Søsteren min ødelegger livet mitt

[Gjest outsideren]

Søsteren min er utrolig bortskjemt. Hun har fått det som hun har villet hele livet. Hun og truer med alt mulig for å få andre til å gjøre som hun vil. Foreldrene mine gjør alt som hun sier og tørr ikke å gå i mot henne. De gir henne det hun vil ha, og hun blir enda mer bortskjemt. Jeg som er noen år eldre må klare meg selv, og slik har det alltid vært. Hver eneste dag gjør hun og sier stygge ting til meg. Jeg er en outsider, og det utnytter hun. Jeg gråter opp til flere ganger om dagen av ting hun gjør. Jeg har ingen selvtillit igjen etter alle år med å høre hvor dum, stygg, teit osv jeg er. Hun snakker stygt om meg til vennene sine for å virke kul. Jeg klarer ikke mer av dette og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil flytte langt vekk fra henne, men har ikke noen steder å dra, og tjener bare noen tusen i måneden. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være slik mot sin egen søster. Hun sier at hun skjemmes av meg fordi jeg er en outsider, og ikke har noe sosialt liv, men hun forstår ikke at hun forverrer alt for meg. Jeg har sosial angst, og klarer ikke å snakke med folk.

[Gjest Gjest]

Skaff deg jobb/utdannelse, flytt derfra, og kutt kontakten med henne. Slike mennesker skal man ikke ha i livet sitt.

[Gjest Tingelin]

Hvor gammel er du?

[snixy]

Jeg har også en syk søster fra helvette. Enden på visa var at jeg flyttet ut og kuttet all kontakt med henne. Kommer hun hjem til mamma når jeg er på besøk, drar jeg. Aldri i verden at jeg utsetter meg selv for den behandlingen hun kan komme med på en god dag.

Slike mennesker trenger man virkelig ikke å ha i livet sitt.

[Glynis]

Hvor gammel er du og hva gjør du? Vanskelig å gi noen råd når du ikke sier noe om din situasjon.

Jeg ville absolutt flyttet et stykke vekk.

[Gjest Gjest]

Synes synd i henne, ikke deg. for når hun skal klare seg på egenhånd overlever hun dessverre ikke. stakkars jente, kommer ikke til å klare livet om hun ikke blir snakket til, psyket ut.

[Snasen]

Herregud si i fra. Bor du med henne og dine foreldre? hva sier foreldrene dine?

[Gjest TS]

Jeg er 20 år og jobber deltid. Bor med henne og foreldrene mine ja. Foreldrene mine klarer ikke å se hvor bortskjemt hun er. De synes hun er veldig frekk i blandt, men gjør ikke noe med det. Det går ikke å snakke med henne alikevell, hun gjør som hun vil uansett. Det er hun som er sjefen her i huset..

[Gjest Tingelin]

Hva med å ta et år på en folkehøgskole utenfor ditt distrikt til høsten? En god start på et selvstendig liv. Eller så kan du begynne og studere på høgskole/universitet også utenfor ditt distrikt, og på den måten få stipend/lån (og jobbe litt ved siden av) slik at du klarer deg økonomisk.

I og med at du selv sier at det ikke har noe for seg å be foreldrene dine om hjel, så er kanskje det å flytte eneste alternativ.

Uansett tror jeg du må prate med noen. Har du noen tanter/onkler, besteforeldre du føler deg fortrolig med, og som du kan snakke med og få luftet litt av det du føler?

Du kan også gå til fastlegen din og fortelle hvordan du har det, og hvor nedbrutt psykisk du blir/er av din søsters hersing. Og på dette grunnlaget be om at h*n søker psykologhjepl til deg.

Du kan så klart google etter en privat psykolog, men de koster en del.

Du bør også begynne skrive dagbok. Skriv ned hva du føler, hvordan søstra di behandler deg og hva du føler overfor henne når hun trykker deg ned. Pass bare på at søstra di ikke får hass på dagboka. Hun er tydligvis ikke moden nok til å høre sannhetens ord fra deg (nå vil hun antakelig bruke alt du sier/forteller om henne mot deg).

Jeg har så lite overs for foreldre som lar barna tvinne lillefingeren rundt dem. Foreldre som ikke tørr sette grenser for sine barn (unngår på den måten konflikter). Og foreldre som ser seg "blinde" på sine barn (nekter å innse feilene). Dette er mine øyne på grensen til barnemishandling.

Søstra di vil nok etterhvert som hun vokser til oppdage at voksenverden ikke aksepterer hennes nedsettende og respektløse oppførsel. Slike jenter er dessverre de som ofte ender opp med en kjæreste uten ryggrad som de herser med så til de grader....virkelig synd. Hehe...en liten digresjon det der.

[Gjest Tingelin]

Hva med å ta et år på en folkehøgskole utenfor ditt distrikt til høsten? En god start på et selvstendig liv. Eller så kan du begynne og studere på høgskole/universitet også utenfor ditt distrikt, og på den måten få stipend/lån (og jobbe litt ved siden av) slik at du klarer deg økonomisk.

I og med at du selv sier at det ikke har noe for seg å be foreldrene dine om hjel, så er kanskje det å flytte eneste alternativ.

Uansett tror jeg du må prate med noen. Har du noen tanter/onkler, besteforeldre du føler deg fortrolig med, og som du kan snakke med og få luftet litt av det du føler?

Du kan også gå til fastlegen din og fortelle hvordan du har det, og hvor nedbrutt psykisk du blir/er av din søsters hersing. Og på dette grunnlaget be om at h*n søker psykologhjepl til deg.

Du kan så klart google etter en privat psykolog, men de koster en del.

Du bør også begynne skrive dagbok. Skriv ned hva du føler, hvordan søstra di behandler deg og hva du føler overfor henne når hun trykker deg ned. Pass bare på at søstra di ikke får hass på dagboka. Hun er tydligvis ikke moden nok til å høre sannhetens ord fra deg (nå vil hun antakelig bruke alt du sier/forteller om henne mot deg).

Jeg har så lite overs for foreldre som lar barna tvinne lillefingeren rundt dem. Foreldre som ikke tørr sette grenser for sine barn (unngår på den måten konflikter). Og foreldre som ser seg "blinde" på sine barn (nekter å innse feilene). Dette er mine øyne på grensen til barnemishandling.

Søstra di vil nok etterhvert som hun vokser til oppdage at voksenverden ikke aksepterer hennes nedsettende og respektløse oppførsel. Slike jenter er dessverre de som ofte ender opp med en kjæreste uten ryggrad som de herser med så til de grader....virkelig synd. Hehe...en liten digresjon det der.

[Gjest Syrin_Ulven]

Neste gang dytter du henne hardt i veggen og smekker til henne i ansiktet med flat hånd og ber henne holde kjeft og holde seg til helvete unna deg til ho klarer oppføre seg, (evt også at du skjems over å ha ein liten ubetydelig dritt som henne til søster).

[Gjest Gjest]

Har dere nøkkel til dørene i huset? Lås henne inne på rommet sitt mens hun sover, og hold henne der en dag eller to

[Gjest regine ii]

Du er 20. Da er det faktisk på tide å flytte hjemmefra!

Sørg for at du flytter såpass langt unna at det ikke er naturlig å dra "hjem" så ofte. Bygg deg opp ditt liv - unna din søster.

DU har selv ansvar for deg og din framtid - så da er det også DU som må ta de nødvendige grep.

Det holder ikke å si at du ikke har råd - da er det latskap og du selv som ikke vil.

[Bringebærjenta]

Du er 20. Da er det faktisk på tide å flytte hjemmefra!

Sørg for at du flytter såpass langt unna at det ikke er naturlig å dra "hjem" så ofte. Bygg deg opp ditt liv - unna din søster.

DU har selv ansvar for deg og din framtid - så da er det også DU som må ta de nødvendige grep.

Det holder ikke å si at du ikke har råd - da er det latskap og du selv som ikke vil.

Det syntes jeg var veldig unødvendig av deg. Det står at hun har sosial angst, tror du det bare er å ta seg sammen? Når man har det vanskelig er det ikke bare å flytte hjemmefra.

Jeg synes du burde prøve å snakke med foreldrene dine og fortelle hvor mye dette egentlig skader deg.

[MissMas]

Søsteren min er utrolig bortskjemt. Hun har fått det som hun har villet hele livet. Hun og truer med alt mulig for å få andre til å gjøre som hun vil. Foreldrene mine gjør alt som hun sier og tørr ikke å gå i mot henne. De gir henne det hun vil ha, og hun blir enda mer bortskjemt. Jeg som er noen år eldre må klare meg selv, og slik har det alltid vært. Hver eneste dag gjør hun og sier stygge ting til meg. Jeg er en outsider, og det utnytter hun. Jeg gråter opp til flere ganger om dagen av ting hun gjør. Jeg har ingen selvtillit igjen etter alle år med å høre hvor dum, stygg, teit osv jeg er. Hun snakker stygt om meg til vennene sine for å virke kul. Jeg klarer ikke mer av dette og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil flytte langt vekk fra henne, men har ikke noen steder å dra, og tjener bare noen tusen i måneden. Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være slik mot sin egen søster. Hun sier at hun skjemmes av meg fordi jeg er en outsider, og ikke har noe sosialt liv, men hun forstår ikke at hun forverrer alt for meg. Jeg har sosial angst, og klarer ikke å snakke med folk.

Fysj, for en grusom person!

Jeg kjenner meg faktisk igjen, bare at jeg er den som er yngre.

Dette gjør hun for å hevde seg selv, for egentlig er hun ekstremt usikker på seg selv.

Det er en form for mobbing, og slike mennesker som henne burde du kvitte deg med så fort som overhodet mulig!

Har du snakket med foreldrene dine om dette?

Det er ikke sunt å være i nærheten av slike motbydelige mennesker, så hvis du vil ha et godt liv, så burde du holde deg langt unna henne.

[Marabou]

Jeg synes du burde vise denne tråden til foreldrene dine. Vet ikke hva slags forhold dere har, og hvordan de er som personer men.. hvis det ellers er ok, så vil kanskje dette gjøre at de får litt å tygge på? Som du sier så virker det ikke som de er fullt klar over hvordan dette går inn på deg. Selv om du er voksen og har ansvar for ditt eget liv så er de jo fortsatt dine nærmeste og er glad i deg og vil ditt beste.. og de har da faktisk et ansvar for å tvinge litt elementær oppdragelse inn mellom ørene på søsteren din

Lykke til

[Zerox]

Kjaere outsider,

Jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er at du tar tak i disse tingene naa. Jeg er noen aar eldre enn deg og slet med mange av de samme problemene som deg da jeg var paa din alder. Paa sett og vis saa har jeg faktisk litt, ikke bli sint selv om det kan virke provoserende!, litt nostalgi for den perioden da jeg var redd alle. Alt var paa mange maater mer levende da. Proev aa tenke hva er det vaerste som kan hende? At nye bekjentskaper anser deg for en outsider og stempler deg? De fleste mennesker er faktisk relativt snille.

Forsoek aa tenke hvor du vil hen i livet og begynn aa gaa den veien du vil og lev livet som best du kan paa veien.

[Gjest navnelapp]

Når ein har vakse opp slik du har er det ikkje rart ein utviklar sosial angst. For meg ser det ut som om den sosiale angsten er utløyst av måten du blir behandla på. Faktisk er det slik du lever som er unormalt. Stort sett, når ein omgås nokolunde modne og vaksne menneske, så vil dei fleste deg vel. Prøv forsiktig å gå ut i verda, og møt andre menneske. Dei vil ta imot deg på ein heilt annnan måte enn familien din gjer, og det vil gje deg eit fotfeste du ikkje har no. Lykke til!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Stakkars deg som har en slik familie. Kan ikke skjønne at noen kan være slik mot deg. Det er helt forferdelig.

[Gjest Gjest]

Synes du bør fortelle om situasjonen til legen din, slik at du kan få en hastehenvisning til psykolog. Når du har sosialangst og familien din bryter deg ned, bør du få en samtalepartner som kan hjelpe deg å hanskes med situasjonen.