Leieboern

[Gjest hushai]

Ahhhppffff.... Min FIIIINESTe leieboer har sagt opp. Og jeg må finne ny. Det suger. Det er så mange rare folk og mange stakkarslige folk. Som jeg ikke kan ta risikoen på.

Og jeg hater sånne prosesser med å finne ny leieboer. Har hatt drittflaks to ganger nå.

Tips og triks mottas med jubel.

[Gjest Gjest]

Vel...

Om du slutter med å være en hushai, og heller blir en gjennomsnittlig hyggelig utleier får du kanskje beholde de hyggelige leieboerne litt lengre?

[Gjest hushai]

Hehe.. det passet bare så bra som nick.. Vi er egentlig veldig greie bortsett fra mange bråkete barn.

[Gjest Gjest]

Ahhhppffff.... Min FIIIINESTe leieboer har sagt opp. Og jeg må finne ny. Det suger. Det er så mange rare folk og mange stakkarslige folk. Som jeg ikke kan ta risikoen på.

Og jeg hater sånne prosesser med å finne ny leieboer. Har hatt drittflaks to ganger nå.

Tips og triks mottas med jubel.

Stakkarslige folk?

er dette ditt vanlige syn på folk,så sier det seg selv at du skal mange ganger ute å lete etter hyggelige leietakere

[Gjest hushai]

Stakkarslige folk?

er dette ditt vanlige syn på folk,så sier det seg selv at du skal mange ganger ute å lete etter hyggelige leietakere

Mm. Stakkarslige ja. Folk som ber om at sosialkontoret skal stille garanti for depositum, spør om å få ha hunden med for den er den eneste vennen de har, enda det står i annonsen at det ikke er lov me dyr, folk som tydelig sliter med alle mulige ting. De er stakkarslige og jeg må si nei for jeg kan ikke ta noen sjanser. Det er faktisk veldig vanskelig å si nei til folk man ser sliter. Men sånn er det bare, jeg har forpliktelser for flere enn meg. Og ansvar for de som bor hos meg.

Og jeg har ikke problemer med pågang nei. Det største problemet er faktisk at folk ikke presenterer seg engang, de bare spør om det er ledig og når de kan flytte inn. Er det gammeldags å ikke si hva man heter og hvem man er når man skal bo privat i andres hus?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hehe.. det passet bare så bra som nick.. Vi er egentlig veldig greie bortsett fra mange bråkete barn.

Vi er egentlig veldig greie bortsett fra mange bråkete barn.

Mange bråkete barn: Ja da skjønner jeg jo at leieboerene sier opp og forsvinner.

[Gjest yojo]

Mm. Stakkarslige ja. Folk som ber om at sosialkontoret skal stille garanti for depositum, spør om å få ha hunden med for den er den eneste vennen de har, enda det står i annonsen at det ikke er lov me dyr, folk som tydelig sliter med alle mulige ting. De er stakkarslige og jeg må si nei for jeg kan ikke ta noen sjanser. Det er faktisk veldig vanskelig å si nei til folk man ser sliter. Men sånn er det bare, jeg har forpliktelser for flere enn meg. Og ansvar for de som bor hos meg.

Og jeg har ikke problemer med pågang nei. Det største problemet er faktisk at folk ikke presenterer seg engang, de bare spør om det er ledig og når de kan flytte inn. Er det gammeldags å ikke si hva man heter og hvem man er når man skal bo privat i andres hus?

Helt enig... Har du lyst på et sted å bo og skal virke oppegående, presenterer du deg godt og henviser til annonse.

Har man fått inn "feil" leieboer, er det ikke bare bare det heller. Man kan ikke kaste noen ut, selvom man har sagt dem opp i følge kontrakten, flytter de ikke av den grunn, blir det UTROLIG mye styr!

Jeg leier ut et hus, og jeg har vært så heldig at jeg har et familiemedlem som leier, og tar seg av alt vedlikehold (litt lavere husleie;) )

Jeg hadde ikke leid ut til hvem som helst.

Du må være kritisk til de som vil leie, og gjerne ha dem der på visning, så får du sett vedkommende også

[Gjest hushai]

Takk for hyggelig svar isse. Ellers mange folk som ikke har fått sin i det siste ser jeg.

Det ER et stort ansvar man sitter med. Husleieloven er glassklar, man får ikke folk ut av huset om de ikke betaler leie engang. En sånn situasjon prøver vi å unngå. Vi har jo ansvar for DE BRÅKETE (!!!) barna våre også.

Forøvrig passer vi godt på leieboeren vår og er nøye med å overholde reglene.

[Gjesten]

Hvis du har bråkete barn er det jo ikke rart de forsvinner.. Er det lytt der?

Hvor er det du leier ut, hva med å få inn en student? De er ofte lite hjemme, så det kan jo passe bra?

[Gjest heimannen]

Hva med å være aktiv søker etter leietaker? Så slipper dere iallfall å ta i mot telefoner fra en haug med idioter.

[Gjest Gjest]

Hvor er det du leier ut, hva med å få inn en student? De er ofte lite hjemme, så det kan jo passe bra?

Mange studenter sitter ofte og leser hjemme, og da flytter de rimelig raskt om det er bråkete unger som forstyrrer roen.

Dessuten er ikke studenter de mest stabile leietakerne; de bor der vel bare til de har fullført studiet før de flytter.

[Gjest yojo]

Takk for hyggelig svar isse. Ellers mange folk som ikke har fått sin i det siste ser jeg.

Det ER et stort ansvar man sitter med. Husleieloven er glassklar, man får ikke folk ut av huset om de ikke betaler leie engang. En sånn situasjon prøver vi å unngå. Vi har jo ansvar for DE BRÅKETE (!!!) barna våre også.

Forøvrig passer vi godt på leieboeren vår og er nøye med å overholde reglene.

Hvor bråkete er "de bråkete barna"? Merker leieboeren godt til de?

Enig med hun/han som skrev i innlegg at du kan ringe til de som er på utkikk etter leilighet. Da kan du velge deg ut de som synes å passe best etter annonsen

[Chakoya]

Må bare nevne noe angående sosialklienter. Alle sosialklienter er ikke nødvendigvis ¨SŨ stakkarslige eller dårlige leieboere.

Jeg synes det er flott hvis noen gir disse også sjangser.

I begynnelsen husker jeg at jeg var fortvilet over å være sosialklient når mange var så sure når jeg presenterte meg som sosialkliten. Alt jeg drømte om var å få et lite kryp inn som jeg kunne ha det hjemmekoselig i, få fart på situasjonen min, komme til ro osv.

Når jeg var sosialklient er jeg glad noen tok sjangsen på meg til slutt. Jeg hadde ikke depositum heller, og måtte forsøke med kommunal garanti.

Jeg betalte allikevel alt jeg skulle til riktig tid bestandig.

Da jeg er regnet som en ærlig sosialklient som fikk pengene rett på konto mot at dem skulle ha kvittering på betalt husleie. Aldri noe problem med bråk fra meg eller noe.

Tilbydde til og med å male gjerdene til dem jeg leide hos gratis for å være hyggelig å hjelpe til. Samt ordne i hagen sammen med dem.

Så sosialklienter trenger nødvendigvis ikke alltid bety trøbbel Ville bare ha frem det

Men i noen tilfeller selvfølgelig betyr det trøbbel.

Men kommunal garanti er ihvertfall ganske trygg. Hvis man ikke bet

[Gjest Gjest]

Men kommunal garanti er ihvertfall ganske trygg.

Det var fint at du endelig fant deg et koselig sted å bo, og at du og huseieren trivdes med hverandre

Men når det gjelder kommunal garanti varierer dette kanskje fra kommune til kommune? Jeg har sett andre skrive at kommunal garanti ikke fungerer, at leieboer har rasert leiligheten og at kommunen ikke løfter en finger for å ordne opp.

[Gjest hushai]

Takk for innspill!

Jeg vet at sosialklienter er like forskjellige som andre folk. Men jeg tar ikke sjansen for jeg er lite flink å si nei. Og så ender jeg med å være både taxi, bestevenn/terapeut, støttemedlem i fibroforeningen og kjenner en intens trang til å samle på katter.. Dette har jeg forsøkt før altså. (Selv om onde tunger i tråden skal ha det til at jeg er tante grusom )

Egentlig så ønsker jeg bare en som presenterer seg med grunnleggende info FØR de spør om de kan ta leiligheten usett. *sukker*

[Gjest Gjest]

Må bare nevne noe angående sosialklienter. Alle sosialklienter er ikke nødvendigvis ¨SŨ stakkarslige eller dårlige leieboere.

Jeg synes det er flott hvis noen gir disse også sjangser.

I begynnelsen husker jeg at jeg var fortvilet over å være sosialklient når mange var så sure når jeg presenterte meg som sosialkliten. Alt jeg drømte om var å få et lite kryp inn som jeg kunne ha det hjemmekoselig i, få fart på situasjonen min, komme til ro osv.

Når jeg var sosialklient er jeg glad noen tok sjangsen på meg til slutt. Jeg hadde ikke depositum heller, og måtte forsøke med kommunal garanti.

Jeg betalte allikevel alt jeg skulle til riktig tid bestandig.

Da jeg er regnet som en ærlig sosialklient som fikk pengene rett på konto mot at dem skulle ha kvittering på betalt husleie. Aldri noe problem med bråk fra meg eller noe.

Tilbydde til og med å male gjerdene til dem jeg leide hos gratis for å være hyggelig å hjelpe til. Samt ordne i hagen sammen med dem.

Så sosialklienter trenger nødvendigvis ikke alltid bety trøbbel Ville bare ha frem det

Men i noen tilfeller selvfølgelig betyr det trøbbel.

Men kommunal garanti er ihvertfall ganske trygg. Hvis man ikke bet

Huseieren hr et rart syn på sosialklineter. Hvem som helst kan bli sosialklinet. Det kan være direktøren der firmaet bukker under i finanskrisa. Det kan bli fru Olsen som har vert hjemmeværenede og hennes mann vil ha skillsmisse. Så har du unge herr Olsen som droppa ut av skolen,ko i et dårlig miljø. Har aldri gjort noe kriminelt,men fikk aldri det A-fire livet vi andre forventer.

Så har du min nabo som aldri har vert borte fra jobben en dag. Etter 30 år svikter helsen,sykepengene slutter,så er det ikke nok til å betale regningene.

Sosialklinet er så negativt. Alle kan vi trenge hjelp en gang i livet.

Her hvor jeg bor,så betaler kommunen pengene rett inn på konto til huseier. Det er jo de sikreste leietakere du kan få med hensyn til at pengene kommer til rett tid.

Jeg blir bare skremt av holdningene til folk

[Gjest Gjest]

Jeg leier også ut, og må bare si meg enig med ts; jeg ville aldri leid ut til en sosialklient.

Ja, jeg skjønner at det er forskjell på sosialklienter.

Ja, jeg skjønner at også de fortjener å få en sjanse.

Men, nei! Jeg har ikke råd til å ta sjansen!

[Gjest Gjest]

Foreldrene mine leide ut underetasjen i huset da jeg var liten. Av de ca 10 leieboerne vi hadde, var alle sammen kvinnelige studenter - med ett unntak, da foreldrene mine ikke klarte å få leietaker da skoleåret startet og de måtte ha en for å få hjulene til å gå rundt.

Så da ble det en sosialklient, en mann i 30-årene. Betalinga kom som den skulle den ja, men knuste ølflasker og sigarettstumper overalt i hagen der 3 barn på 8, 6 og 3 skulle leke var ikke så morsomt.

Det store problemet kom derimot da han bestemte seg for å flytte ut. Levelig at han ikke vasket eller heiv søpla si. Levelig at han ikke faktisk sa fra at han flyttet ut. Men da min mor etter å ikke ha sett ham på tre uker begynte å virkelig lure, og låste seg inn i leiligheten, sto alt fremdeles på. Inkludert kaffetrakter og komfyr. Ren flaks at det ikke hadde begynt å brenne - med 3 små barn sovende i andre etasje.

Jeg leier heller ikke ut til sosialklienter, selv om NOEN av dem kanskje kan være snille og normale mennesker.