Aktive foreldre gir aktive barn

[Gjest Gjest_Anna_*]

jf. http://www.dagbladet.no/2010/02/19/tema/he...vekst/10485858/

Som tittelen sier - er du en god rollemodell mht. aktivitet i hverdagen, trening og kosthold for ditt/dine barn?

[Gjest Gjest]

Jeg vil gjerne bli det den dagen jeg har egne barn

[Gjest Gjest]

Jeg trur ikke man klarer å bli det den dagen man får barn, da blir hverdagen enda tøffere, og det er absolutt ikke tiden for å innarbeide nye rutiner.

Kan forøvrig være enig i teorien. Jeg er selv oppvokst i en meget bedagelig familie. Det var en fottur i ny og ne, og et par skiturer på hytta i løpet av sommeren, men jeg kan ikke erindre at mine foreldre noen gang trente, eller tok oss med på langtur. I voksen alder fortsatte jeg denne trenden, dro aldri på trening.

Min mann derimot - begge foreldra er veldig aktive, de er fortsatt ute på trening nesten daglig nå i 60 årene. Min mann har en NM medalje i sin idrett, og trener variert flere ganger i uka.

Hans innstilling til aktivitet har heldigvis smittet over på meg. Her går det i langrenn, hytte- til hytteturer, toppturer, squash, svømming og jogging. Vi er i aktivitet nesten daglig. Nå når vi har fått barn er det en selvfølge at de er med - pulk, bærereims, babysvømming osv. Så de får aktivitet "inn med morsmelka".

[Riskrem]

Jeg har full tro på at aktive foreldre avler aktive barn. Mine foreldre var "slappe" gjennom hele oppveksten. Vi gikk tur kanskje en gang i året, og en felles skitur en gang i tiåret....

Det påvirket definitivt mitt syn på fysisk aktivitet gjennom oppveksten, og det var ikke før jeg ble ca 22 at jeg faktisk begynte å trene regelmessig. Nå er fysisk aktivitet en stor del av livet mitt, og jeg skal dra med barna mine ut på søndagstur hver eneste uke

[bergans]

Fysisk aktivitet for barn, allerede fra de lærer å gå, er uhyre viktig, og danner et godt grunnlag for sterke knokler, motorisk utvikling, mestringsfølelse, naturopplevelser og god helse. Like viktig er det med riktig og variert kost. Kommer fra en familie hvor bl.a. nevrodegenerativ sykdom og RA er en del av kvardagen hos opphavet, men de har alltid vært veldig støttende til friluftsliv og oppmuntrert til aktive hobbyer. Både samboer og jeg anser trening som en naturlig del av livet, og nyter kvar dag som gir oss mulighetene til å bevege oss.

Så ja, jeg håper at vi kan blir gode forbilder på det området.

Det som de aller fleste ikke er klar over, er hvor fort aktivitetsnivået synker blant tenåringer, spesielt jentene dropper ut når puberteten ankommer. Det er da det er viktig å motivere dem, finne aktiviteter som de føler seg velmed og hvor mestringsfølelsen øker selvtilliten, samt gir dem nye mål å jobbe mot (hvis ønskelig fra barnets side).

Og jenter, allerede fra åtte-ni år, er utrolig lydhøre for hvordan mor/eldre søster/tante/mors venner, omtaler seg selv og kommenterer seg selv på bilder. Skrudde oppfatninger blir ikke sjelden sporet tilbake til x utsagn fra mor om hvor feit hun så ut i den bikinien, hvor mye hun spiste den jula, hvordan den buksa får magen til å tyte, hvordan de applauderer den i vennegjengen osm ikke har forandret kroppsfasong siden hun var 14 osv osv.

Vel verdt å tenke litt over når man vil være gode forbilder mtp kropp, fysisk aktivitet og helse.

Endret 27. februar 2010 av bergans

[Eliisa]

Jeg har aldri vært noe glad i trening (sånn type jogging + helsestudio), men alltid vært aktiv. Har en hund som trenger endel tur, så vi er ute og går som familie flere ganger i uka. Deilig med litt frisk luft

[Gjest Gjest]

Kan forøvrig være enig i teorien. Jeg er selv oppvokst i en meget bedagelig familie. Det var en fottur i ny og ne, og et par skiturer på hytta i løpet av sommeren, men jeg kan ikke erindre at mine foreldre noen gang trente, eller tok oss med på langtur. I voksen alder fortsatte jeg denne trenden, dro aldri på trening.