Jeg valgte min mann pga. pengene

[Gjest Gjest_Kristine_*]

Jeg er vel kommet frem til den tragiske erkjennelsen etter å ha vært sammen med min samboer i snart to år.

Jeg er 32 år, min samboer 40 år, og vi traff hverandre ganske så tradisjonelt på et utested i Bergen. Vi har ingen barn.

Jeg falt ganske raskt for denne kjekke ujålete mannen, som virker så sprudlende, bekymringsfri og usnobbete. Ja ikke var han opptatt av de materielle tingene heller, som meg var han spontan, elsket å reise og ta ting i nuet og på sparket.

Vel hvor lenge var eva i paradis?

Det tok ikke lang tid før jeg ble invitert på ferie, så forelsket som jeg var, eller trodde jeg var, så var jeg ikke vanskelig å be. Turen var en luksusreise til Dubai, med all luksus en kan drømme om, 3 uker i paradis følte jeg. Det var da han fortalte hva han egentlig jobbet med og at en slik ferie var noe han unnet seg når det var på tide å slappe av fra sin krevende jobb, stort sett to til tre ganger i året.

Da vi kom hjem fortsatte våre liv sammen, jeg ble stadig invitert på dyre restauranter, weekendturer på luksushotell til alle storbyer i Europa, omtrent ikke en helg uten en reise eller arrangement.

Etter et halvt år takket jeg ja til å flytte sammen med han i hans hus noen mil fra byen. Huset var en drøm, en gigantisk villa med all tenkelig luksus.

På min 31-årsdag stod det en splitter ny Audi SUV i oppkjørselen, min gave til deg som min samboer sa. Han husket at jeg hadde nevnt en SUV engang, og nå skulle jeg ha det. Jeg var lamslått, men også glad naturligvis.

Det var vel først etter ca. 2 år jeg begynte "å våkne" litt opp og tenke gjennom hvordan vi egentlig hadde det sammen som kjærester, hva var min følelser for han egentlig? Jeg var nå så blendet av all luksus, jeg kunne kjøpe hva jeg ville av klær, luksusartikler, reise hvor vi ville, og jeg fikk stort sett alt jeg pekte på, så mine følelser og ikke minst hans kom i bakgrunnen, vi pratet ikke om oss selv, bare om alt vi skulle kjøpe og oppleve.

Hvor ble det av de enkle tingene, opplevelser og hobbyer vi var så opptatt og enige om den første tiden sammen, da vi i mitt lille krypinn koste oss sammen?

Ja hadde vi reist på fjellturer som vi pratet om, gått fra hytte til hytte på fjellet en helg, eller en hel uke? Hadde vi padlet i kano og leid hytte på sørlandet? Hadde vi vandret sammen hånd i hånd i sentrum av byen og sett på folkene og livet rundt? Nei faktisk ikke, ikke noe av de enkle tingene jeg alltid har drømt om å gjøre sammen med en kjæreste.

Jeg har omsider innsett sannheten, jeg ble mer blendet av luksus, materielle ting og den ekstravagante livstillen en mannen jeg trodde jeg forelsket meg i. Det var ikke hans fine ord og gaver som tiltrakk, nei det var verdiene og hvor mye det kostet, det kom så fort og de trollbandt ennå fortere.

For å gjøre en lang histore kort, jeg har nå erkjent at jeg fallt for min kjæreste og samboer pga. pengene hans, det at han er rik og kan gi meg det jeg peker på. Jeg glemte mine følelser og kastet meg inn i samboerskap alt for tidlig, og jeg spurte heller aldri hva han egentlig følte for meg.

Jeg er glad jeg fortsatt har mitt lille krypinn, min jobb, og jeg håper jeg klarer å fortelle min samboer hva jeg føler og mener uten å virke utakknemlig og grisk. Jeg ønsker ikke å ta noe av de materielle tingene med meg, tingene må tilhøre mitt tidligere liv, de har jeg bestemt.

Vil kjærsten min forstå? Jeg vet ikke, men jeg håper, selv om det blir min livs verste samtale.

[Gjest Syrin_Ulven]

Lykke til.

[Gjest Gjest]

Shit. Stakkars jævel. Han der ender opp som bitter og ensom til han er 60 og betaler for en thaibrud. Fy f så jævlig.

[Gjest Gjest]

Om du ber ham tone ned all luksusen da, hva tror du han kommer til å si til det? Kanskje han spanderer på dere dyre ferier, gull og grønne skoger fordi han tror du liker det, og at han egentlig føler det på samme måte som deg?

[Gjest Gjest_Den andre kvinnen_*]

Jeg må bare si:

Jeg er en ung kvinne som kommer fra en rik familie. Jeg har selv klart å føre videre denne "tradisjonen" og tjent godt til å kjøpe hva jeg vil. Jeg er 28 år og har nettopp funnet meg mannen i mitt liv som er 35 år.

Jeg blir litt redd nå etter å ha lest dette, siden jeg ikke selv har vokst opp i et liv hvor jeg lever et "normalt" som de fleste mennesker i Norge.

Må si jeg er ganske utrent når det kommer til å se om folk lurer en eller ikke. Når jeg leser dette fikk det meg til å tenke på min samboer som ikke er like suksessrik som meg. Selv når jeg er kvinne, har jeg ikke fulgt den typiske "Få alt du vil" stilen. Faktisk så er jeg ganske så sær. Samboeren min derimot, tror jeg har forelsket seg i pengene mine...Jeg får denne følelsen etter slik du skriver i dette innlegget. Jeg elsker ham, men jeg føler at det er sex og penger som er alt han bryr seg om.

Huff, jeg vil ikke at andre skal leve av pengene mine. Han maser om at vi må bygge hytter i hytt og pine. Jeg føler at hvis han ikke får den bilen han ville ha, vil han hate meg.

Kunne det kanskje være noen tips fra deg om hva jeg kan si til min mann om det er penger eller meg han liker?

(vi er en kunstnerfamilie)

[Gjest Gjest_Per_*]

Jeg må bare si:

Jeg er en ung kvinne som kommer fra en rik familie. Jeg har selv klart å føre videre denne "tradisjonen" og tjent godt til å kjøpe hva jeg vil. Jeg er 28 år og har nettopp funnet meg mannen i mitt liv som er 35 år.

Jeg blir litt redd nå etter å ha lest dette, siden jeg ikke selv har vokst opp i et liv hvor jeg lever et "normalt" som de fleste mennesker i Norge.

Må si jeg er ganske utrent når det kommer til å se om folk lurer en eller ikke. Når jeg leser dette fikk det meg til å tenke på min samboer som ikke er like suksessrik som meg. Selv når jeg er kvinne, har jeg ikke fulgt den typiske "Få alt du vil" stilen. Faktisk så er jeg ganske så sær. Samboeren min derimot, tror jeg har forelsket seg i pengene mine...Jeg får denne følelsen etter slik du skriver i dette innlegget. Jeg elsker ham, men jeg føler at det er sex og penger som er alt han bryr seg om.

Huff, jeg vil ikke at andre skal leve av pengene mine. Han maser om at vi må bygge hytter i hytt og pine. Jeg føler at hvis han ikke får den bilen han ville ha, vil han hate meg.

Kunne det kanskje være noen tips fra deg om hva jeg kan si til min mann om det er penger eller meg han liker?

(vi er en kunstnerfamilie)

Flott røverhistore!

[Gjest Zienna]

Ok, first off; creds for at du faktisk tør å innrømme at du gjorde en feil. Du gjorde en feil, og du klarer å innse det, og er villig til å ta konsekvensene av den.

Når det er sagt, må jeg si at en tanke som slo meg da jeg leste innlegget, er at jeg lurer på om du har mye erfaring fra forhold fra tidligere? Jeg er ti år yngre enn deg, men jeg ser fort når jeg har følelser for noen, og jeg tenker vel at man som 30+-åring bør kjenne seg selv og sitt eget følelsesliv såpass godt?

Det er tydelig at du ble blendet av en "drømmeverden" - vel, man leser jo om det stadig vekk, så det er ikke sånn at det overrasker meg. Jeg håper bare at guttene jeg kjenner ikke møter på damer som deg. Heldigvis er de fleste av dem smarte nok til å ikke flashe med sånne goder tidlig i forholdet. Sånn som han skjemmer deg bort, kan det nesten virke som om han tror at han må spille på det.

Uansett - det eneste rette her er å legge kortene på bordet. Fortell hva du har innsett, og hva du føler. Det er nok vondt i begynnelsen, men det minste du skylder ham er ærlighet. Jeg håper også at du går inn i deg selv, og jobber med følelsene dine, slik at du ikke begår lignende feil i neste forhold.

Lykke til!

[Gjest Niclas]

Shit. Stakkars jævel. Han der ender opp som bitter og ensom til han er 60 og betaler for en thaibrud. Fy f så jævlig.

Nå må du ikke la egen dårlig selvfølelse og mindreverdighetskomplekser ta overhånd da.

En type som dette finner seg snart en ny dame, ikke noe problem, og en billig thaibrud passer ikke en mann med stil og penger, såpass bør du da skjønne :gjeiper:

[bergans]

Jeg må innrømme at ingen verdier, biler eller klær kan erstatte den følelsen der er å nyte en kopp varm kakao på en fjelltopp sammen med min kjære, med ryggen lent mot en varde og slitne bein. Ei heller å spise heimelaga rundstykker foran peisen, eller å pynte til jul med det lille vi har. Livet er langt fra problemfritt, og vi skulle så gjerne ønske at kontoen tillot en ny fryser, men ikke søren om Dolce&Gabbana gjør noen lykkelig.

Er det mulig for dere å ta utgangspunkt i veldig lite? F.eks donere pengene som skulle ha gått til luksusreise til miljøformål, selge Audien og gi penger til WHO (slik at vi har isbjørner i et par år til ) og heller dra på hyttetur uten innlagt vann. Se om dere jobber godt sammen når dere er slitne og trøtte, og hvordan det føles å være sammen bare med ham, og ikke med bonuspoengene. Du får kanskje oppdage mer hva han er, og ikke hvem han er.

En tur som hjelpearbeidere til Uganda eller Sri Lanka tror jeg han ville ha hatt veeeeeeeeldig godt av. Å dra på noe sånt sammen vil lettere vise dere om dere passer sammen som venner, partnere og kjærester. Det er skummelt, spennende, får blodet til å bruse og vil gi opplevelser som virkleig setter perspektiv på hva livet handler om. Og det handler ikke om vinårganger.....

Lykke til, håper du finner igjen deg selv, uansett hvordan samboeren din reagerer.

[Gjest Zienna]

Nå må du ikke la egen dårlig selvfølelse og mindreverdighetskomplekser ta overhånd da.

En type som dette finner seg snart en ny dame, ikke noe problem, og en billig thaibrud passer ikke en mann med stil og penger, såpass bør du da skjønne :gjeiper:

Å flashe så mye penger så tidlig i et forhold, tyder vel på det motsatte. De som er sikre på seg selv og sin egen økonomi, har ikke behov for å vise verden hva de har, hele tiden.

[Gjest Gjest_Silja_*]

Ok, first off; creds for at du faktisk tør å innrømme at du gjorde en feil. Du gjorde en feil, og du klarer å innse det, og er villig til å ta konsekvensene av den.

Når det er sagt, må jeg si at en tanke som slo meg da jeg leste innlegget, er at jeg lurer på om du har mye erfaring fra forhold fra tidligere? Jeg er ti år yngre enn deg, men jeg ser fort når jeg har følelser for noen, og jeg tenker vel at man som 30+-åring bør kjenne seg selv og sitt eget følelsesliv såpass godt?

Det er tydelig at du ble blendet av en "drømmeverden" - vel, man leser jo om det stadig vekk, så det er ikke sånn at det overrasker meg. Jeg håper bare at guttene jeg kjenner ikke møter på damer som deg. Heldigvis er de fleste av dem smarte nok til å ikke flashe med sånne goder tidlig i forholdet. Sånn som han skjemmer deg bort, kan det nesten virke som om han tror at han må spille på det.

Uansett - det eneste rette her er å legge kortene på bordet. Fortell hva du har innsett, og hva du føler. Det er nok vondt i begynnelsen, men det minste du skylder ham er ærlighet. Jeg håper også at du går inn i deg selv, og jobber med følelsene dine, slik at du ikke begår lignende feil i neste forhold.

Lykke til!

Hvis en skal følge din tankegang angående å kjenne sitt eget følelsesliv når en har passert 30, vel da vil vi i dag ikke ha brudd og skilsmisser i et forhold.

Når kjenner en egentlig sitt eget følelsesliv? Kan ikke alle forhold dø ut og ende i brudd, om en nå er i 20-årene, 30-årene eller ennå eldre?

Det finnes i dag både gutter og menn som "flasher" med penger, det kan du se på mange utesteder der mennesker møtes, det er ikke måte på hvor mye du skal få oppleve på kort tid, selv etter 2 minutters bekjentskap og du knapt har sagt hei. Penger går aldri av moten.

Jeg synes trådstarter hadde en innlegg til ettertanke, selv om de jeg peronlig aldri ville gått inn i et forhold så tidlig i ett bekjentskap.

Men så vil jeg vel heller aldri treffe en mann med så mye penger

[Gjest Niclas]

Å flashe så mye penger så tidlig i et forhold, tyder vel på det motsatte. De som er sikre på seg selv og sin egen økonomi, har ikke behov for å vise verden hva de har, hele tiden.

Flashet denne mannen med mye penger da? Han inviterete dama på en dyr reise og sa han gjorde dette noen ganger i året.

Mannen har penger, er det ikke da normalt for en som har god økonomi å bruke endel pengene da? Hvorfor kaller du stort forbruk for flashing?

En bruker penger etter økonomi, de som har mye bruker ofte mer en de som har mindre, eller lite - det ser du overalt i samfunnet.

Kjell Inge Røkke bruker anslagsvis mer penger enn Ola Nordmann, nettop fordi han har mer av de.

[Gjest Zienna]

Flashet denne mannen med mye penger da? Han inviterete dama på en dyr reise og sa han gjorde dette noen ganger i året.

Mannen har penger, er det ikke da normalt for en som har god økonomi å bruke endel pengene da? Hvorfor kaller du stort forbruk for flashing?

En bruker penger etter økonomi, de som har mye bruker ofte mer en de som har mindre, eller lite - det ser du overalt i samfunnet.

Kjell Inge Røkke bruker anslagsvis mer penger enn Ola Nordmann, nettop fordi han har mer av de.

Å dra med dama på tur til Dubai etter noen uker, vel... Jeg kaller ikke et stort forbruk for flashing, men i dette tilfellet virker det jo tydelig som at mannen til TS markedsfører seg ved hjelp av det.

Man kan da ærlig talt ha et stort forbruk uten å vise dette på de første datene? Jeg forbruker mye selv, men det er ikke noe jeg legger ut i det vide og det brede om på de første datene. Om man bevisst lar slike ting få et så stort fokus, bidrar man i stor grad til å skape dette fokuset selv, tenker jeg.

[Gjest Zienna]

Det finnes i dag både gutter og menn som "flasher" med penger, det kan du se på mange utesteder der mennesker møtes, det er ikke måte på hvor mye du skal få oppleve på kort tid, selv etter 2 minutters bekjentskap og du knapt har sagt hei. Penger går aldri av moten.

Jeg synes trådstarter hadde en innlegg til ettertanke, selv om de jeg peronlig aldri ville gått inn i et forhold så tidlig i ett bekjentskap.

Men så vil jeg vel heller aldri treffe en mann med så mye penger

Jadda, jeg kjenner til disse mannfolka. Har datet noen av dem, og noe mindre attraktivt skal man lete lenge etter. Jeg har ingen problemer med at fyren har penger (det er ikke snakk om mindreverdighetskomplekser), men jeg liker at han er sikker nok på seg selv til å spille på seg selv og sin personlighet, fremfor å spandere ditt og datt på meg før vi har rukket å bli ordentlig kjent.

[Gjest Hallvard]

Jeg må innrømme at ingen verdier, biler eller klær kan erstatte den følelsen der er å nyte en kopp varm kakao på en fjelltopp sammen med min kjære, med ryggen lent mot en varde og slitne bein. Ei heller å spise heimelaga rundstykker foran peisen, eller å pynte til jul med det lille vi har. Livet er langt fra problemfritt, og vi skulle så gjerne ønske at kontoen tillot en ny fryser, men ikke søren om Dolce&Gabbana gjør noen lykkelig.

Er det mulig for dere å ta utgangspunkt i veldig lite? F.eks donere pengene som skulle ha gått til luksusreise til miljøformål, selge Audien og gi penger til WHO (slik at vi har isbjørner i et par år til ) og heller dra på hyttetur uten innlagt vann. Se om dere jobber godt sammen når dere er slitne og trøtte, og hvordan det føles å være sammen bare med ham, og ikke med bonuspoengene. Du får kanskje oppdage mer hva han er, og ikke hvem han er.

En tur som hjelpearbeidere til Uganda eller Sri Lanka tror jeg han ville ha hatt veeeeeeeeldig godt av. Å dra på noe sånt sammen vil lettere vise dere om dere passer sammen som venner, partnere og kjærester. Det er skummelt, spennende, får blodet til å bruse og vil gi opplevelser som virkleig setter perspektiv på hva livet handler om. Og det handler ikke om vinårganger.....

Lykke til, håper du finner igjen deg selv, uansett hvordan samboeren din reagerer.

Det var veldig politisk korrekte betraktninger du hadde om livet og materialismen - og din forherligelse av de enkle.

Men ikke alle ser det fra din side - selv om du sikkert mener det er det riktige du selv velger til en lav kostnad.

Å reise til Uganda eller Sri Lanka som "hjelpearbeider" høres rørende idealistisk ut - det er bare det at en kan ikke reise ut som "hjelpearbeider" sånn uten videre. En må faktisk tilhøre eller være ansatt i en organisasjon som driver organisert hjelpearbeid på stedet - ha riktig utdanning og velges ut etter søkerkriterier som etterspørs.

Selv har jeg vært tre perioder i Afrika i utviklingsprosjekter - jeg er ingeniør innen vannkraft og så hvor trangt nåløyet var - for å få lov til å reise ned og bidra.

Ja til det enkle - og ja til de som ønsker litt mer.

[Gjest Niclas]

Å dra med dama på tur til Dubai etter noen uker, vel... Jeg kaller ikke et stort forbruk for flashing, men i dette tilfellet virker det jo tydelig som at mannen til TS markedsfører seg ved hjelp av det.

Man kan da ærlig talt ha et stort forbruk uten å vise dette på de første datene? Jeg forbruker mye selv, men det er ikke noe jeg legger ut i det vide og det brede om på de første datene. Om man bevisst lar slike ting få et så stort fokus, bidrar man i stor grad til å skape dette fokuset selv, tenker jeg.

Tja, det stod da ikke noe om denne mannen brukte mye penger på de første datene, tvert imot omtalte ts mannen som bl.a. ujålete, noe som for meg står i motsetning til å flashe med penger i starten på et bekjetskap/forhold.

[Gjest womenwomen]

Jeg er vel kommet frem til den tragiske erkjennelsen etter å ha vært sammen med min samboer i snart to år.

Jeg er 32 år, min samboer 40 år, og vi traff hverandre ganske så tradisjonelt på et utested i Bergen. Vi har ingen barn.

Jeg falt ganske raskt for denne kjekke ujålete mannen, som virker så sprudlende, bekymringsfri og usnobbete. Ja ikke var han opptatt av de materielle tingene heller, som meg var han spontan, elsket å reise og ta ting i nuet og på sparket.

Vel hvor lenge var eva i paradis?

Det tok ikke lang tid før jeg ble invitert på ferie, så forelsket som jeg var, eller trodde jeg var, så var jeg ikke vanskelig å be. Turen var en luksusreise til Dubai, med all luksus en kan drømme om, 3 uker i paradis følte jeg. Det var da han fortalte hva han egentlig jobbet med og at en slik ferie var noe han unnet seg når det var på tide å slappe av fra sin krevende jobb, stort sett to til tre ganger i året.

Da vi kom hjem fortsatte våre liv sammen, jeg ble stadig invitert på dyre restauranter, weekendturer på luksushotell til alle storbyer i Europa, omtrent ikke en helg uten en reise eller arrangement.

Etter et halvt år takket jeg ja til å flytte sammen med han i hans hus noen mil fra byen. Huset var en drøm, en gigantisk villa med all tenkelig luksus.

På min 31-årsdag stod det en splitter ny Audi SUV i oppkjørselen, min gave til deg som min samboer sa. Han husket at jeg hadde nevnt en SUV engang, og nå skulle jeg ha det. Jeg var lamslått, men også glad naturligvis.

Det var vel først etter ca. 2 år jeg begynte "å våkne" litt opp og tenke gjennom hvordan vi egentlig hadde det sammen som kjærester, hva var min følelser for han egentlig? Jeg var nå så blendet av all luksus, jeg kunne kjøpe hva jeg ville av klær, luksusartikler, reise hvor vi ville, og jeg fikk stort sett alt jeg pekte på, så mine følelser og ikke minst hans kom i bakgrunnen, vi pratet ikke om oss selv, bare om alt vi skulle kjøpe og oppleve.

Hvor ble det av de enkle tingene, opplevelser og hobbyer vi var så opptatt og enige om den første tiden sammen, da vi i mitt lille krypinn koste oss sammen?

Ja hadde vi reist på fjellturer som vi pratet om, gått fra hytte til hytte på fjellet en helg, eller en hel uke? Hadde vi padlet i kano og leid hytte på sørlandet? Hadde vi vandret sammen hånd i hånd i sentrum av byen og sett på folkene og livet rundt? Nei faktisk ikke, ikke noe av de enkle tingene jeg alltid har drømt om å gjøre sammen med en kjæreste.

Jeg har omsider innsett sannheten, jeg ble mer blendet av luksus, materielle ting og den ekstravagante livstillen en mannen jeg trodde jeg forelsket meg i. Det var ikke hans fine ord og gaver som tiltrakk, nei det var verdiene og hvor mye det kostet, det kom så fort og de trollbandt ennå fortere.

For å gjøre en lang histore kort, jeg har nå erkjent at jeg fallt for min kjæreste og samboer pga. pengene hans, det at han er rik og kan gi meg det jeg peker på. Jeg glemte mine følelser og kastet meg inn i samboerskap alt for tidlig, og jeg spurte heller aldri hva han egentlig følte for meg.

Jeg er glad jeg fortsatt har mitt lille krypinn, min jobb, og jeg håper jeg klarer å fortelle min samboer hva jeg føler og mener uten å virke utakknemlig og grisk. Jeg ønsker ikke å ta noe av de materielle tingene med meg, tingene må tilhøre mitt tidligere liv, de har jeg bestemt.

Vil kjærsten min forstå? Jeg vet ikke, men jeg håper, selv om det blir min livs verste samtale.

Jeg har vanskelig for å tro på deg TS ! Er du sikker på at du ikke bare føler deg litt forvirret akkurat nå ! Mulig du føler deg litt tidlig bundet i samboerskap osv ..forde det finnes også andre kjekke menn der ute ? Føler det selv noen ganger , at jeg ble samboer litt for fort . Singeltiden kunne ha vart litt lengre om jeg fikk velge på nytt : ) Du kan umulig ha valgt han ene og alene pga pengene hans . Den tror jeg lite på . Du MÅ jo ha syntes han var hyggelig å bruke tiden din på , at du trivdes i hans selskap , som samtalepartner o.a ??? Og du må jo " tenne " på han - ettersom dere sikkert har sex - som alle andre ? Han må jo ha noen bra sider - som du likte i utganspunktet helt fra deres første møte . Hvordan var det ? Dere kom jo i kontakt . " NOE " måtte det jo være mellom dere . Du hadde da aldri fortsatt kontakten m / han dersom du syns han var meget lite attraktiv fysisk og lite sjarmerende , dødskjedelig selskap ?

Ikke ta forhastede avgjørelser ...

[Gjest Zienna]

Tja, det stod da ikke noe om denne mannen brukte mye penger på de første datene, tvert imot omtalte ts mannen som bl.a. ujålete, noe som for meg står i motsetning til å flashe med penger i starten på et bekjetskap/forhold.

En fyr som drar meg med til Dubai etter noen uker, hadde jeg definitivt ikke ansett som ujålete, men ok, vi har nok ulikt syn på det.

[Gjest Gjest_Silja_*]

Jadda, jeg kjenner til disse mannfolka. Har datet noen av dem, og noe mindre attraktivt skal man lete lenge etter. Jeg har ingen problemer med at fyren har penger (det er ikke snakk om mindreverdighetskomplekser), men jeg liker at han er sikker nok på seg selv til å spille på seg selv og sin personlighet, fremfor å spandere ditt og datt på meg før vi har rukket å bli ordentlig kjent.

Hmmm, du har datet " neo av dem"? Fikk du ikke nok etter en da?

[Gjest Zienna]

Hmmm, du har datet " neo av dem"? Fikk du ikke nok etter en da?

Noen av dem, jepp. Må ærlig innrømme at det tok litt tid før jeg forstod hvor oppsatt noen av dem var av den type ting. Og jo, nå som jeg har funnet kjæresten min, som ikke trenger å snakke om hvor superfabolous han er hele tida, er jeg veldig glad for at jeg fikk nok av dem