Gjest Anonymous Skrevet 28. april 2002 #1 Del Skrevet 28. april 2002 Vi har vært gift i 2 år nå, og vi er i slutten av 20 årene. Vi har det trygt og godt sammen og har et godt samliv. Vi er flinke til å kose oss sammen på mange måter Han er drømmemannen min! Han føler nå at det snart er på tide å prøve på å bli 3, han føler at tiden er inne for det. Jeg har et mer ja/nei forhold til dette og er nok ikke så gira som ham... Noen dager synest jeg det hadde vært koselig, og andre dager ser jeg på det å få barn som at da er det slutt på "livet". Vet ikke helt hva det er som ligger bak. Er nok en egoistisk tanke, men jeg føler det altså sånn av og til. Kan legge til her at jeg arbeider med småbarn, det er en utfordrende jobb, men jeg trives! Jeg liker ellers å gå ut/være sammen med venninner og ta en fest i helgene (mannen min er ofte ute å reiser, og da går jeg heller ut, enn å sitte hjemme i sofaen!). Når damene er på byen treffer vi naturlig nok på andre gutter/menn, og jeg må innrømme at jeg synest det er morsomt å få kontakt og komplimenter fra flotte gutter/menn. Jeg liker å flørte, merker at det er vår ja..... Jeg får et skikkelig kick av å flørte og kan lett bli betatt! Av og til kan det være fristende å gjøre noe mer, men det har heldigvis aldri hendt. Jeg klarer å stå imot, selv om jeg er en person som trenger masse oppmerksomhet og kos. Er det noen som har synspunkter på dette, er dette unormalt og veldig egoistisk eller? Andre i samme båt??? Hilsen meg, som helst vil være anonym i dag.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tessa Skrevet 28. april 2002 #2 Del Skrevet 28. april 2002 Vel.. Man kan jo like å få komplementer av andre menn på byn selv om det er han du er sammen med du er glad i.. Ellers så er det å få barn ikke slutten på livet, men det setter begrensinger.. Så ikke sett deg i en situvasjon der du får barn før du ønsker det.. Dette mest for barnets skyld.. Be ham gi deg tid.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 29. april 2002 #3 Del Skrevet 29. april 2002 sukk... skulle ønske det var min samboer som ønsket seg barn og syns tiden var inne jeg... Men jeg må nok bare vente på ham en stund til, og det syns jeg han bør gjøre med deg også... Det høres ut som om du har behov for å "fly fra deg" enda, når du snakker om bylivet... Hvis du elsker din mann, så LIGG UNNA andre iallefall... Lykke til... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Amarone Skrevet 29. april 2002 #4 Del Skrevet 29. april 2002 Jeg forstår deg veldig godt selvom jeg er noe yngre enn deg. Å få barn står for meg som - ja - slutten på mitt liv i hvert fall. Jeg tenker mye på de negative sidene ved å få barn, og foreløpig overskygger de de positive sidene. Av og til tenker jeg også at det hadde vært deilig å få barn med min kjære, men oftere ser jeg snørrunger i butikken og priser meg lykkelig for at det ikke er mine. Amarone Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 1. mai 2002 #5 Del Skrevet 1. mai 2002 hvis du ikke vil ha barn, så vil du ikke ha barn! ikke la deg presse! herregud, jeg kjenner så mange som er i slutten av 20-årene som har fått barn.. uff, de er jo så slitne og lei. småbarn overalt, kan aldri gå ut mer. de er blitt en familie, og hører ikke til oss i vennegjengen lenger. de snakker jo bare om barna alikevel.. jeg er så glad for at jeg ikke har barn! jeg er sammen med en flott mann, men heldigvis vil ikke han heller ha barn med det første. vi skal nyte livet skikkelig før vi gir oss ut på det maset med barn.. jeg sier; kos deg mens du har sjansen! (det har i allefall foreldrene sagt til meg) VENT med barn! nyt deg og livet ditt først! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 1. mai 2002 #6 Del Skrevet 1. mai 2002 hei! er helt enig med det forrige per son skrev! ta livet helt med ro, det høres ikke ut som du er så utrolig gira for å få barn, og hva er vitsen med å få et barn da, når du ikke er helt klar for det? Det spørs jo litt hvor gamle dere er og da, er du i begynnnelsen av tyveårene, skal du ikke bekymre deg for at du har dårlig tid! nyt livet du og gå på fest og gjør alt nå som du ikke kan når du får barn! Når man har barn, er det veldig vanskelig å være spontan og bare bestemme seg for å dra på kino om en times tid... Si til kjærsten din at du vil vente noen år før du får barn! si at dere har god tid på dere, og respekterer han ikke det, er han en tosk, spør du meg. anonym Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 1. mai 2002 #7 Del Skrevet 1. mai 2002 Hvis han på noen måte prøver og presse deg til å få barn ville jeg forlatt ham på dagen. Han trenger og respektere hva du vil, det er tross alt du som må gjennomgå en graviditet og alt det kan medfølge av risiko og skader på din egen kropp. Men du har ennå god tid, studer, jobb og lev litt først. Det finnes ikke noe tristere enn en kvinne som har latt seg presse inn i morsrollen for tidlig. Milla12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
{Ane} Skrevet 1. mai 2002 #8 Del Skrevet 1. mai 2002 Jeg vet hva dere mener , og har samme innstillinga selv. Men man kan jo ikke bare si at det er livets undergang å få barn. Selvsakt kan man ikke gå på byen når man vil. Og å reise verden rundt og se alt før man blir "hjemmeverende og trist".. Snørr ungene i butikken er ikke dine barn. Når du selv får ditt eget lille "krøk" - så ser du ikke på saken som "snørrunge"... O.k .. noen ganger kan man bli veldig sint og lei. Men man kan jo la ungen vere hos noen en kveld dere vil ut en tur. Og å reise rundt har nesten ingen råd til. Man kan fortsatt reise fordi! Det å "legge" ungen i favnen til en bestemor eller en tante er jo ikke farlig. Når du har bært på ungen din i ni mnd. født den, og holder han for føste gang . vil du føle en kjærlighet som er så sterk at du begynner å gråte. Du kan dulle med den, oppdra den. Og dere er jo to om det! Noen vil merke at ekteskapet blir sterkere... MEN! Jeg ser du skriver han reiser mye. Da syntest jeg det er egoistisk å prøve å tvinge deg (noe han sikkert ikke gjør!). Det er jo ikke noe særlig...vertfall ikke når du ikke ønsket det barnet så sterkt som han.. Jeg fåreslår at dere venter litt.. til dere har passert 30 og DA vil du begynne å merke at tiden er inne. Fordi når du er 30 , ja da føler du at "party livet " er over... skjønner? 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 2. mai 2002 #9 Del Skrevet 2. mai 2002 Tusen tusen takk for mange flotte svar fra dere!! Nå har mannen min og jeg snakke litt om barn og venting, og han forstår og aksepterer følelsene mine på dette. Men, han er ikke så gira på å bruke prevansjon igjen, så får vi se.... Vi har hatt ubeskyttet sex i 2 år nå, men ingenting har skjedd. Vi har blitt enige om å ikke tenke på å prøve å bli gravide. Vi får styre unna EL! Dessuten kan det jo godt være at det ikke blir noe egenprodusert barn på oss heller! Uansett, det har vært veldig fint å høre meningene deres, takk igjen for alle svarene Er det flere innspill tar jeg imot med takk jeg Ha en fin dag allesammen!!!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå