Er dere spiseforstyrret hele gjengen?

[Gjest Gjest_Pia_*]

Farer bare fort gjennom innleggene her og registrerer at det handler om små og store spiseforstyrrelser i "annethvert" innlegg. Jeg bare lurer: er dette et forum hvor veldig mange med forstyrrelser samles eller er det virkelig så mange som har en eller annen forstyrrelse??

Jeg fyker fort ut igjen for har man ikke en forstyrrelse FØR man kom inn her så får man det jamen ETTERPÅ!

[Gjest Gjest]

Farer bare fort gjennom innleggene her og registrerer at det handler om små og store spiseforstyrrelser i "annethvert" innlegg. Jeg bare lurer: er dette et forum hvor veldig mange med forstyrrelser samles eller er det virkelig så mange som har en eller annen forstyrrelse??

Jeg fyker fort ut igjen for har man ikke en forstyrrelse FØR man kom inn her så får man det jamen ETTERPÅ!

Du overanalyserer vel, samt, de med normalt kosthold trenger gjerne ikke legge ut innlegg på ett kosthold forum.

[Gjest Gjest_jenni_*]

Litt enig her. Voldsomt mange som missforstår hva et sunt kosthold er. Enten er det lav karbo, slankepiller, kutte ut fett, spise bare grønnsaker...

sannheten er jo den at man må ha litt av alt, men spise sunt fett, sunne karbohydrater og grønnsaker istedenfor sjokolade og junk.

+bruke kroppen sin. kroppen er ikke som en bil som blir mer slitt desto mer den brukes - det er stikk motsatt.

Alt dette gjør at kroppen forbrenner optimalt.

[stjernekyss]

Jeg er helt enig, veldig mye pussige holdninger til mat ute og går

[Chan]

Jeg må flire av en litt deilig ærlig overskrift, TS.

Jeg er enig med gjesten Jenni over her; det er mange som misforstår hva et sunt kosthold er, og forveksler "sunt" med "minst mulig kalorier". Og det blir selvfølgelig veldig feil.

Når det er sagt opplever jeg å få rare blikk og kommentarer om at "det må være lov til å kose seg litt, du må ikke bli hysterisk" på grunnlag av mine valg, og det støtter jeg ikke. Det trenger nemlig ikke være spiseforstyrret om man velger å ligge unna godteri og ha nogenlunde oversikt over hva man får i seg. Det skumle med dette er jo de som bruker samme argumentasjon for å virkelig kontrollere kostholdet sitt (og dermed slankingen) - så her får man vel bare være fornøyd med å vite med seg selv hvilken grense man er innenfor.

Dessuten blir det vel som en annen her nevnte; de som ikke ønsker å gå opp/ned i vekt har ikke behov for å be om råd her inne, og det blir derfor mye av "gjør meg slank fort"-tråder. Jeg kunne ønske flere som tilsynelatende er veldig opptatt av kosthold, slanking etc. tok seg tid til å sette seg litt inn i grunnleggende kunnskap om emnet - da hadde man sluppet alle misforståelsene og krisetrådene.

[Gjest hare]

er nok endel her inne med større problemer ifht kropp og mat enn de selv innser ja.

det er jo helt tydelig....veldig få innlegg handler om konkrete treningstips ifht helsemessig utbytte, men veldig mange handler om slanking.

med det sagt så tiltrekker vel et slikt forum seg fort de som er ekstra opptatt av temaet, akkurat som religion/livssyn gjør det samme.

forskjellen er bare at her kommer fort sykeligheten frem......

[Gjest Gjest_Anna_*]

Er enig med deg på noen punkter.

Men på den andre siden - er ikke det også positivt at KG er et lavterskel sted for slike spørsmål?

[bergans]

Det ser ut til å være noen gjengangere på enklete underfora for tiden; lavkarbo og syk slanking her, og silikon på kropp&helse (noe som burde ha vært forbudt i alt annen enn rekonstruktiv kirurgi.....).

Ja, det er mange tenåringer og unge kvinner i tjueåra som ser ut til å tro at kosthold&trening er stedet hvis de allerede sliter med sunne kroppsbilder og vektkontroll. Heldigvis så har moderatorene vært flinke til å stenge endel tråder tidlig, og heller be TS om p henvende seg til kanaler som kan hjelpe.

Men, det er nå jaggu typisk at for jenter så er trening og kosthold stort sett motivert av utseende og vekt, gjerne kombinert med en kostholdsfilosofi som er the one and only. Gutta føler jeg har en mye mer kurant holdning; de blir motivert fordi de vil komme i bedre form, de vil gjennomføre Birkebeinern eller ble skremt av blodprøveresultatet. Tror holdningene til kaloritelling og klesstørrelser hadde blitt tonet ned hvis vi ble flinkere til å se på helsegevinstene og nyte det at vi har helsa til å spise bedre og bevege oss mer.

[Sequax]

Jeg har alltid hatt et vanskelig forhold til mat, simpelthen fordi jeg elsker mat og elsker å kose meg. Balansen mellom kos og trening er ikke alltid like lett å finne...

[Chanel.No5]

Jeg er helt enig, veldig mye pussige holdninger til mat ute og går

Enig her, litt for mange spiser for lite, enten tygger i seg eller vurderer å begynne med "slankepiller", merkelige dietter og litt for mye kaloritelling..

[Gjest Gjest]

Føler meg fryktelig spiseforstyrret ja, her jeg sitter og mauler kapteinkjeks og drikker cola zero. La meg spise i fred!

*piller vekk noen eggesmuler fra forrige måltid*

[Sequax]

Så enkelt og greit det må være å bare spise når du er sulten og vite nøyaktig hvor mye mat du skal ha i deg !

Det er ikke alle som har det sånn. Noen må trene til de kjenner metallsmak i munnen for å holde vekten og ha dårlig samvittighet for bare å tenke på brød og sjokolade.

Hadde jeg kunnet spise så og si hele dagen uten å legge på meg hadde jeg gjort det. Hadde prioritert det, så glad er jeg i mat. I steden er det alltid å tenke seg om angående karbohydrater og ditt og datt. Er denne porsjonen for stor, kan jeg ta en porsjon til ? Nei, er det rart man blir forstyrra, sier jeg bare. Grunnen til at jeg er normalvektig er rent, helvetes blodslit.

[Chanel.No5]

Så enkelt og greit det må være å bare spise når du er sulten og vite nøyaktig hvor mye mat du skal ha i deg !

Grunnen til at jeg er normalvektig er rent, helvetes blodslit.

Desverre er det slik at noen må jobbe litt ekstra for å holde en normalvekt, men vi har alle våre ryggsekker vi bærer på, klart det er synd at dette sliter på deg, men synes du er flink som spiser rett og trener for å holde vekten vedlike, men synes synd på deg at det sliter deg mer psykisk enn det burde.

[twilight01]

Så enkelt og greit det må være å bare spise når du er sulten og vite nøyaktig hvor mye mat du skal ha i deg !

Det er ikke alle som har det sånn. Noen må trene til de kjenner metallsmak i munnen for å holde vekten og ha dårlig samvittighet for bare å tenke på brød og sjokolade.

Hadde jeg kunnet spise så og si hele dagen uten å legge på meg hadde jeg gjort det. Hadde prioritert det, så glad er jeg i mat. I steden er det alltid å tenke seg om angående karbohydrater og ditt og datt. Er denne porsjonen for stor, kan jeg ta en porsjon til ? Nei, er det rart man blir forstyrra, sier jeg bare. Grunnen til at jeg er normalvektig er rent, helvetes blodslit.

Som om jeg skulle sagt det selv!! Har det akkurat på samme måte! :-(

[Sequax]

Desverre er det slik at noen må jobbe litt ekstra for å holde en normalvekt, men vi har alle våre ryggsekker vi bærer på, klart det er synd at dette sliter på deg, men synes du er flink som spiser rett og trener for å holde vekten vedlike, men synes synd på deg at det sliter deg mer psykisk enn det burde.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er en sak med flere sider, jeg tror langt fra alle som skriver slankeinnlegg her har spiseforstyrrelser, men jeg er ganske overbevist om at mange har et unødvendig negativt forhold til kropp og mat. Som andre her sier; det er påfallende mye fokus på slanking og kalorifattig (evt FETTfattig) mat, relativt få som spør om mer helhetlige råd om kosthold/trening, uten å være opphengt i å måtte gå ned x antall kilo på y måneder. Nå er det selvsagt slik at jo mindre man kan og jo mindre faktisk oversikt og kontroll man har over dette, jo lettere er det sikkert å ty til et forum som dette for å stille spørsmål

Det virker som det er mange som har et veldig negativt forhold til kroppen sin/seg selv, og det virker som slanking er en slags standardløsning folk tyr til (dette har jo blitt gjort i mange år). Jeg snakket nylig med ei venninne som har slitt med overvekt og dårlig selvbilde siden hun var barn, som nå har snudd tankegangen sin: fra å hate seg selv (eller i beste fall "gi opp" og nesten akseptere) og fra å ha et (metaforisk?) behov for å beskytte seg (f eks gjennom trøstespising), har det skjedd ulike ting som nå gjør at hun er glad i seg selv og vil seg selv godt. Nå er hun i gang med livsstilsendringer og det ser ut til å fungere kjempebra. Hun har "selvsagt" også prøvd utallige slankekurer og endringer tidligere, men det har skjært seg. Slankekurene blir jo lett en slags straff og bekreftelse på at du ikke er "bra nok" der du er, et dårlig utgangspunkt for varig endring... men nå har hun en helt annen iinnstilling Begynn med å bli glad i deg selv! Og mat er godt, også lavkarbo og ulik diettmat kan fint være kjempegodt, men en må lære å spise med glede og klare å tenke at kroppen har GODT av næringsstoffene, og at en fortjener det gode.

[Gjest Squill]

Jeg tror nå en gang det er slik at mange som oppsøker underforum ofte har spesielle interesser for disse... Derfor kan KG virke litt ekstremt i blant. På seksualitetsforumet er alt tillatt og stuerent, og man er prippen hvis man stiller seg negativt til de mest ekstreme former for sex, på moteforumet finnes dem flere av dem som er over gjennomsnittet opptatte av klær og mote, på velværeforumet finnes mange som aldri har forsøkt å vaske håret med shampo fra dagligvarebutikker, på språkforumet er akademikere overrepresentert osv.

Dermed vil ikke alltid slike foraer representere gjennomsnittet av befolkningen. Når det er sagt, er det naturligvis flere her inne som representerer motvekter til de mange spesielt interesserte.

[Gjest Gjest]

Utrolig mange kvinner har ødelagt selvbilde. Opphengt av å se ut på en bestemt måte. Dette gjenspeiler seg i deres forhold til blant annet mat. Minst mulig mat for å bli tynnest mulig for å bli penest mulig for å bli "lykkeligst" som mulig. Trist!

Det er lettere å være ærlig på et forum enn ansikt til ansikt, så disse skrudde holdningene kommer nok lettere frem til overflaten her på internett.

[tineline]

Så enkelt og greit det må være å bare spise når du er sulten og vite nøyaktig hvor mye mat du skal ha i deg !

Det er ikke alle som har det sånn. Noen må trene til de kjenner metallsmak i munnen for å holde vekten og ha dårlig samvittighet for bare å tenke på brød og sjokolade.

Hadde jeg kunnet spise så og si hele dagen uten å legge på meg hadde jeg gjort det. Hadde prioritert det, så glad er jeg i mat. I steden er det alltid å tenke seg om angående karbohydrater og ditt og datt. Er denne porsjonen for stor, kan jeg ta en porsjon til ? Nei, er det rart man blir forstyrra, sier jeg bare. Grunnen til at jeg er normalvektig er rent, helvetes blodslit.

Desverre er det slik at noen må jobbe litt ekstra for å holde en normalvekt, men vi har alle våre ryggsekker vi bærer på, klart det er synd at dette sliter på deg, men synes du er flink som spiser rett og trener for å holde vekten vedlike, men synes synd på deg at det sliter deg mer psykisk enn det burde.

Men altså - er dere sikre på at det er snakk om normalvekt da? Alle har jo en normalvekt - det kroppen går til når den får riktig mengde med mat og aktivitet. Jeg har vært spiseforstyrret i mange år, og da jeg sluttet med den ekstreme treningen og begynte å kose meg litt mer, trene litt mindre og bare være fornøyd med den jeg var - så gikk kroppen til sitt naturlige utgangspunkt. Nå veier jeg det samme uavhengig av om jeg skeier ut og trener lite én uke, eller trener mye og spiser sunnere en annen. Men det skal sies at jeg er en hverdagsaktiv person (sykler til jobben - går alltid til butikken og bærer alle tingene hjem osv), og at det kanskje handler om å være litt mer i tråd med kroppens ønsker? Jeg har ikke noe bevisst forhold til det lenger; det klarer jeg ikke uten at det blir sykelig. Jeg har aldri hatt det så godt med meg selv som nå.

Utrolig mange kvinner har ødelagt selvbilde. Opphengt av å se ut på en bestemt måte. Dette gjenspeiler seg i deres forhold til blant annet mat. Minst mulig mat for å bli tynnest mulig for å bli penest mulig for å bli "lykkeligst" som mulig. Trist!

My point exactly!

[lilla91]

Spiseforstyrrelser eller ikke; som mange her sier, så er den dårlige og i mange tilfeller feil holdningen til kroppen sin, et faktum. Det er helt og holdent et resultat av samfunnsutviklingen og påvirkningen av diverse faktorer både fra den ene og den andre kanten. Denne påvirkningen gjør det så og si umulig å ha et sunt og normalt kroppsbilde - de som klarer det bøyer jeg meg i støvet for. Kanskje venninnen din - som du alltid har ment at har en fantastisk kropp - en dag kommenterer at hun er misfornøyd med hennes naturlige former, og du tenker "oi, hvis _hun_ er misfornøyd, hva må jeg være da?". Og forstyrret kroppsbilde fører mange til kostholdet og treningen og fanger de i onde sirkler, noen vanskeligere å komme ut fra enn andre.

Og ikke hjelper det med bilder av modeller både hist og her som alle vet er retusjerte, og som man nesten ikke hadde kjent igjen i virkeligheten. Man får jo et forvrengt bilde av hvordan en normal og sunn kropp skal se ut. Mange av modellene er like normale som både meg og deg, bak kameraet. Men når mer naturlige bilder kommer fram i media, da blir det Ragnarokk (husker dere alt det oppstyret rundt en normalvektig jente som ble avbildet i et blad i USA, som skapte så utrolig mye sjokk og debatt? Vedder på at 70 % av oss hadde tenkt "oi, hun var ikke så tynn", som første tanke, mens hun egentlig er så normal og tynn som naturen tillater henne. På grunn av at vi har fått et forvrengt bilde av hvordan en kropp skal være). Og så sammenlikner vi oss selv med det unaturlige og umenneskelige idealet vi har i hodet, og selvfølgelig er det feil. For å sette det på spissen; ingen klager over at vi ikke ser ut som f.eks. en løve eller et tre. Hvorfor da være misfornøyd over at man aldri blir noe man uansett ikke kan bli? Hvorfor innser man ikke at bildet som blir framstilt i media, er unaturlig?