Gjest Gjest_Elle_* Skrevet 25. februar 2010 #1 Skrevet 25. februar 2010 Jeg har prøvde om å overbevise meg selv at jeg klarer å være single, at jeg vil heller være single og fokusere på karriere, men det er bare så ensomt. Jeg savner en. En å prate med om alt og ingenting. En å være meg selv sammen med. En å dele med tanker, gleder og sorg. En å handle den spesielle jule -og bursdagsgaven til. Jeg savner å glede seg over å se hver dag. Jeg svaner en å være så nær som ingen andre! Jeg savner en å våkne sammen med! Å, det er det beste! Jeg savner en å høre sammen! Jeg vet at du er der og jeg vil møte deg nå! Hilsen, ensomme Elle
Gjest Gjest Skrevet 25. februar 2010 #2 Skrevet 25. februar 2010 Jeg har prøvde om å overbevise meg selv at jeg klarer å være single, at jeg vil heller være single og fokusere på karriere, men det er bare så ensomt. Jeg savner en. En å prate med om alt og ingenting. En å være meg selv sammen med. En å dele med tanker, gleder og sorg. En å handle den spesielle jule -og bursdagsgaven til. Jeg savner å glede seg over å se hver dag. Jeg svaner en å være så nær som ingen andre! Jeg savner en å våkne sammen med! Å, det er det beste! Jeg savner en å høre sammen! Jeg vet at du er der og jeg vil møte deg nå! Hilsen, ensomme Elle Jeg kjenner meg 100% igjen i innlegget ditt. Man bruker tid på jobb, hobby og venner. Prøver å innbille seg at alt er greit og at man har det bra. Men det ligger alltid en tanke og murrer i bakhodet der. Jeg jobber overtid for å slippe å dra hjem om ettermiddagen, og drar på hyttetur med foreldrene mine i helgen fordi jeg vil være i samme huset som noen. Jeg savner virkelig en å høre sammen med!
Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2010 #3 Skrevet 26. februar 2010 Jeg syns det verste er at det ofte er kjedelig å være alene. Vanskelig å finne på noe som føles meningsfullt alene. På den annen side er det en del fordeler med å være alene også. Det må man ikke glemme. Men det kan jo hende jeg føler det slik fordi jeg er mann.
Cannavaro Skrevet 26. februar 2010 #4 Skrevet 26. februar 2010 Cheer up, Elle ! Gjennom et forhåpentligvis langt liv så er det fint å ha vært igjennom en periode alene som singel. Det er jeg sikker på. Se på deg selv som en kilde til noe inspirerende, og ha en grunntanke om at du virkelig skal treffe en som du skal få gi kjærlighet til og dele gleder med i livet. Den dagen kommer skal du se..... Dette kan gi deg inspirasjon til å holde ut i singeltilværelsen, men prøv å bygge deg opp mentalt og fysisk kanskje, så går hverdagen fortere og du får mer å tenke på. Prøver selv å tenke i de baner og forleder meg til å tro at noe svært interessant skal skje i nær fremtid. Man må prøve å se positivt på tilværelsen uansett og mulig forestille seg at det kanskje er en grunn til at man skal gjennom en slik periode i livet også. Så det er bare å holde ut......mirakler kan skje også
Gjest Gunner Skrevet 26. februar 2010 #5 Skrevet 26. februar 2010 Jeg har prøvde om å overbevise meg selv at jeg klarer å være single, at jeg vil heller være single og fokusere på karriere, men det er bare så ensomt. Jeg savner en. En å prate med om alt og ingenting. En å være meg selv sammen med. En å dele med tanker, gleder og sorg. En å handle den spesielle jule -og bursdagsgaven til. Jeg savner å glede seg over å se hver dag. Jeg svaner en å være så nær som ingen andre! Jeg savner en å våkne sammen med! Å, det er det beste! Jeg savner en å høre sammen! Jeg vet at du er der og jeg vil møte deg nå! Hilsen, ensomme Elle Jeg har det også litt sånn, tror det er fordi jeg er litt sjenert. Om det ikke var for at det ville være helt klisje å si det, skulle jeg gjerne truffet en jente. Kanskje var det deg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå