Samboer "sponser" mine barn...

[Gjest Anonymous]

Har to barn med eks'en og har hatt ny kjæreste, ei jente, ca 3/4 år. Vi flyttet sammen for et halvt år siden. Dette forholdet har fungert helt fint og hun har nær og god kontakt med barna mine.

Hun har ingen barn selv, men er tante til to som hun ser på som "hennes" barn.

Vi begynte å diskutere julegaver en dag, og da kom det fram at hun mener at tantebarna hennes bør få dyre gaver. Nå var det visst deres tur etter som jeg forstod.

Greit nok mente jeg. (Har flere tantebarn jeg også). Men så sa jeg at barna mine likevel stod i en særstilling, ettersom de faktisk er BARNA mine og en naturlig del av husholdningen. Tantebarna våre har jo faktisk foreldre som prioriterer dem!

Men dette var ikke rett, nei... Hun ble ganske sint (og det ble jeg også). Hun er tross alt med og SPONSER barna mine hele året uten å klage!!! Det var da jeg reagerte!

Jeg ser faktisk ikke på barna mine som sponsorobjekter, men noen som jeg har plikt/lyst (selvfølgelig) til å FORSØRGE.

Så nå går vi begge og gruer oss til en diskusjon som jeg nøler med å starte. Selvfølgelig dumt av meg å ikke ta denne praten før vi flytter sammen, men tenkte aldri over at dette kunne bli et problem.

Når du velger å ble samboer med noen som har barn må du vel også velge bli med å forsørge disse barna? Eller?

Kan forøvrig nevne at vi har felles økonomi, og at jeg deler omsorgen likt med barnefaren?

Blir takknemlig for andre sine meninger, uansett om dere er enig med meg, eller ikke.

Har jeg rett? Bør vi prioritere mine barn til jul (og kjøpe helt OK gaver til niesene hennes også, såklart)?

Eller skal vi kjøpe dyrere gaver til niesene hennes, pga at hun sponser mine barn resten av året?

Trenger gode råd!!!

[Gundel Gaukeley]

.

Endret 11. februar 2013 av Gundel Gaukeley

[Gjest Madam Felle]

Det var som om jeg skulle ha skrevet innlegget ditt selv. Samboeren min hadde også en slik holdning de første årene vi var sammen, men har forandre seg nå. Han har ikke egne barn og behandlet niesen og nevøene som sine egne. Fint det, men mine barn betyr mest for meg, og aldri i livet om hans niese og nevøer skulle få like dyre presanger som mine barn. Dette var det mye frem og tilbake med, og jeg bare sa til han at da fikk vi kjøpe gaver hver for oss, men det ville han ikke være med på. Nå i dag er det ikke noe problemer med dette, mine barn får dyrest gave.

Barn er ikke en sponsorsak, og hadde noen sagt noe slikt til meg hadde jeg tiltet :evil:

Når en velger å flytte sammen med en som allerede har barn, bør en være med på det på lik linje som den andre.

[punkyB]

Men dette var ikke rett, nei... Hun ble ganske sint (og det ble jeg også). Hun er tross alt med og SPONSER barna mine hele året uten å klage!!!

Litt uheldig ordvalg - men ellers så er jo det riktig. Hun er jo med på å betale for DINE barn. Du kan jo ikke forvente at hun har de samme følelsene for de barna som du har. Men selvfølgelig vil jo hun også bli mer og mer glad i dem etterhvert.

Når du velger å ble samboer med noen som har barn må du vel også velge bli med å forsørge disse barna?

Hun er jo det

Bør vi prioritere mine barn til jul (og kjøpe helt OK gaver til niesene hennes også, såklart)?

Eller skal vi kjøpe dyrere gaver til niesene hennes, pga at hun sponser mine barn resten av året?

Trenger gode råd!!!

Jeg synes du skal ta hensyn til hennes ønsker også. Du kan jo legge mer i gaven til dine barn evnt.

[Tulla]

Forstår dere begge. Dine barn er ditt kjøtt og blod og selvfølgelig vil du gi dem det beste. Og det synest jeg du skal fortsette med !!! Du vil aldri kunne "prioritere" din samboers tantebarn like høyt, og det er vel ikke meningen at du skal heller. Men din samboer har ikke egne barn, men har et nært forhold til sine tantunger og vil derfor gi dem det beste. Forståelig nok! Uff for et dillemma !!!!!!!!!!!!!

Da jeg og min samboer flyttet sammen, var min datter 5 år. Jeg kjøper naturligvis det jeg ønsker til min datter tiljul. Men den første julen vår sammen reagerte min samboer på at det jeg ville kjøpe var "for" dyrt. Du skjemmer henne bort, sa han.

Mens han selv gikk hen og kjøpte dyrere presang til sønnen til sin tidligere samboer(fem år før). :o Det reagerte jeg på.

Håper dere kommer frem til en løsning som fungerer for dere begge !!

[Factor]

Æsj! har vi allerede startet den store, materialistiske Hvor-mye-penger-skal-julegavene-koste-i-år-diskusjonen? :cry:

Hva med å bruke 2000,- på alle barna i familien? Da blir de behandlet likt alle sammen + at de alle blir riktig bortskjemte :evil:

Synes forøvrig at du har en flott samboer som forsørger/ sponser/ livnære/subsidiere/underholde dine barn.

[VesleBråka]

Jeg er usikker på om hun som ikke har barn er pliktig til å være med å forsørge dine barn. Barnet har da to foreldre? Jeg synes ivertfall ikke at hun er pliktig til å prioritere dine barns gaver over sine tantebarns gaver. Det må hun jo få bestemme selv, og ikke du.. Jeg synes det er fint hvis hun tilbyr seg å delta, og tilbyr seg å sponse, ikke at du kan kreve det. Med litt slik godvilje, vil det nok gå seg til.

Hva med i første omgang å foreslå at dere kjøper gaver hver for dere til hvem dere vil? Et annet alternativ er at du sier hun kan få bestemme hvor mye penger hun vil bruke på hver av de fire barna, hypotetisk sier hun 400 på hver av dine, og 600 på hver av sine. Så kan du diplomatisere med å tilby å spleise, du legger i 400 til hver av hennes tantebarn, og 600 til dine egne. Da får alle barna like fine gaver også, og kan ikke krangle på det samtidig som dere begge får gitt ekstra til "sine" hjertebarn. Det kan lønne seg å møtes i midten, og å være litt rommelig.. Og du kan ikke kreve at hun setter dine barn høyere enn sine tantebarn, det blir som at hun krever at du setter hennes tantebarn høyere enn dine egne..

[Silfen]

Jeg ser ærlig talt ikke problemet.

Dere er to voksne mennesker: hun er glad i sine tantebarn som om de var sine egne og du er glad i dine. Verken hun eller du har monopol på å være mest glad i noen av barna.

Det er en selvfølge at dere spleiser på gavene og bruker like mye på egne barn og tantebarn, siden hun nå føler for sine som hun gjør.

[OppNed]

Akkurat dette synes jeg er veldig enkelt å svre på:

Det skulle blott mangle at ungene dine ble prioritert fremfor tantebarn. Og det mener jeg!

Vet ikke om jeg helt skjønner problemstillingen, men er det sånn å forstå at dere deler likt på alle julegaver, og at hun forventer at du skal legge mer penger i gavene til hennes tantebarn enn dine egne? :o

Isåfall så kan hun umulig fatte omfanget av det å ha unger. Er i samboerforhold selv, men når det kommer til ungene, som er mine, så går jeg ikke engang inn i slike diskusjoner. Sånn er det bare.

Man skal vise hensyn, ja. Men det du føler riktig i forhold til ungene, kan du regne med er riktig for deg og dem. Det er nå ihvertfall min rettersnor. Den andre blir en positiv faktor, et voksent menneske som forhåpentligvis fungerer som en ressurs for dem. Men blir aldri en forelder, såfremt ungene har to foreldre av kjøtt og blod. Slik jeg ser det ihvertfall.

Vet det finnes utallige variasjoner på dette, og noe som er riktig for ett par, funker vel ikke nødvendigvis for andre.

Hvem har vel sagt at det skal være enkelt å gå inn i et nytt parforhold når det er unger med i bildet? Lurt å holde tunga bent i munnen.

Håper dere finner ut av dette uten at noen føler tærne for tråkket på.

[Gjest Madam Felle]

Æsj! har vi allerede startet den store, materialistiske Hvor-mye-penger-skal-julegavene-koste-i-år-diskusjonen?  :cry:  

Hva med å bruke 2000,- på alle barna i familien? Da blir de behandlet likt alle sammen + at de alle blir riktig bortskjemte :evil:  

Synes forøvrig at du har en flott samboer som forsørger/ sponser/ livnære/subsidiere/underholde dine barn.  

tåpelige kommentarer

[Gjest Madam Felle]

Jeg er usikker på om hun som ikke har barn er pliktig til å være med å forsørge dine barn. Barnet har da to foreldre? Jeg synes ivertfall ikke at hun er pliktig til å prioritere dine barns gaver over sine tantebarns gaver. Det må hun jo få bestemme selv, og ikke du.. Jeg synes det er fint hvis hun tilbyr seg å delta, og tilbyr seg å sponse, ikke at du kan kreve det. Med litt slik godvilje, vil det nok gå seg til.

Hva med i første omgang å foreslå at dere kjøper gaver hver for dere til hvem dere vil? Et annet alternativ er at du sier hun kan få bestemme hvor mye penger hun vil bruke på hver av de fire barna, hypotetisk sier hun 400 på hver av dine, og 600 på hver av sine. Så kan du diplomatisere med å tilby å spleise, du legger i 400 til hver av hennes tantebarn, og 600 til dine egne. Da får alle barna like fine gaver også, og kan ikke krangle på det samtidig som dere begge får gitt ekstra til "sine" hjertebarn. Det kan lønne seg å møtes i midten, og å være litt rommelig....

Har du fått med deg at de har felles økonomi?

Jeg forventer av min samboer å være med å betale utgiftene som finnes her i huset, og det inkluderer mine barn som jeg har fra før. Det bør ikke være slik i et forhold at den ene ikke skal være med å dekke utgifter som ahr med den andre sine barn. Går en inn i et forhold der det er barn fra før av, er en med i den familien, og da må en også være med å betale for det.

Min samboer er ikke snill for at han er med å betaler på julepresanger ol til mine barn. Vi har felles økonomi, og da går de pengene vi har til det vi har behov for.

Og du kan ikke kreve at hun setter dine barn høyere enn sine tantebarn, det blir som at hun krever at du setter hennes tantebarn høyere enn dine egne..

Du kan da virkelig ikke mene at det blir det samme at hun skal sette tantebarna til samboeren høyere enn sine egne barn? Egne barn og tantebarn er to vidt forskjellige ting, og det kommer en ikke bort i fra. ja en er glad i tantebarna sine, men en har helt andre følelser for sine egne barn.

[Gjest Anonymous]

Hei igjen, og takk for alle svar! Greit å høre andres mening.

Tenkte jeg skulle legge til at jeg også er tante, flere som bor langt unna, men har ei som bor på hjemstedet mitt. Henne har jeg et veldig nært forhold til, men beklager å måtte si det: Blir ikke det samme som mine egne barn!

Jeg og samboeren min har vært venner i mange år, så hun har alltid kjent barna mine, visste godt hva hun gikk til da vi ble sammen.

Og saken gjelder ikke bare julegaver...

Når vi f.eks er på bytur kjøper hun alltid med ting til tantebarna, men mine har vi sjelden råd til å kjøpe noe til. Og jeg er så feig at jeg tør ikke krangle om det heller.

Hun avtaler også ofte at tantebarna skal overnatte den dagen jeg får mine "tilbake" fra barnefaren. Dette synes jeg blir dumt, for hun sidestiller sine tantebarn med mine som faktisk bor der annenhver uke!

Men det er en vesentlig forskjell på egne barn og tantebarn.

Synes kanskje at barna mine kan få roe seg ned hjemme hos mamma'n uten at det er overnattingsbesøk der støtt!!!

Men dette er altså mine meninger, selv om jeg nok er litt hårsår når det gjelder ungene... :-?

[Gjest Hvitveis]

Factor, jeg er enig med deg, man måler ikke kjærlighet til egne eller andres barn i antall kroner nedlagt i julepresanger. Men siden det virker som om disse folka gjør det så kanskje vi skulle ta den materialistiske debatten et annet sted?

For øvrig, hadde sambo sagt at han sponset mine barn hadde det vært på hue og ræva ut.

Fra Caplex:

sponsor (lat.), eg. kausjonist; firma el. privatperson som betaler for radio- el. fjernsynssending el. yter økon. støtte til idrettsutøver el. -lag, i begge tilfeller for å få noe igjen. — sponse, støtte økonomisk.

Kjøpt og betalt med andre ord :evil:

[Gjest Anonymous]

Syns det blir så feil når man henger seg opp i små detaljer når man legger inn svar her. Det er jo ikke snakk om kun julepresange eller hvor mye de skal koste. Det er følelsene rundt forskjellsbehandling av barn. Forskjellen på egne barn og andres er STOR ! Som mor er man hårsår overfor egne barn, og føler man at man gjør forskjell får man VELDIG dårlig samvittighet og alt blir feil.

Da blir det så feil med "julepresangdebatten" og å kun reagere på bruken av ordet "sponsor".

Barn er barn, det er ikke et spørsmål om at mine er bedre enn dine, men at mine faktisk er mine,og dine dine.

[punkyB]

Har du spurt samboeren din hva hun mener om denne saken egentlig ?

Tantebarna hennes har hun sikkert hatt nær kontakt med i mange år - dine barn kun nå den siste tiden. Tantebarna er hennes familie og selvsagt vil hun ta vare på dem !!??

Du kan jo ikke mene at hun plutselig skal svitsje og synes dine barn er de viktigste med en gang selv om dere blir sammen?

Jeg tror det er umulig for en 'inngiftet' å få et like nært forhold til et barn som ens egen forelder - men det betyr jo ikek at man ikke bryr seg om det for det.

Jeg tror man ser dette litt fra hvilken side en selv er på - og begges må jo tas hensyn til.

[Gjest Malena / Ikke innlogget]

Enig med Punky. Forstår veldig godt hun som er glad i sine tante-barn - det blir liksom litt feil å si at hun bør sette mer pris på dine barn enn de hun er tante til og som hun sikkert har hatt forhold til siden de var født.

Jeg tror det er veldig vanskelig å bli samboere med noen som har barn fra før. Jo eldre barna er, jo verre er det. Fikk en overhaling av sønnen min på 17 igår. Han fortalte om to av hans kamerater som har ste-foreldre og hvor problematisk dette er for dem. De orker knapt bo hos faren (i disse tilfellene gjelder det ste-mødre). Jeg fikk ihvertfall klar beskjed om at jeg ikke trengte å komme drassende med en "ste-far" før ungene var flyttet hjemmefra Han sa at han var glad at han og broren er så gammel at de kan bestemme litt over hvor de vil bo - og jeg må si jeg forstår tankegangen. Ste-barn blir sjeldent det samme som egne barn.

[Factor]

Det var nå "Gjest" selv som opprinnelig tok opp tema om hvor mye julegavene skal koste, men, men. Forøvrig morer jeg meg over hvor hårsår enkelte blir når det gjelder deres egne unger. Typisk foreldre?? Hva vet jeg? Hva med å se saken fra samboeren sin side? Har ikke hun rett i å sidestille sine tankebarn med sin samboers barn. Tantebarna er hennes familie av kjøtt og blod.

[Gjest Anonymous]

dummaste eg hørre e kvinner så forlange at ein samboer ska punga ut te hennes unger, ungene har vel og ein far ein plass som regel.

Og eg hadde aldri flytta i samen me ei me unger på slep, eg e ikje ett sosial kontor, ska eg ha unger så får de være mine egne. Men det e jo ein aen diskusjon.

[Gjest Madam Felle]

dummaste eg hørre e kvinner så forlange at ein samboer ska punga ut te hennes unger, ungene har vel og ein far ein plass som regel.

Og eg hadde aldri flytta i samen me ei me unger på slep, eg e ikje ett sosial kontor, ska eg ha unger så får de være mine egne. Men det e jo ein aen diskusjon.

Tåpelig svar spør du meg, har en gått inn i et forhold med en som har barn får en ta det ansvaret som det medfølger. Ellers får en gjøre som deg, og ikke innlate seg med noen som har barn i fra før. Til din informasjon, ikke alle har fedre som stiller opp

[Gjest sexysadie]

Hvis man føler at man "sponser" sin samboers barn så bør man kanskje ta opp sin sivile status til vurdering.

Kanskje bli kjæreste istedet for samboer.......