Krangling

[MissMas]

Hei, hvordan reagerer dere når dere krangler med kjærestene deres?

Her blir det som oftest jeg som må "krype til korset", selvom jeg innerst inne ikke mener at det var jeg som startet det hele.

Og noen ganger, hvis jeg er sint og såret, så er det vanskelig for meg å virkelig se om det er jeg som er årsaken til krangelen, eller om det er kjæresten min.

Det er ofte at jeg ikke føler at vi har fått ordnet ordentlig opp i saker og ting før vi "må tilgi hverandre" fordi vi er lei av å ha det vondt og lei av å krangle.

Jeg er en person som kan være langsur, det skal jeg lett innrømme.

Men jeg er aldri langsur med mindre jeg mener at jeg har rett, men allikevel, det kan jo ødelegge et forhold?

Jeg føler at begge to nå har veldig kort lunte.

Det er så slitsomt med krangling i forhold! De aller fleste krangler jo, men allikevel så føler jeg at det er jo ikke slik det skal være!

Burde jeg finne meg i alt for å bevare "husfreden", eller skal jeg fortsette å si min mening og kanskje være litt sta?

Jeg er fryktelig glad i gutten, han er mitt alt, men jeg vil ikke finne meg i hva som helst.

F.eks at han klager på ting jeg gjør, men så gjør han det samme (da er det greit). Eller at han hele tiden påstår at jeg hisser meg opp eller er sinna, selvom jeg kanskje bare snakket høyt fordi han sa "hæ" til det jeg sa 5 ganger etter hverandre.

Jeg skal innrømme at jeg kanskje har et stressproblem, og at det plager ham, men dette burde han jo forstå, han som har slitt med det samme selv..

Hva mener dere? Eller er det noe å mene?

[Havbris]

Hvis man skal klare å leve med - og godta - at man er forskjellige i et varig forhold tror jeg man må lære seg å sile ut hvilke kamper man skal bruke energi på å kjempe - og hva som kan ligge. Maktkamper fører sjelden til noe bra for noen - og blir bare liggende som "støy" i forholdet videre.

TS - hvis du har et stressproblem - så er det ditt ansvar å gjøre noe med det. Du skriver at kjæresten din burde forstå at du har det problemet. Ja han kan forstå det - men det er bare du som kan gjøre noe med det. Kanskje du trenger å øve deg på å ikke synge ut din mening så fort noe irriterer deg. Hvis du irriterer deg til stadighet så vil ikke kjæresten din høre deg etterhvert.

Jeg har selv brukt mye energi på å irritere meg og være sur. Det er ikke bra for noe - det forsurer forholdet, bruker opp verdifull tid som kunne være brukt på noe hyggelig - og du vil aldri bli belønnet for det, selv om du føler at du har rett. Jeg har jobbet mye med meg selv for å endre på dette. Og jeg kan forsikre deg om at jeg har fått en annen ro, det er mindre småkrangling og du verden så mye bedre jeg har det sammen med mannen min. Det er egentlig få ting det er verdt å starte krangling om.

Det handler ikke om å "finne seg i alt" - men om å velge ut hvilke kamper som skal kjempes - og om hvordan man skal uttrykke seg i de "kampene" som er viktig for en. Det er ikke sikkert det blir så mange kamper å kjempe etterhvert.Og det blir ikke lenger viktig å krangle om hvem som har rett, hvem som startet krangelen og hvem som skal be om unnskyldning. Maktkamper er ikke bra uansett.

Endret 25. februar 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Javisst, det er masse og mene. Her i gården har vi samme problem, og jeg er litt motvillig til å innrømme at jeg bør gå mer inn i meg selv og se hva jeg kan gjøre for å redusere muligheten til at krangler oppstår. Nå anser jeg meg for å være relativt oppegående og reflektert, og er ganske overbevisst om at respekt er viktig i alle relasjoner.

Min mann har vært gift før, og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det var et høyt konfliktnivå i det ekteskapet. Jeg derimot, er ikke vant til det, og mener at uenigheter bør tas opp i rolige former. Derfor er jeg ikke nødvendigvis sint lenger når jeg tar opp ting, men det er gjerne etterfulgt av krangler vi har hatt. Derfor blir jeg kalt langsint.

Min mann har glemt alt neste dag, og klarer fint og bare fortsette fra der kranglelen startet. Det klarer ikke jeg, og jeg lar meg også såre av drittslenging. Jeg er for tiden arbeidsledig og får stadig høre at jeg er lat fordi huset ikke alltid er strøkent når han kommer hjem. Men jeg vil ikke være slave av slike plikter, så jeg blir voldsomt provosert, og så er vi igang. (Altså, det ser helt ok ut her, men jeg gidder ikke få panikk fordi det står et brukt glass på bordet når han kommer hjem).

Krangling og påfølgende drittslenging som går på person er veldig ødeleggende for meg. Jeg kjenner formelig at følelsene dør litt for hver gang. Noen ganger så lurer jeg på hvorfor i h... jeg giftet meg, og skulle av og til ønske at jeg hadde det slik som før. Stille, rolig og forutsigbart.

Nei, prøv og jobb med å redusere konfliktene, det må vi gjøre her hvertfall, resten av livet slik? Nei, det er det for kort til...

[MissMas]

Tusen takk for svar!

Det var egentlig slik jeg var i beg. av forholdet, jeg skydde krangler og regnet med at det ikke var verdt å diskutere.

Og da hadde vi det supert!

Men jeg vet ikke når det var, men jeg begynte å føle at jeg ikke skulle finne meg i alt. Og jeg kan kanskje være litt ilter og lett å irritere (jeg har da PMS jeg og! + Allergi, men prøver å beherske meg så godt jeg kan).

Vi har mange ganger snakket om at vi ikke vil krangle mer, vi har grått sammen og bestemt oss for at det var siste gangen. Men det er ikke så lett å plutselig endre seg selv. Og da må jo andremann også følge med og endre seg selv litt.

Det er nok endel misforståelser ute og går her i gården.

At forholdet fungerer er i grunnen viktigere for meg enn at jeg får sagt min mening om alt, så skal bli flinkere til å være litt mer tolerant!

Jeg vet ikke hvorfor det har utviklet seg til at det er mer krangling, men jeg må nok gå dypt inn i meg selv og finne ut av det.

Det går mye i maktkamper ja, og det blir jo en egen krangel det også etterhvert. Hvem startet? Hvem burde si unnskyld for hva?

Drittslenging er det heldigvis skjeldent.

Jeg tror dere har rett - begge to.

Men det kan jaggu være vanskelig å ignorere noe som sårer en, men med tanke på at det kanskje kan gjøre forholdet bedre, blir det kanskje lettere?

Jeg kjenner meg igjen det med at følelsene dør litt for hver gang, det har nok visnet litt, men heldigvis ikke for mye.

Jeg må nesten nevne at han er min første ordentlige kjæreste/samboer, og at det gjør det ekstra spesielt.

[Havbris]

TS - du skal ikke ignorere at du blir såret - men du kan fortelle ham at du blir såret og hva det gjør med deg. Gjør det når du er rolig, og poengter at dette handler om dine følelser - ikke hva han har gjort riktig eller galt. Vær så konkret som mulig når du beskriver hva du blir såret over.

Som for de fleste av oss som lever i et forhold så handler dette om kommunikasjon og det at vi har vanskelig for å akseptere at partneren er forskjellig fra oss selv. Du skal ikke akseptere å bli såret og du skal ikke "holde" munn når du mener du har noe viktig å si, som har betydning for dere osv. Men du kan lære å hemme impulsene slik at du ikke buser ut med det når du egentlig ikke blir hørt. Og du kan lære å sile ut hva du skal si noe om - og når.

Ja - det er hans ansvar å gjøre noe med sin egen måte å kommunisere på. Jeg er sikker på at endringer hos deg vil føre til endringer hos ham. Det er alltid en gjensidig vekselvirkning i kommunikasjon.

[Gjest Gjest]

Helt enig Havbris! Man skal ikke bevare husfreden for enhver pris. Det har med integritet og respekt å gjøre, at man har rett til å gi uttrykk for at noe er sårende uansett hvor teit det måtte høres ut for den andre.

[MissMas]

Ok

Jeg skal si min mening, men prøve å beherske det litt.

Som f.eks at jeg mener at han driver veldig mye med data (blir jo sjalu).

Burde jeg si noe på det, eller bare la han få lov til det?

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, men har vel mer eller mindre gitt opp den kampen.

Jeg er så slem, så hvis vi har vært uenige eller kranglet (om hva som helst), og han setter seg med dataen sin, kan jeg si noe slikt som "så setter du deg foran den elskede dataen din ja.."

Som et eksempel.

Et stort problem er at han lover. Men han holder ikke!

Det kan være "småting" som at vi skal finne på noe, men så blir ikke det noe av. Eller at han skal kjøpe ny genser til meg (siden han ødela den med klorin), men det blir ikke noe av.

Har mange eksempler

Og det kan jo føre til litt krangling fra min side og, blir det galt av meg å reagere på det?

[Havbris]

Hvorfor blir du sjalu når han setter seg foran PC`n?

Ja du har en rett til å si hva du mener, men det er lurt å tenke igjennom hva som er viktig for deg - og hva du faktisk kan leve med. Det er viktig hvordan du formidler det du mener. En uvennlig eller sint tone fører oftest til at partneren ikke hører deg.

Krangler kan avstedkomme mye som ikke er bra og det kan trigge de verste sidene ved oss. Dere bør øve dere på å diskutere og når diskusjonen er over så kan du ikke "straffe" ham ved å slenge dritt om det han gjør etterpå - det er det samme som å bruke krangelen mot ham. Og du kan ikke fortsette å være sur.

Jeg vet dette er vanskelige ting, jeg har vært gift i 19 år og har brukt masse tid på å lære dette. Men jeg lover deg at det på sikt er bedre for dere begge at dere lærer dere hvordan dere skal takle uenigheter etc. Jeg har vært mye sur, og har irritert meg mye.

Å være sur er bare verst for meg selv - mannen min lærte seg å ignorere det - og det jeg hadde håpet skulle skje (få oppmerksomhet) uteble. Når jeg derimot kan formidle tydelig og rolig hva som plager meg så lytter han.

Hvis han har glemt å kjøpe den genseren til deg må du minne ham på det og ikke gå taus og tro at han kan lese tankene dine!

[Gjest Gjest]

Ok

Jeg skal si min mening, men prøve å beherske det litt.

Som f.eks at jeg mener at han driver veldig mye med data (blir jo sjalu).

Burde jeg si noe på det, eller bare la han få lov til det?

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, men har vel mer eller mindre gitt opp den kampen.

Jeg er så slem, så hvis vi har vært uenige eller kranglet (om hva som helst), og han setter seg med dataen sin, kan jeg si noe slikt som "så setter du deg foran den elskede dataen din ja.."

Som et eksempel.

Et stort problem er at han lover. Men han holder ikke!

Det kan være "småting" som at vi skal finne på noe, men så blir ikke det noe av. Eller at han skal kjøpe ny genser til meg (siden han ødela den med klorin), men det blir ikke noe av.

Har mange eksempler

Og det kan jo føre til litt krangling fra min side og, blir det galt av meg å reagere på det?

Det var det med å velge sine kamper da...lurt å la han holde på med hobbyen sin, hvis han ikke gjør det 24/7 selvfølgelig.

Finne på noe...gjør noe selvpå egen hånd hvis han ikke holder det han lover.

Ny genser...si at du kan få penger/låne kortet hans og gå og kjøp den selv.

Tror det er mange jenter som sier for lite av redsel for å miste mannen de er glad i, men det tærer på kreftene det og.

Jeg er selv en sånn som eksploderer, men blir like fort blid igjen. Mannen min blir rett som det er oppgitt og da får jeg høre at "nå hisset du deg opp før du rakk å tenke deg om igjen".

Da flirer jeg ofte og sier at "det vet du jo for søren, etter å ha kjent meg i så mange år. Se å venn deg til det for pokker"...og så ler vi litt begge to.

Det er ikke gjort på en to tre å gjøre noe med sånne ting. Tenk på hva som er verdt å ta en krangel for...la resten ligge. Finn deg ikke i å bli stygt behandlet hvis det skjer, men tenkt også over hvordan du behandler han. Dette må gå begge veier og man MÅ ha respekt for hverandre og hverandres meninger og måter å være på.

[MissMas]

Fordi han sitter foran PC'en hele tiden omtrent. Det er ikke tull en gang. Store deler av hjemmetiden tilbringes foran datamaskinen.

Krangelen er som oftest ikke over hvis jeg sier noe slikt som jeg skrev, og det er ofte at det bare ender med at vi bare finner på noe hver for oss, uten å ordne opp i noe.

Han er flink til å rømme fra diskusjoner og krangler, og da rømmer han gjerne vekk til PC'en. Det er da jeg sier noe slikt.

Hvis jeg minner ham på genseren, sier han at han ikke har råd, og jeg får dårlig samvittighet som forventer at han skal kjøpe noe til meg.

Jeg har nevnt det noen ganger, men det blir som oftest bare snakket bort, og blir bare ekkelt.

Jeg har lært meg å ikke tro på hva han lover lenger. Det er synd, men slik er det.

Jeg har veldig vanskelig for å stole på noen, for jeg har erfart at de veldig ofte ikke holder det de lover. Alt fra venner og familie til kjæresten min.

Jeg har alltid hatt vanskeligheter med å takle plutselige forandringer - helt siden jeg var liten. Det har jeg sagt til alle som er i kontakt med meg. Og de vet det godt.

Det skal ikke være lett, nei

[Havbris]

Det er ingen endringer som skjer over natta - det er prossesser som tar tid og som blir lettere når du erfarer at du får det bedre - du må bli belønnet med at du har det bedre, er mindre usikker og får energi til noe positivt.

Jeg forstår at det ikke er moro å sitte å se på ryggen til en mann som sitter limt til PC`n.

Tilbyr du han alternativer til det å sitte ved PC? Foreslår du noe konkret som dere kan gjøre sammen? Eller er alternativet for ham å sitte sammen med en litt sur kvinne? Kan dere inngå kompromisser om hvor mye tid han skal sitte der - og hva dere kan gjøre sammen. Hva kan du holde på med når han sitter foran datamaskinen? Finn på noe annet enn å irritere deg og være sur. Les en bok eller gjør noe annet som er hyggelig for deg selv. Kanskje dere må finne på mere sammen?

Selv om du har vanskelig å stole på noen - så må du lære å stole på kjæresten din - og at han vil deg vel.

Det høres ut som dere trenger å jobbe masse med kommunikasjonen.

[MissMas]

Det blir ofte til at jeg sitter med PC selv, så sitter ikke konstant og er sur, men jeg blir jo lei av det.

Jeg spør ofte om vi skal finne på noe annet osv, men nå som det er vinter er det ikke akkurat så fryktelig mye å finne på ute.

Om sommeren/våren pleier vi å dra ut på stranda o.l.

Han har foreslått å gå tur i skogen, men det går ikke siden det er så mye snø og ikke er måket overalt.

Det kan kanskje virke som om jeg skaper meg problemer selv.

Jeg stoler på han, til en viss grad. Men jeg vet at han ikke klarer å holde det han lover.

I begynnelsen trodde jeg på alt som ble sagt osv, men jeg har lært av hendelser.

[MissMas]

Det var det med å velge sine kamper da...lurt å la han holde på med hobbyen sin, hvis han ikke gjør det 24/7 selvfølgelig.

Finne på noe...gjør noe selvpå egen hånd hvis han ikke holder det han lover.

Ny genser...si at du kan få penger/låne kortet hans og gå og kjøp den selv.

Tror det er mange jenter som sier for lite av redsel for å miste mannen de er glad i, men det tærer på kreftene det og.

Jeg er selv en sånn som eksploderer, men blir like fort blid igjen. Mannen min blir rett som det er oppgitt og da får jeg høre at "nå hisset du deg opp før du rakk å tenke deg om igjen".

Da flirer jeg ofte og sier at "det vet du jo for søren, etter å ha kjent meg i så mange år. Se å venn deg til det for pokker"...og så ler vi litt begge to.

Det er ikke gjort på en to tre å gjøre noe med sånne ting. Tenk på hva som er verdt å ta en krangel for...la resten ligge. Finn deg ikke i å bli stygt behandlet hvis det skjer, men tenkt også over hvordan du behandler han. Dette må gå begge veier og man MÅ ha respekt for hverandre og hverandres meninger og måter å være på.

Det er nesten 24/7 altså Så det blir litt mye. Jeg vil gjerne finne på ting med ham, men han virker ikke så interessert med mindre det er kino og andre "store" events.

Og det er ikke så lett å finne på ting utendørs nå til dags - skulle gjerne hatt ski.

Jeg må nok bli flinkere til å godta ting, og ikke være så sta på at alt skal være slik jeg vil ha det. Jeg har som sagt store problemer med å takle plutselige endringer i planer, det kan nok hjelpe til med å gjøre meg irritert.

[LineGourmet]

Ok

Jeg skal si min mening, men prøve å beherske det litt.

Som f.eks at jeg mener at han driver veldig mye med data (blir jo sjalu).

Burde jeg si noe på det, eller bare la han få lov til det?

Jeg har sagt at jeg ikke liker det, men har vel mer eller mindre gitt opp den kampen.

Jeg er så slem, så hvis vi har vært uenige eller kranglet (om hva som helst), og han setter seg med dataen sin, kan jeg si noe slikt som "så setter du deg foran den elskede dataen din ja.."

Som et eksempel.

Et stort problem er at han lover. Men han holder ikke!

Det kan være "småting" som at vi skal finne på noe, men så blir ikke det noe av. Eller at han skal kjøpe ny genser til meg (siden han ødela den med klorin), men det blir ikke noe av.

Har mange eksempler

Og det kan jo føre til litt krangling fra min side og, blir det galt av meg å reagere på det?

Som noen andre nevnte her så handler det jo om hvordan man kommuniserer. Grunnen til at man havner i en krangel er jo fordi vi sier destruktive og ufine ting til hverandre. Enten at vi legger skylden over på andre, er anklagende eller bare slenger ut sårende bemerkninger til hverandre. Så er man i gang - begge to. Om man kommuniserer mer konstruktivt, dvs at man snakker om sine følelser i stedet så er det lettere å få forståelse fra partneren. Og det er vel det vi ønsker å oppnå eller? Så når mannen setter seg foran Pc'n - den 8 timen den dagen ( :dåne: jeg vet hvordan det er) så er det jo viktig å si noe om sine følelser rundt dette. At man føler at man har behov for mer oppmerksomhet, eller føler seg oversett etc, eller nedprioritert. Så får man komme frem til kompromisser/balanse hvor begge gir og tar.

Det handler alltid om at vi har ulike behov og hensikten er å kommunisere hva vi har behov for til partneren uten å komme med beskyldninger og anklager.

[Havbris]

Signerer innlegget til LineGourmet!

Jeg vet jo ikke hvor dere bor så da vet jeg jo heller ikke om hvilke turmuligheter dere har tilgang til. Men mange steder er det brøytet på skogsveier. Hvis dere har dårlig råd som gjør at dere ikke får kjøpt skiutstyr så finnes det masse flott brukt på Finn.no og det finnes flere gibort/bytte grupper på Facebook (på mange forskjellige steder i landet). Å gå på skiturer sammen kan gi flotte opplevelser - men det er også herlig å ta en skitur alene.

Jeg tror det er viktig å finne på ting sammen - det gir delte opplevelser og kan gi større følelse av samhørighet. Kanskje dere skulle sette dere ned og lage en oversikt over hva dere kan finne på sammen - hva dere har lyst til å gjøre -og det er mye som ikke behøver å koste penger! Det viktigste er at dere prioriterer å snakke om dette. Kanskje er han mer interessert enn du tror - men du har inntrykk av at han ikke er interessert og havner på defensiven. Prøv å være mer offensiv - det kan godt hende han blir veldig glad når du kommer med konkrete forslag - eller når du gjør noe hjemme som frister ham vekk fra PC. Men ikke mas.

Mange konflikter og krangler bunner i misforståelser og skuffelser pga uinnfridde forventninger. Man snakker ikke sammen om ønsker, forventninger og behov, men overlater til sin egen fantasi å lage fortolkninger. Som oftest går dette galt - og når fantasiene får leve sitt eget liv lenge nok så kan ting skjære seg skikkelig. dere må snakke sammen.

[MissMas]

Har ofte sagt (rett ut også) at jeg vil ha mer oppmerksomhet.

Men det hjelper ikke. Nå er ikke hovedproblemet at han driver med PC. Hovedproblemet er nok at vi veldig ofte misforstår hverandre.

Vi er veldig flinke til å være mye ute, men det er helst når det er varmere i været. Akkurat nå har vi ikke råd til ski - uansett om de kostet 150 kr/paret.

Tusen takk for svar i hvertfall, jeg har nok forstått mer hva jeg må gjøre selv. Være mer tolerant, og velge hvilke kamper som er verdt å kjempe

[Havbris]

Ja - mye krangling kunne vært unngått hvis man kunne styre unna misforståelser. Men da må man snakke.

Dagens tips til deg TS: Løp ut og kjøp ingredienser til en bedre middag, tryll frem en flaske god vin (hvis dere drikker vin da...), kos deg med å dekke et hyggelig bord med starinlys etc, disk opp en middag, hopp i dusjen og ta på deg noe du føler deg sexy, og vel i - og overrask kjæresten din!

Han kommer garantert til å like det og kan ikke misforstå denne kjærlighetshandlingen.

Endret 26. februar 2010 av Havbris

[Gjest Gjest]

Ja - mye krangling kunne vært unngått hvis man kunne styre unna misforståelser. Men da må man snakke.

Dagens tips til deg TS: Løp ut og kjøp ingredienser til en bedre middag, tryll frem en flaske god vin (hvis dere drikker vin da...), kos deg med å dekke et hyggelig bord med starinlys etc, disk opp en middag, hopp i dusjen og ta på deg noe du føler deg sexy, og vel i - og overrask kjæresten din!

Han kommer garantert til å like det og kan ikke misforstå denne kjærlighetshandlingen.

Huff...ikke for å hive vann på bålet, men jeg er litt usikker på den greia der. Menn kan være så utrolig dumme uten å mene det. Jeg har hørt så mange historier fra venninner og har også erfaring med det selv faktisk...diske opp med stearinlys, middag og sexy tøy...jodda!

Og så står man der da...med en fyr som bare ser dum ut og ikke skjønner hintet og klarer å rive av seg kommentarer som "har det rabla for deg" "hva er det du driver med da" "huff, det der så kaldt ut".....jippi.

Og han skjønner ikke en gang at han ødela sjansen til en helkveld i senga liksom!

Tilgi meg hvis jeg ødela noe.

[Havbris]

Huff...ikke for å hive vann på bålet, men jeg er litt usikker på den greia der. Menn kan være så utrolig dumme uten å mene det. Jeg har hørt så mange historier fra venninner og har også erfaring med det selv faktisk...diske opp med stearinlys, middag og sexy tøy...jodda!

Og så står man der da...med en fyr som bare ser dum ut og ikke skjønner hintet og klarer å rive av seg kommentarer som "har det rabla for deg" "hva er det du driver med da" "huff, det der så kaldt ut".....jippi.

Og han skjønner ikke en gang at han ødela sjansen til en helkveld i senga liksom!

Tilgi meg hvis jeg ødela noe.

Jeg skjønner den der! Men - hvis jeg prøver å sette meg selv i den situasjonen: hvis mannen min ikke hadde oppfattet hintet så måtte jeg jo bare gjøre meg tydeligere, overhøre det han sier og sørge for at han skjønner hintet. Ikke bli skuffet fordi han ikke skjønner planen min (den er jo kun i mitt hode) og ikke bli sur og oppgitt. da er løpet iallefall kjørt. Ikke bli skuffet fordi han sier noe annet enn det jeg hadde forventet at han skulle si...

Mannen min skjønner ikke alltid hvilke skjulte planer jeg har og kan også komme til å uttrykke seg klossete i en setting som han ikke helt skjønner. Men da overhører jeg det - tillegger det ingen betydning - og nekter å bli skuffet. Noen ganger krever det en ekstra innsats å overbevise en mann. Du blir premiert når du har klart det!

Endret 26. februar 2010 av Havbris

[MissMas]

Du virker ganske erfaren, Havbris

Men dessverre har vi spist middag, og den ble heldigvis satt pris på!

Jeg er redd for å gjøre slike ting som å tenne stearinlys o.l, for har tidligere fått reaksjoner som er likegyldige. Og da er det ikke noe gøy.

Jeg har (dessverre) vanskelig for å takle det å bli skuffet særlig godt. Når jeg gjør noe slikt, forventer jeg kjempepositiv respons og røde roser.

Er sikkert derfor jeg gjør slikt alt for skjeldent, er redd for å bli skuffet.

Husker en gang jeg hadde ordnet med stearinlys og pyntet og laget fin middag, da var reaksjonen... Ingenting.

Jeg skal skryte litt og si at jeg er i hvertfall flink til å gi han det han ønsker i senga. Om jeg er trøtt, bryr jeg meg ikke. Hvis han vil ha noe, får han det, og det tror jeg styrker forholdet og hjelper til med å holde følelsene ved like.

Eller?