Kan ikke bli gravid, og får ikke adoptere

[Gjest Gjest]

Hva hadde du gjort hvis du ikke kunne bli gravid, og ikke fikk adoptere?

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Brukt surrogat.

[Caramello]

Tror jeg også!

[Gjest Gjest]

Vært barnløs. Man MÅ jo ikke ha barn, kan jo låne andres.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vært verdens beste tante! -til søsken & venninners barn..

å være fosterhjem for barn er jo også en mulighet..

[Gjest Marlo]

Hva hadde du gjort hvis du ikke kunne bli gravid, og ikke fikk adoptere?

Er det noe å gjøre? Man må jo bare akseptere situasjonen, samme hvor tungt det evnt måtte være.

[Gjest SmallTalk]

Surrogatmor.

[HoneyBunny]

Jeg tror jeg hadde valgt å bli barnløs.

[Fluffe]

vært glad

[Kråkesaks]

vært glad

:klø: Tror du hun har startet denne tråden fordi hun er glad? Man stiller ikke et sånt spørsmål om man ikke har lyst på barn i utgangspunktet.

Jeg er enig med Marlo; man kan ikke få alt man vil her i livet. Om man ikke kan få barn så lever man livet uten. Det er nok ikke lett, men du må nok bare bearbeide de følelsene du sitter med og prøve å akseptere situasjonen.

Endret 27. februar 2010 av Het Potet

[Fluffe]

:klø: Tror du hun har startet denne tråden fordi hun er glad? Man stiller ikke et sånt spørsmål om man ikke har lyst på barn i utgangspunktet.

Jeg er enig med Marlo; man kan ikke få alt man vil her i livet. Om man ikke kan få barn så lever man livet uten. Det er nok ikke lett, men du må nok bare bearbeide de følelsene du sitter med og prøve å akseptere situasjonen.

jeg svarer på ett spm bare...hvorfor skulle jeg gått rundt og sturet resten av livet med noe jeg ikke kunne gjort noe med..

[Gjest Gjest_Lotta_*]

:klø: Tror du hun har startet denne tråden fordi hun er glad? Man stiller ikke et sånt spørsmål om man ikke har lyst på barn i utgangspunktet.

Jeg er enig med Marlo; man kan ikke få alt man vil her i livet. Om man ikke kan få barn så lever man livet uten. Det er nok ikke lett, men du må nok bare bearbeide de følelsene du sitter med og prøve å akseptere situasjonen.

Det er lett å si hvis man ikke er i en sånn situasjon. Hadde jeg fått beskjed om at absolutt alle mine muligheter til å få barn var "brukt opp" uten resultat, uavhengig av biologisk eller ikke, men de må være mine barn juridisk - da hadde jeg tatt livet av meg. Å leve uten barn er uaktuelt, det skjer bare ikke.

[Kråkesaks]

Det er lett å si hvis man ikke er i en sånn situasjon. Hadde jeg fått beskjed om at absolutt alle mine muligheter til å få barn var "brukt opp" uten resultat, uavhengig av biologisk eller ikke, men de må være mine barn juridisk - da hadde jeg tatt livet av meg. Å leve uten barn er uaktuelt, det skjer bare ikke.

Jeg kan ikke få barn, men lever livet likevel. Hvis hele din eksistens er avhengig av om du får barn eller ikke så har du et problem. Det er nemlig ikke alle som får barn. Jeg håper for din del at du får de barna du vil ha.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner faktisk et par som er i den situasjonen. Hun kan ikke få barn pga å ha fjernet livmoren i forbindelse med kreft, og han har en sak på rullbladet som blir stående for alltid, selv om han helt har endret person etter det som skjedde. De har infunnet seg med situasjonen. Passer andres barn, har skaffet seg hund og dyrker fritidsinteresser. Man må ikke ha barn for å ha et fullverdig liv.

[Gjest Gjest]

Nei man må ikke ha barn for å ha ett fullverdig liv, men de aller fleste prøver å få barn og føler at livet tar slutt hvis de ikke klarer det, sånn er biologien vår.

Så når man har prøvd absolutt alt så må man innfinne seg med situasjonen, men det kan ta lang tid med mye sinne og sorg, om noen vil nok trenge hjelp til å klare det.

Jeg ville har prøvd surrogat først, hadde ikke det gått måtte jeg ha akseptert situasjonen, men den hadde vært veldig tøff!

[Gjest Gjest_Ellinor_*]

Helt klart surrogat.

[Gjest *Mim*]

Er det ikke litt spesielt å ikke få adoptere? Dette vet jeg ikke nok om, men jeg tenker at jeg hadde gått kraftig i meg selv om det skjedde.

[Gjest Gjest]

Helt klart brukt surrgat

[Gjest Blondie65]

Nei man må ikke ha barn for å ha ett fullverdig liv, men de aller fleste prøver å få barn og føler at livet tar slutt hvis de ikke klarer det, sånn er biologien vår.

Så når man har prøvd absolutt alt så må man innfinne seg med situasjonen, men det kan ta lang tid med mye sinne og sorg, om noen vil nok trenge hjelp til å klare det.

Jeg ville har prøvd surrogat først, hadde ikke det gått måtte jeg ha akseptert situasjonen, men den hadde vært veldig tøff!

Hvem er du til å fortelle at andres liv er mindre verdt fordi de ikke har barn? Det er ingenting som provoserer meg mer enn denne "du er ikke fullverdig biologisk kvinne dersom du ikke har fått barn".

Dersom man står overfor valget "fjern muligheten til å få barn eller dø" tror du helt seriøst at tanken som farer gjennom hodet til de fleste er at da vil de heller dø? Hvis livmoren din er sprengfull av kreft eller eggstokkreften truer med å drepe deg, tror du virkelig at tanken er "nei jeg kan ikke ta de vekk for da er jeg ikke noen fullverdig kvinne".

Så skal man påtvinges din mening om å bruke surrogatmor for uten barn og jeg merker meg holdningen uten EGNE barn så er man fortsatt sjanseløs til å være fullverdig kvinne. Hva om man ikke vil påføre en annen person faren det er med et svangerskap bare pga denne "fullverdig kvinne" idiotien?

Jeg kjenner jeg blir lei meg - dypt lei meg over denne holdningen.

Hilsen en som fikk valget mellom livet og livmoren!

[Gjest Blondie65]

Er det ikke litt spesielt å ikke få adoptere? Dette vet jeg ikke nok om, men jeg tenker at jeg hadde gått kraftig i meg selv om det skjedde.

Alt som skal til er at man ikke har nok penger på bok, er singel eller har gjort noe dumt i sin ungdom. Det er lite man kan gå i seg selv med. En singel person som vil adoptere må ha "eksepsjonelt gode omsorgsegenskaper" - det er formuleringen som står i papirene.