermessig på fag interesserte meg. Jeg vil si at det gjelder for universitetet også. Når du studerer noe som interesserer deg, som du brenner for, er det lett å få gode karakterer Jeg var ikke spesielt interessert i å lære på videregående, det var mye som var kjedelig, men det har forandret seg etter at jeg begynte på universitetet. Selvfølgelig finnes det fortsatt en del som er litt tørt, men jeg merker selv at jeg ønsker å lese og forstå

Endret 27. februar 2010 av ninuska_

[Mir]

"Pensum er jo stort uansett utdannelse man velger, og jeg fortår mange arbeider seg gjennom studiene. Er dere som arbeider dere gjennom studiene skoleflinke elever fra før av? Tenker kanskje at jeg trenger all tid til studiene for jeg er middels karaktermessig nå. Jeg synes det er kjempekjekt å lære og forstå, men det sitter ikke så godt liksom. Men har veldig lyst til å ta universitetsutdannelse."

Jeg har aldri vært spesielt skoleflink, ganske middels med 4.5 fra VGS. Jeg har vanskelig for å huske ting, og må repetere og repetere og gjør mye mer arbeid enn studentene jeg kjenner. Er også mindre god med tallbehandling, og må derfor jobbe mer. Mange som har vært skoleflinke på videregående opplever å ikke gjøre det like bra på høyere utdannelse; det er mer krav, iallefall her jeg studerer. For meg starter dagen vanligvis klokken 8, og jeg ser meg ferdig rundt klokken 4 om ettermiddagen, så jeg har det som en vanlig arbeidsdag. Hvis det er mye prosjekter og slikt så jobber jeg også opptil flere ganger i uken om kveldene. Følger man opp og koordinerer seg selv så får man som regel gått igjennom det man skal.

[Gjest Gjest]

Jeg vet faktisk ikke helt, men der jeg studerer er det i hvert fall sånn at du får jo fortsette på 2. og 3. år av bachelor, men må ta opp fag du har strøket i eller meldt deg av tidligere for å få godkjent bacheloren. Jeg kommer til å få 180 studiepoeng før jeg har alle de obligatoriske fagene i min bachelor pga tidligere studier som har frigjort endel tid til å ta både obligatoriske og valgfrie emner i forkant av planen (mens enkelte obligatoriske ikke undervises i hvert år f eks), og ved mitt institutt har jeg da fått klarsignal på å begynne på master før selve bacheloren er godkjent så lenge jeg har 180 studiepoeng (en kan også ta master innen feltet med annen og mer generell bakgrunn, så er nok litt derfor). Så tar jeg de obligatoriske emnene jeg mangler samtidig. Innen fagområdet mitt er det såpass få søkere til master at det er tvilsomt om de stiller karakterkrav, men minimum C er nok vanlig. Uansett varierer jo det veldig fra studium til studium, avhengig av hvor mange søkere det er pr masterplass.

Når det gjelder selve masteren består jo den av både "vanlig pensum" og et forskningsarbeide, det er mulig man får problemer med å begynne på forskningsoppgaven før en har tatt visse eksamener, eller det kan være krav om forkunnskaper på enkelte fag som gjør det vanskelig å ikke følge normal progresjon.

Jeg vet forøvrig at blant annet på veterinærstudiet var (?) det relativt vanlig at studenter "dumpet" et år dersom de ikke besto eksamener og dermed brukte flere år på studiet. Mens på endel andre studier rekker man å ta opp fagene underveis (men kan få problemer med Lånekassa selvsagt).

Jeg var skoleflink fra før, men synes også det er "lettere" å gjøre det bra på universitetsstudier fordi de er konsentrert om et område jeg er veldig interessert i. Det kreves endel arbeid, og en må blant annet lære hvordan en skal jobbe med, analysere og presentere stoffet på en annen måte enn grunnskolen. Men føler ikke det er uoverkommelig på noen måte.