Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2010 #1 Skrevet 24. februar 2010 Jeg prøver en gang til... Vet ikke om dette er riktig kategori, bare et lite hjertesukk. Jeg og vennene mine pleier å stå alpint sammen, men etter at jeg ble skadet i en ulykke, kan jeg ikke henge med like mye lenger. Jeg tør heller ikke å kjøre full pakke helt enda, siden jeg fortsatt har vondt og vil ikke ha mer vondt. De er veldig forståelsesfulle, men jeg føler at de ikke synes det er noe gøy å kjøre med meg lenger, og at de går forbi meg og gjør triks som er blitt for vanskelige for meg. Jeg tror vel mest at det bare er i mitt eget hode, men det er likevel ikke noen god følelse Det hadde vært så godt med noen gode ord, og også gjerne høre erfaringer fra folk som har vært i lignende situasjoner eller hatt lignende følelser.
I Grosny Skrevet 24. februar 2010 #2 Skrevet 24. februar 2010 Jeg prøver en gang til... Vet ikke om dette er riktig kategori, bare et lite hjertesukk. Jeg og vennene mine pleier å stå alpint sammen, men etter at jeg ble skadet i en ulykke, kan jeg ikke henge med like mye lenger. Jeg tør heller ikke å kjøre full pakke helt enda, siden jeg fortsatt har vondt og vil ikke ha mer vondt. De er veldig forståelsesfulle, men jeg føler at de ikke synes det er noe gøy å kjøre med meg lenger, og at de går forbi meg og gjør triks som er blitt for vanskelige for meg. Jeg tror vel mest at det bare er i mitt eget hode, men det er likevel ikke noen god følelse Det hadde vært så godt med noen gode ord, og også gjerne høre erfaringer fra folk som har vært i lignende situasjoner eller hatt lignende følelser. Sport handler om mye mer enn prestasjonene. For mange er det med vennskapet, fleiping og prat minst like viktig. Kos deg med gjengen din du, og kjør slik DU liker å kjøre. Skryt av de andre hver gang deres triks og framganger gleder deg.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 24. februar 2010 #3 Skrevet 24. februar 2010 Jeg prøver en gang til... Vet ikke om dette er riktig kategori, bare et lite hjertesukk. Jeg og vennene mine pleier å stå alpint sammen, men etter at jeg ble skadet i en ulykke, kan jeg ikke henge med like mye lenger. Jeg tør heller ikke å kjøre full pakke helt enda, siden jeg fortsatt har vondt og vil ikke ha mer vondt. De er veldig forståelsesfulle, men jeg føler at de ikke synes det er noe gøy å kjøre med meg lenger, og at de går forbi meg og gjør triks som er blitt for vanskelige for meg. Jeg tror vel mest at det bare er i mitt eget hode, men det er likevel ikke noen god følelse Det hadde vært så godt med noen gode ord, og også gjerne høre erfaringer fra folk som har vært i lignende situasjoner eller hatt lignende følelser. Jeg er enig med I grosny. De forstår deg jo, og vet om hvorfor du kjører som du gjør. Le og vær blid når du er med dem, så er det ingen problemer! Bare unngå å klage for mye. Selv har jeg nettopp begynt å stå på slalomski, og går nå inn i mitt 37. år! Jeg klarer i hvert fall ikke følge med Ser helt fjern ut på ski, men nå i vinterferien skal jeg for første gang stå på ski med min nye kjæreste. Har bare innfunnet meg med at jeg må ha en real dose selvironi... Han vet jo om at jeg er nybegynner, så jeg regner med at det går greit. Men jeg gruer meg litt, og er litt redd for å drite meg ut.... Uansett, med godt humør og mange smil så godtar nok vennene dine dette!
Gjest ts Skrevet 24. februar 2010 #4 Skrevet 24. februar 2010 Takk Ja, jeg storkoser meg når jeg står sammen med dem, og skulle gjerne stått hele tiden. Det er bare den gnagende følelsen som kommer når jeg er i et lite dalsøkke pga skadene, sånn som nå Jeg gleder meg over deres fremgang, og klager ikke (jeg er allergisk mot klaging. Er meldingen mottatt er den mottatt, da er det ingen grunn til å gjenta i det uendelige. Ikke vil jeg tenke mer på det enn jeg må selv heller), de vet hvorfor og er som sagt veldig forståelsesfulle. Og jeg har jo fremgang jeg og da, bare ikke så mye og i det tempoet jeg helst skulle ønske. Tror kanskje det mest er at jeg synes det er vanskelig for min egen del. Jeg pleide å være daredevil og prøve på ting jeg kanskje ikke burde, og har måttet jobbe ganske kraftig med å holde tilbake og være mer forsiktig. Og den utfordringen blir litt vel stor i bakken... Blir fort at jeg glemmer at det er et under at jeg faktisk kan være i bakken... Fint å huske det også Til gjest 37 år: Kjemptøft at du har begynt å stå ski! Ikke vær redd for å drite deg ut, alle har vært nybegynnere, og som du sier, kjæresten din vet at du er nybegynner og er nok heller glad for at dere har felles interesser heller enn hva slags nivå du er på. Dessuten, når du står sammen med folk som er flinkere enn deg blir man flinkere selv også, fordi man må pushe seg litt mer
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå