Svak, fordi man ikke klarer å gå?

[Gjest Fisk]

Jeg kjenner til en vennine som er veldig fast bestemt på at hun aldri kunne funnet seg i å vært i et voldelig forhold.. fordi hun ALDRI ville latt seg hersje med, og helt klart ville gått etter første slaget. Hun sier og at hun mener at personer i et slikt forhold er SVAKE ( og muligens noe dumme) mennesker, fordi de ikke går...

Jeg er totalt uenig, da jeg vet hvordan det er å leve med drapstrusler og vold.

Hva mener dere?

[wahaj]

Jeg har aldri vært i et voldelig forhold, så jeg er ikke sikker på hva jeg faktisk hadde gjort/ment hvis det skulle skjedd.

Men per dags dato mener jeg faktisk at man er svak hvis man blir.

Det gjelder også hvis man stadig blir truet, enten på livet eller vold ect.

[Gjest Gjest_Rocky_*]

Kanskje fysisk vold ikke er så ille som man skal ha det til?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg ville gått selv, med en gang, hvis det hadde vært et enkelt førstegangsslag.. Men når det er snakk om skikkelig rundjuling, og du har en virkelig fare for å miste livet.. Jeg tenker både psykisk og fysisk vold.. Jeg tror mange ikke skjønner hvor manipulert og ''syk'' man selv kan bli.

[Gjest Gjest_jente22_*]

Jeg ville ikke kalle de som blir i et sånt forhold svake.

Etter et slag så vil man jo fortsatt tro det beste om den personen osv. Det er tross alt mye følelser med i bildet.

ofte så blir "ofrene" brutt ned psyksisk, så de tror selv at de ikke er verdt noenting ,og at de aldri vil greie seg uten mannen. De får drapstrusler. og blir mer isolert fra venner og familie osv.

Dette skjer gjerne før misbruket blir fysisk.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok til å kommet meg ut av et sånt forhold, ikke uten støtte av venner og familie.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg ville ikke kalle de som blir i et sånt forhold svake.

Etter et slag så vil man jo fortsatt tro det beste om den personen osv. Det er tross alt mye følelser med i bildet.

ofte så blir "ofrene" brutt ned psyksisk, så de tror selv at de ikke er verdt noenting ,og at de aldri vil greie seg uten mannen. De får drapstrusler. og blir mer isolert fra venner og familie osv.

Dette skjer gjerne før misbruket blir fysisk.

Jeg vet ikke om jeg hadde vært sterk nok til å kommet meg ut av et sånt forhold, ikke uten støtte av venner og familie.

signerer denne!

Jeg har selv levd i et forhold som utviklet seg i en voldelig retning. Første gangen han slo kom både sjokket og overraskelsen og redselen på en gang, deretter kommer en tro på at han ikke mente det og at det selvfølgelig ikke skjer igjen... men det er der man gjerne tar feil.

I mitt tilfelle skjedde det på nytt, og på nytt og på nytt. Jeg var jo av den oppfatning at dette ikke var rett, men det psykiske overtaket han hadde var vel så stort som det fysiske. Jeg kalles kanskje sterk, for jeg greide å gå ut av forholdet etter et snaut halvår med fysisk vold. Det var etter et forhold som hadde vart i nærmere 13 år, mine følelser for han var nok allerede på sparebluss det siste året vi levde sammen, men vi hadde barn sammen og det var ikke bare å gå.

Det kreves styrke å gå ut av et slikt forhold - han tryglet og ba og truet. Han gikk til behandling i nærmere et år etter at jeg flyttet ut, men det endrer ikke mitt syn på at jeg gjorde det rette.

Å kategorisk kalle noen for svake om de blir i et voldelig forhold, er en for enkel forklaring. Jeg skal være den første til å erkjenne at før han slo, så mente jeg også at jenter som ble var "dumme", men verden er ikke svart-hvit

[Gjest Gjest]

Noen har ikke noe sted å gå. Noen har ikke noe sted å gå hvor de er trygge. Noen har barn med overgriper og må forholde seg til ham/henne i forhold til det. Når denne så sier at neste gang du forsøker å dra så dreper jeg barna, eller lignende, så sitter man stille! Det er et spørsmål om ressurser å dra, både materielt og psykisk. Noen har så lavt selvbilde og er så vant til det at de ikke skjønner at det er feil engang. (Deriblandt min mor!) "Han mener det jo ikke!".. kan du fatte det? Etter terror i snart førti år. Det er til å gråte av, og det verste er at hun forsvarer ham og godtar ikke at vi andre ikke vil ha kontakt med ham...

Psyyyyyykt.

[Gjest Gjest]

Psykisk nedbryting er ordet ja...

En overgriper kan som regel kunsten å gjøre et menneske veldig svakt.

Jeg tror ikke man kan vite hva man ville gjort en i slik situasjon om man ikke har opplevd det.

[momo]

Jeg har i min oppvekst blitt fysisk, psykisk og seksuelt misbrukt, noe som gjør att den dagen en mann misbruker meg på en eller annen måte om det så bare er en gang, så går jeg. Og sånne menn tiltrekkes stort sett ikke av meg, da jeg er sterk, veldig selvstendig og sta. Men sefølgelig kan jo bli utsatt for en sånn mann jeg og som alle andre, og opplevd det en gang, men da gikk jeg på dagen og, så meg aldri tilbake.

Men jeg tenker vel ikke att alle som sitter med en voldelig mann er svake. Men må vel si att jeg ikke forstår helt, ser vel att det er verre med barn i bildet.

[Gjest Gjest]

Men jeg tenker vel ikke att alle som sitter med en voldelig mann er svake. Men må vel si att jeg ikke forstår helt, ser vel att det er verre med barn i bildet.

Vel, med barn inne i bildet, er vel grunnen til å gå enda større og enda mer presserende.

[D@isy]

For utenforstående er det vanskelig å forestille seg hvordan det kan være, og det er lett å dømme andre.

Vold, utroskap, misbruk og mishandling foregår på så mange forskjellige måter at man skal være veldig forsiktig med å si hva man selv ville gjort i en situasjon når man ikke har vært akkurat der.

En dag kan det hende man møter seg selv i døra, og lurer på hvorfor man plutselig ble den som ikke klarte å gå, uansett hvor mye man på forhånd hadde sagt man skulle.

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Når man hver eneste dag, blir fortalt:

- at du ikke er verdt noe

- at kjæresten din er snill som gidder å holde ut med deg

- at ingen andre noensinne kommer til å ville ha deg

- at du er stygg, feit og ekkel

- at du skal være takknemlig for at kjæresten din orker å holde ut med deg

- at du fortjener hvert eneste slag som kommer fordi du er så håpløs-

at slagene bare er nødvendige for at kjæresten din skal få lært deg alt det alle andre kvinner kan ...

da er det ikke lett å gå. Fordi det som blir fortalt oss som sannheter hver eneste dag, blir sannheter for oss. I lykkelige forhold tror vi på kjæresten når han/hun sier og viser at han/hun elsker oss, det blir pressentert som sannheter. Man kan aldri lese et annet menneskes tanker, likevel vil de fleste av oss si at vi VET at vi er elsket.

Det er sånn det foregår i forhold med vold også. Jeg visste at han hadde rett, at jeg var håpløs, at det var meg det var noe feil med.

Jeg var, før jeg traff ham; populær, glad i livet, en student med bare A-er i alle fag helt til siste året av min bachelor. Jeg hadde mange venner, var en av få som hadde deltidsjobb relatert til studiet mitt. Jeg var alt annet enn svak.

Likevel ble jeg fanget i et slikt forhold, fordi det ikke handler om sterk eller svak eller vellykket. Det handler om at noen mennesker er så manipulerende at de kan forandre hele selvbildet ditt. Og når man er så håpløs, stygg og verdiløs; hvordan skal man da klare å overleve uten den eneste personen i verden som fremdeles elsker deg?

Det er nemlig sånn det er, og inntill man har vært i situasjonen selv vet man ingenting om hvordan det er.

[Gjest Gjest_norah_*]

de blir manipulert og kontrollert psykisk og/eller fysisk.

svakhet har vel lite med det å gjøre, selv om jeg tror at jeg selv ikke ville blitt i et slikt forhold.

det har jo mer å gjøre med at jeg vet at de aldri forandrer seg, og jeg gjennomskuer manipuleringen ganske raskt. dette er jo ene og alene fordi jeg måtte bo med en psykopat i oppveksten, og man lærer seg å gjennomskue atferden da.

er helt allergisk mot alt kontrollerende idag heldigvis.

[Gjest Gjest]

Jeg er nok litt av den oppfatning at det er svakt, ja.

Jeg tror også de som blir fanget av sånn er svake i utgangspunktet. Som momo skrev så tiltrekker hun seg ikke slike typer, fordi hun er sterk, selvstendig og sta. Jeg tenker litt det samme om meg selv, jeg tror ikke en mann hadde turt å prøve å kontrollere en gang for det er åpenbart at jeg ikke finner meg i noe slikt.

Nå er det lett å være eplekjekk når man ikke har vært i situasjonen, og jeg skal ikke skjære alle over en kam, men er man en ressursterk person (både mentalt og ellers) som generelt ikke lar seg tråkke på så gjør man det heller ikke i et forhold.

Jeg har sett personer i voldelige forhold gjennom jobben, og det er på alle måter ikke deres feil. Men de er nok svakere enn meg ja, ofte pga miljø og oppdragelse (dessverre er det ofte muslimske damer). Så ja, det kunne ha skjedd meg om jeg var født et annet sted, i en annen tid eller oppdratt annerledes, men jeg er helt sikker på at det ikke kunne skjedd meg som den personen jeg er i dag.

[Gjest Gjest]

Jeg er nok litt av den oppfatning at det er svakt, ja.

Jeg tror også de som blir fanget av sånn er svake i utgangspunktet. Som momo skrev så tiltrekker hun seg ikke slike typer, fordi hun er sterk, selvstendig og sta. Jeg tenker litt det samme om meg selv, jeg tror ikke en mann hadde turt å prøve å kontrollere en gang for det er åpenbart at jeg ikke finner meg i noe slikt.

Nå er det lett å være eplekjekk når man ikke har vært i situasjonen, og jeg skal ikke skjære alle over en kam, men er man en ressursterk person (både mentalt og ellers) som generelt ikke lar seg tråkke på så gjør man det heller ikke i et forhold.

Jeg har sett personer i voldelige forhold gjennom jobben, og det er på alle måter ikke deres feil. Men de er nok svakere enn meg ja, ofte pga miljø og oppdragelse (dessverre er det ofte muslimske damer). Så ja, det kunne ha skjedd meg om jeg var født et annet sted, i en annen tid eller oppdratt annerledes, men jeg er helt sikker på at det ikke kunne skjedd meg som den personen jeg er i dag.

Bra sakt. helt enig!

[Gjest Gjest]

Jeg er nok litt av den oppfatning at det er svakt, ja.

Jeg tror også de som blir fanget av sånn er svake i utgangspunktet. Som momo skrev så tiltrekker hun seg ikke slike typer, fordi hun er sterk, selvstendig og sta. Jeg tenker litt det samme om meg selv, jeg tror ikke en mann hadde turt å prøve å kontrollere en gang for det er åpenbart at jeg ikke finner meg i noe slikt.

Nå er det lett å være eplekjekk når man ikke har vært i situasjonen, og jeg skal ikke skjære alle over en kam, men er man en ressursterk person (både mentalt og ellers) som generelt ikke lar seg tråkke på så gjør man det heller ikke i et forhold.

Jeg har sett personer i voldelige forhold gjennom jobben, og det er på alle måter ikke deres feil. Men de er nok svakere enn meg ja, ofte pga miljø og oppdragelse (dessverre er det ofte muslimske damer). Så ja, det kunne ha skjedd meg om jeg var født et annet sted, i en annen tid eller oppdratt annerledes, men jeg er helt sikker på at det ikke kunne skjedd meg som den personen jeg er i dag.

Jeg er ikke enig. Jeg er sterk. Meget sterk psykisk. Og han sier han elsker meg - ofte. Han stiller opp. Jeg føler ikke at jeg blir tråkket på. Jeg kan også være tøff i kjeften. Men likevel; han gav meg min første ørefik etter en uke og åtte uker etter fikk jeg ribbeinsbrudd.

Jeg er ikke redd for å fortelle det til andre, og det gjør jeg gjerne mens han hører på. Han blir jo ydmyket, men det har han fortjent! Jeg føler jeg har fått min hevn. (Men jeg vil nok savne å høre noen si at de elsker meg...Jeg elsker også han. Men kan ikke leve med han)