Usikker. Synspunkter?

[Gjest Gjest_Maria_*]

Sitter her og tenker på om jeg burde gjøre det slutt med kjæresten, og for ikke å belaste mine nærmeste bruker jeg nettforumet for å få luftet noen følelser -og forhåpentligvis få noen synspunkter..

Det har seg slik at jeg er fryktelig usikker på om jeg burde fortsette forholdet med kjæresten. Har hatt denne følelsen i halvannen måned, og det blir virkelig ikke noe bedre..Skal sies at vi har vært et par i halvannet år.

Han er 24 år, og eier egen leilighet en times tid unna hjemstedet sitt. Han er en mammadalt. Hun vasker mesteparten av klærne hans (får de hjem igjen i søppelsekker), noen ganger håret hans (når han er hos henne, og han spør -hun gjør), og i tillegg kommer hun hjem til han for å vaske leiligheten hans, eller å komme med mat. Han vasker den selv også, men synes det er så rart at hun reiser til han for å gjøre det, når han klarer det fint selv? Er jo hyggelig at hun vil det, men; han er hennes øyensten. De to har et litt spesielt forhold. Er det noe han lurer på enten det gjelder regninger, vasking av klær, matlaging, eller slike huslige ting, ringer han sin mor for å få svar.Ikke alltid, men ofte. Er greit nok det, men når han har bodd alene i to år, burde han vel kunne klare dette selv..

Han lager sjeldent mat, og når han gjør spør han alltid meg om hva han skal gjøre og hvordan -når jeg er der.

Jeg har også merket at han er fryktelig usikker når det gjelder det meste. På grunn av det, føler jeg at jeg blir "den voksne" i forholdet. Altså.. at jeg tidvis nesten føler meg som en mor for han..

Jeg er heller ikke tiltrukket av han lenger, og dermed har vi sjeldent sex.. Noe som er synd, for han er en veldig flott gutt. Vi har det gøy sammen, han får meg til å føle meg trygg, og han er hundre prosent trofast. Problemet er at det mangler lidenskap i forholdet. Og dermed føles det ut som at jeg ikke lenger er forelsket i han. Men på den annen side er jeg veldig glad i han, og jeg ønsker han alt godt. Tenker at han fortjener ei jente som kan gi hundre prosent i et forhold. For akkurat nå føler jeg at vi er bedre som venner.

Av disse grunnene kunne jeg ha gjort det slutt med han, men så kommer det en utfordring. Vi skal på reise sammen i august, og hvis jeg gjør det slutt nå, vet jeg ikke hvordan vi løser den reisen. Jeg tviler på at han orker å reise med meg dersom vi kun hadde reist som venner. Jeg føler også at det blir feil å være sammen med han fram til turen, og så gjøre det slutt etter den. Det blir jo et skuespill, og jeg vil virkelig ikke lure han. Det fortjener han ikke.

Så.. hjelp?! Innlegget er både rotete og litt langt, men jeg håper virkelig at noen her inne kan hjelpe meg. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Er frustrerende å gå og tenke disse tankene uten å finne en løsning.

[Gjest Gjest_Hanne_*]

For meg virker dette kanskje som slutten, ja. Jeg ser godt den der om at du er så glad i han og du har det så fint med han. Men det at du ikke er tiltrukket av han, er nok et tegn på at det er ferdig. Man har det jo også fint sammen med venner... Det virker som du ikke får det du ønsker ut av forholdet. Det at du føler deg som en forelder, er jo helt feil.

Det med ferieturen burde ikke styre om forholdet skal fortsette eller ikke. Det er jo et halvt år til. En av dere får selge billetten til en venn heller. Eller selge på finn.no.

Lykke til!

[Gjest Gjest_Maria_*]

For meg virker dette kanskje som slutten, ja. Jeg ser godt den der om at du er så glad i han og du har det så fint med han. Men det at du ikke er tiltrukket av han, er nok et tegn på at det er ferdig. Man har det jo også fint sammen med venner... Det virker som du ikke får det du ønsker ut av forholdet. Det at du føler deg som en forelder, er jo helt feil.

Det med ferieturen burde ikke styre om forholdet skal fortsette eller ikke. Det er jo et halvt år til. En av dere får selge billetten til en venn heller. Eller selge på finn.no.

Lykke til!

Ja, er det jeg også tenker.. Men er så leit, for jeg vil virkelig ikke såre han, og jeg er redd jeg vil angre og innse at jeg har gjort en stor feil -og da er det for sent.

Nei, det burde egentlig ikke det. Men på en måte gjør det litt det -dessverre.. Ja, er gode forslag du kommer med der. Skal ta de i betraktning.

Tusen takk

[Gjest M_icka]

Hvis du skal gjøre det slutt, fortjener han en forklaring. Si at du synes han er alt for avhengig av sin mor, og at du reagerer på at hun til og med vasker håret hans. At du ønsker å være sammen med noen som er litt mer selvstendig, lik deg. Og forklar at du syns dere er veldig forskjellige, og at følelsene har dabbet av.

[MissStiles]

Dette høres ut som eksen min. Han hadde også et veldig godt forhold til moren sin. Hun vasket huset hans og gjorde en haug med andre ting for han. Jeg følte meg som en idiot første gangen moren hans kom og vasket huset hans mens jeg satt og leste til eksamen.

Ang ferieturen, så sitter jeg faktisk i samme situasjon nå. Etter at det ble slutt med eksen i helga, så sitter vi igjen med en tur som vi skulle ha dratt på sammen. Om allerede 1 måned. Jeg vurderte også å bli i forholdet til etter turen men det hadde blitt helt feil.

Å være i et forhold hvor man ikke 100% lykkelig og ikke får det man trenger, så er det nok greit å gjøre det slutt. Selvom du er glad i han. Du må tenke litt på deg selv og hva du vil/føler.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hvis du skal gjøre det slutt, fortjener han en forklaring. Si at du synes han er alt for avhengig av sin mor, og at du reagerer på at hun til og med vasker håret hans. At du ønsker å være sammen med noen som er litt mer selvstendig, lik deg. Og forklar at du syns dere er veldig forskjellige, og at følelsene har dabbet av.

Det er jeg helt enig i. Han fortjener en forklaring, og det kommer jeg også til å gi han. Vil han bare godt, og føler at jeg ikke kan gi hundre prosent i forholdet -og han fortjener ei som kan gi det.

[Gjest Armule]

Hvis du er usikker på om du fortsatt vil være sammen eller ikke. Prat med ham. Si at du savner lidenskapen, antar det største "problemet" ligger der. Kanskje han syns det selv? Kanskje han har lyst å gjøre noe med det? Om du virkelig er glad i ham, skader det ikke å prøve. Eller snakke.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Dette høres ut som eksen min. Han hadde også et veldig godt forhold til moren sin. Hun vasket huset hans og gjorde en haug med andre ting for han. Jeg følte meg som en idiot første gangen moren hans kom og vasket huset hans mens jeg satt og leste til eksamen.

Ang ferieturen, så sitter jeg faktisk i samme situasjon nå. Etter at det ble slutt med eksen i helga, så sitter vi igjen med en tur som vi skulle ha dratt på sammen. Om allerede 1 måned. Jeg vurderte også å bli i forholdet til etter turen men det hadde blitt helt feil.

Å være i et forhold hvor man ikke 100% lykkelig og ikke får det man trenger, så er det nok greit å gjøre det slutt. Selvom du er glad i han. Du må tenke litt på deg selv og hva du vil/føler.

Jeg kjenner igjen den følelsen, dessverre.. Kan jeg spørre om det var derfor det ble slutt? At du ikke lenger orket å ha det sånn? For på grunn av dette, har jeg mistet noen av følelsene for ham.

Jeg er helt enig i at det blir feil. Blir galt å spille et skuespill, han fortjener ikke det. Hvordan løste dere "ferieproblemet"?

Jeg er derfor veldig usikker på om jeg ønsker å fortsette. Jeg har tatt det opp med han før, men han har ikke helt forstått alvoret i det virker det som. Han blir flau når jeg tar det opp, men forandrer ingenting. Akkurat som om han ikke vet hvordan han skal forandre det. Og ja, jeg er enig i det du sier. Jeg må tenke på hva jeg vil og føler. Bare synd det er så vanskelig..

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hvis du er usikker på om du fortsatt vil være sammen eller ikke. Prat med ham. Si at du savner lidenskapen, antar det største "problemet" ligger der. Kanskje han syns det selv? Kanskje han har lyst å gjøre noe med det? Om du virkelig er glad i ham, skader det ikke å prøve. Eller snakke.

Ja, jeg har pratet med han om dette. Ingenting har blitt forandret siden forrige gang -heller forsterket, men kanskje jeg burde ta en ny prat med han.

[MissStiles]

Jeg kjenner igjen den følelsen, dessverre.. Kan jeg spørre om det var derfor det ble slutt? At du ikke lenger orket å ha det sånn? For på grunn av dette, har jeg mistet noen av følelsene for ham.

Jeg er helt enig i at det blir feil. Blir galt å spille et skuespill, han fortjener ikke det. Hvordan løste dere "ferieproblemet"?

Jeg er derfor veldig usikker på om jeg ønsker å fortsette. Jeg har tatt det opp med han før, men han har ikke helt forstått alvoret i det virker det som. Han blir flau når jeg tar det opp, men forandrer ingenting. Akkurat som om han ikke vet hvordan han skal forandre det. Og ja, jeg er enig i det du sier. Jeg må tenke på hva jeg vil og føler. Bare synd det er så vanskelig..

Jepp, det føltes rett og slett ikke riktig å være sammen med han lengre. Jeg hadde det ikke særlig bra. Ikke han heller. Jeg er fortsatt veldig glad i han og synes absolutt ikke det var noe gøy å gjøre det slutt med han fordi han har mange gode sider som jeg liker ved han.

Bruk litt tid til å tenke over det først. Så snakker du med han igjen. Han må jo ha noen meninger om dette han og. Kanskje han ikke har det så bra i forholdet han heller. Hvem vet?!

Ang ferien så har den ikke løst seg enda. Vi prøvde å snakke om det men han sier at han kanskje vil at vi skal dra på den turen allikevel. Usikker på hvordan den turen blir da. Men nå tar vi en liten "snakke-pause" for å tenke over det. Jeg prøver å finne et venninne og få med meg i stedet men vanskelig det og. Tror egentlig det blir at vi avbestiller turen.

[MissMas]

Dette var nesten litt skummelt å lese, for jeg kjenner meg enormt igjen!

Og jeg ble faktisk så sinna, og følte meg så tråkket på, så jeg sa det rett ut at: Dette går ikke an!

Hvis man har en kjæreste, så kan man ikke la moren sin drive sånn.

Særlig ikke hvis det plager kjæresten!

Og i en alder av 24 år, burde man være godt voksen, men dessverre så er det ekstremt mange gutter som er mammadalter.

Så du er ikke alene om dette her

Han burde ta en alvorsprat med moren sin og be henne holde seg litt unna. Hun ødelegger jo forholdene hans?

Det mor-svigerdatter-greiene er velkjent

Hvis det ikke hjelper å si til ham hvordan du føler det, og at han må bli mer selvstendig og tenke mer på deg, så er det vel egentlig ikke så mye mer å hente ut fra det forholdet.

Det er trist, men.

EDIT: Ser at du har slått opp?

Endret 25. februar 2010 av MissMas

[Gjest hm..]

hvis du leser over innlegget ditt en gang til å ser hva du har skrevet, ser du kanskje hva du heller mot? hvilke synspunkter/råd hadde du selv gitt til en person som hadde skrevet det samme som deg??

Utifra det du skriver så høres det for meg ut som du er veldig gla i gutte og ønsker han alt godt, men at dere for deg mangler den siste "piffen" som trengs i et kjærlighetforhold...

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jepp, det føltes rett og slett ikke riktig å være sammen med han lengre. Jeg hadde det ikke særlig bra. Ikke han heller. Jeg er fortsatt veldig glad i han og synes absolutt ikke det var noe gøy å gjøre det slutt med han fordi han har mange gode sider som jeg liker ved han.

Bruk litt tid til å tenke over det først. Så snakker du med han igjen. Han må jo ha noen meninger om dette han og. Kanskje han ikke har det så bra i forholdet han heller. Hvem vet?!

Ang ferien så har den ikke løst seg enda. Vi prøvde å snakke om det men han sier at han kanskje vil at vi skal dra på den turen allikevel. Usikker på hvordan den turen blir da. Men nå tar vi en liten "snakke-pause" for å tenke over det. Jeg prøver å finne et venninne og få med meg i stedet men vanskelig det og. Tror egentlig det blir at vi avbestiller turen.

Ja, kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Er så redd for å angre etterpå, men samtidig føler jeg at vi gjør oss best som venner.

Okey, jeg forstår. Håper det løser seg for dere

[Gjest Gjest_Maria_*]

Dette var nesten litt skummelt å lese, for jeg kjenner meg enormt igjen!

Og jeg ble faktisk så sinna, og følte meg så tråkket på, så jeg sa det rett ut at: Dette går ikke an!

Hvis man har en kjæreste, så kan man ikke la moren sin drive sånn.

Særlig ikke hvis det plager kjæresten!

Og i en alder av 24 år, burde man være godt voksen, men dessverre så er det ekstremt mange gutter som er mammadalter.

Så du er ikke alene om dette her

Han burde ta en alvorsprat med moren sin og be henne holde seg litt unna. Hun ødelegger jo forholdene hans?

Det mor-svigerdatter-greiene er velkjent

Hvis det ikke hjelper å si til ham hvordan du føler det, og at han må bli mer selvstendig og tenke mer på deg, så er det vel egentlig ikke så mye mer å hente ut fra det forholdet.

Det er trist, men.

EDIT: Ser at du har slått opp?

Jeg har ikke slått opp, men jeg ser nå at det er det jeg må gjøre. Selv om det kommer til å bli så veldig tungt etterpå, og vanskelig der og da.

[Gjest Gjest_Maria_*]

hvis du leser over innlegget ditt en gang til å ser hva du har skrevet, ser du kanskje hva du heller mot? hvilke synspunkter/råd hadde du selv gitt til en person som hadde skrevet det samme som deg??

Utifra det du skriver så høres det for meg ut som du er veldig gla i gutte og ønsker han alt godt, men at dere for deg mangler den siste "piffen" som trengs i et kjærlighetforhold...

Ja, jeg ser det enda klarere nå..

Jepp, der sa du nøyaktig det jeg tenker og føler..

[MissMas]

Hvis du slår opp, så burde du forklare han akkurat hva som er feil.

Så ikke han gjør den samme feilen om og om igjen..

[MissStiles]

Ja, kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Er så redd for å angre etterpå, men samtidig føler jeg at vi gjør oss best som venner.

Okey, jeg forstår. Håper det løser seg for dere

Tro meg, det tok meg en stund å finne ut at det var det riktige å gjøre det slutt med han. Jeg var også redd for at jeg skulle angre. Men nå har det gått noen dager og står fast ved avgjørelsen min.

Takk! Lykke til!

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hvis du slår opp, så burde du forklare han akkurat hva som er feil.

Så ikke han gjør den samme feilen om og om igjen..

Ja, jeg kommer til å gjøre det. Han fortjener såpass.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Men hvordan skal jeg fortelle han det på en fin måte? Altså for at jeg ikke skal virke slem og såre han enda mer? Føler at å si jeg vil ut av forholdet fordi han er for lite selvstendig for meg og at jeg ikke er tiltrukket av han lenger er så slemt.. Kan jo si at jeg ikke er forelsket i han lenger, og at han fortjener ei som kan gi hundre prosent i forholdet med ham, men det med hans mor er et sårt tema.. For hun er virkelig ei fantastisk dame, men hun syr puter under ham, og han er for snill rett og slett.

Aah, jeg misliker slike situasjoner som dette.

[MissMas]

Skjønner veldig godt at dette blir vanskelig.

Oppdragelsen i dette tilfellet har slått feil, han har ikke blitt selvstendig. Og det er vel egentlig bare foreldrene sin skyld, så det er egentlig ikke særlig snilt av moren å holde på slik, selvom hun kanskje innbiller seg det.

Du vil ikke ta en prat med henne da?

Jeg synes du skal si det som det er, så han virkelig forstår at han burde endre seg litt om han noen gang skal ende opp i et forhold som faktisk fungerer godt.

Lykke til!