Pappa har brutt kontakten..

[Gjest Gjest_irmelin_*]

Litt kort forhistorie: Jeg er 21 år, flyttet for to år siden fra hjemstedet og til Oslo for å studere. Har alltid hatt et veldig bra forhold til foreldrene mine. De har oppdratt meg veldig strengt, men nå som jeg er voksen ser jeg bare positivt på det, siden jeg lærte meg å jobbe, og betydningen av grenser.

For tre måneder siden kjøpte jeg meg en hest. Jeg har tidligere ridd mye, men aldri hatt min egen. Jeg er som sagt fulltidsstudent, men greier meg fint på stipend + oppsparte penger + deltidsjobb. Jeg bor alene, da kjæresten er i militæret, men trives svært godt livet mitt.

Problemet er at faren min mer eller mindre kuttet kontakten da jeg kjøpte hesten. Jeg betalte ikke så mye for den, og har den heller ikke på en dyr stall, men selvfølgelig koster det penger. Han er rasende fordi jeg "sløser bort" pengene mine, og har nektet å snakke til meg siden. Jeg er utrolig lei meg, og vurderer nesten å selge den igjen for å roe han ned, men på en annen side vil jeg ikke la han styre livet mitt heller.

Jeg har prøvd å snakke med han, men han blir bare sint, noe jeg ikke orker. Råd mottas med takk. Skal jeg virkelig måtte gi opp n etterlengtet hobby, en hobby som jeg jo helt fint kombinerer med studiet mitt, og som jeg betaler selv..?

[Momseguri]

What? Det høres jo helt utrolig sært ut? Har du prøvd å snakke med din mor? Syns han virker veldig urimelig, du jobber jo for å få råd til hobbyen din!

[Gjest Gjest_irmelin_*]

What? Det høres jo helt utrolig sært ut? Har du prøvd å snakke med din mor? Syns han virker veldig urimelig, du jobber jo for å få råd til hobbyen din!

Han har alltid vært veldig opptatt av status og penger. Jeg skjønner jo at penger er viktig, men siden jeg har litt oppsparte midler + penger fra jobb og stipend, så synes jeg at jeg kan få bruke dem litt på en hobby. Har prøvd å snakke med henne, men hun sier at vi to må snakke sammen, at hun ikke vil ta noens parti. Det er forsåvidt fair enough, men han nekter jo å snakke med meg!! Det er helt sprøtt, blir helt tussete av å ikke ha snakket med han siden før jul. Han kunne iallefall svart på telefonen og spurt hvordan været er i Oslo eller noe, det hadde vært så mye bedre enn ingenting!

[crazyforgum]

Jeg synes det er sært av faren din å reagere sånn. Han har faktisk ikke noe med hva du bruker dine egne penger på. Sånn er det og det må han akseptere.

Du gjør overhodet ikke noe galt, det høres tvert imot ut som om du disponerer tid, penger og fritid på en suveren måte.

Jeg kan skjønne at det ikke er lett når han ikke vil prate med deg, men igjen er det han som opptrer umodent. Prøv å trøst deg med det, om det går. Det kan være hardt å oppdage at ens foreldre som kanskje har vært forbilder egentlig ikke er slik en trodde de var.

[Gjest Gjest]

Sånn hersketeknikk trenger du ikke i livet ditt. La ham sitte og furte, hans tap.

[Gjest Vilma]

Da hadde jeg latt han sitte der å være sur, det får da være måte på å blande seg inn i voksne ungers liv.

[Just-A-Girl]

Jeg synes absolutt ikke du skal selge hesten din. Du er voksen og dette er noe du vil og klarer helt selv økonomisk og tidsmessig. Virker det iallefall som ut ifra det du skriver

Han kommer nok rundt etterhvert? Synes det er for strengt å bli sur for noe slikt når du tross alt er voksen og ikke bor hjemme lenger

[Gjest M_icka]

For en umoden og kontrollerende far. Å bryte kontakten med datteren sin for noe sånt. Trodde det var noe langt mer alvorlig da jeg klikket meg inn her.

[Eliisa]

Jeg trodde også det var noe mye mer alvorlig på gang enn dette..

At du har råd til en hest og alt som følger med, mens du er student - viser jo bare at du har god kontroll på økonomien din.

Synes faren din overreagerer noe helt vanvittig. Hadde mannen min gjort noe sånt mot vårt barn, tror jeg at han måtte sovet hos noen kompiser til han skjerpet seg. Det går rett og slett ikke an. Du er tross alt datteren hans - og du har ikke gjort noe galt, bare kjøpt en hest.

[superior]

Det der er akkurat som å lese om meg selv jo! Jeg er dog endel yngre enn deg, og har ikke deltidsjobb, bare oppsparte midler. Har brukt penger kun på mat og husleie det siste halvåret, og kjøpte meg likegodt en hest før jul. Fikk masse kjeft hjemmefra (er 19), og pappa har sluttet å ta kontakt. Jeg hever bare hodet og driter i det. Jeg er fremdeles glad i han, men skal han furte kan han bare ha det så godt. Lykke til, husk at det er hans tap.

[Gjest Svarer]

Hei!

Dette skal du bare heve deg over. Dette dreier seg ikke om hesten, men din fars behov for å ha kontroll på deg å ta avgjørelser på dine vegne.

Hesten beholder du!

[Gjest Gjes]

Hvis du selger hesten kommer han alltid til å kjefte på deg når du gjør noe han ikke er enig i.. Du kan ikke la ham da den makten nå som du er voksen..

[Gjest Merkelig]

Tingen er at du er 21 år, og du har tatt en avgjørelse basert på dine behov, interesser og økonomi. Det er mulig at det kom som en stor overraskelse på din far at du faktisk er voksen, og tar store avgjørelser på egen hånd.

Du må for all del ikke selge hesten, da du er i din fulle rett til å bestemme over ditt eget liv.

Det du bør fortelle din far er dette:

- Jeg er nå voksen, og du har oppdratt meg til å bli et selvstendig tenkende individ som er fullt ut i stand til å ta avgørelser på egen hånd.

- Det er en stor sjanse for at jeg gjennom livet kommer til å velge veier som du ikke er enig i, men det jeg forventer av deg som forelder er at du prioriterer mitt ve og vel. Jeg forventer støtte av deg for å gå mine egene veier, så lenge det er den veien som passer for meg.

- Som far bør du ønske meg lykke i livet, og være stolt over at jeg tar avgørelser som passer for meg. Hvis dette er umulig for deg vil jeg gjerne ha beskjed nå, slik at jeg er klar over at du ikke er i stand til å gi meg det jeg forventer av deg som forelder i denne løsrivingsprosessen.

- Selv om jeg er 21 trenger jeg fortsatt foreldre, men jeg trenger foreldre som støtter meg.

[Betina]

Kjenner meg godt igjen! Jeg hadde også en veldig streng oppdragelse. Problemet er at de (foreldrene) er så vant til å styre livet ditt at når du plutselig blir voksen og står på egne ben takler de ikke det like godt.

Min far godtok at jeg ble selvstendig når jeg flyttet ut, men det gjorde ikke min mor. Hun er så stor kontrollfreak at jeg har mått kutte mer og mer kontakt med henne for å kunne få leve livet mitt slik jeg vil.

Neste gang du er hjemme, sett deg med faren din og spør hva som egentlig er problemet her? Du klarer deg jo fint, så hvorfor skal han lage slike problemer?

[Gjest Gjest]

Hei. Ikke hør på faren din!!!!!!! Han høres veldig kontrollerende ut. Det er DITT liv og lev det slik DU ønsker. Det kommer du aldri til å angre på.

[Gjest Gjest]

Med mindre han har lang erfaring med datterens prosjekter fra før, der HAN sitter med regninga og rotet så... Kom jeg til å tenke på.

[superior]

Med mindre han har lang erfaring med datterens prosjekter fra før, der HAN sitter med regninga og rotet så... Kom jeg til å tenke på.

Han er kanskje redd for det? Vet ikke i TS sitt tilfelle, men i mitt er det nom kanskje redselen for at han må rydde opp som ligger bak, noe som er helt ubegrunnet, da jeg ikke mottar noen form for øk.støtte fra dem, men "lever" på endel oppsparte midler. Jeg ser mine egne begrensninger.