Når alt skal være så bra...

[Kosepia]

Utenpå skal man visst ikke ha lov til å være trist eller lei seg lengre... Ikke vet jeg hvorfor, men slik er det visst.

I fobindelse med menneskers dødsfall har man visst lov til å være trist, så lenge det ikke er et menneske man aldri har møtt.

I forbindelse med dyr så skal man visst si: Vel, dyret var en god venn. Jeg kommer nok til å savne han, men sånn er livet. Også går man videre.

Hva hvis verden ikke er sånn??

I disse dager.. skulle jeg hatt et barn i mine armer.. Et etterlengtet barn, som dessverre ikke var levedyktig. Ble gravid i november/desember i fjor, mistet bare noen få dager etter nyttårsaften. Ikke var jeg kommet langt i svangerskapet, men langt nok til at kroppen min var begynt å gjøre seg klar på 7-8 måneder med store forandringer. Og jeg som egentlig ikke skal ha store muligheter til å bli gravid... Jaja.. Dette kan jeg ikke sørge over nå.. Selv om det er sårt å tenke på. Livet går videre. Gråte til noen kan jeg ikke, de vil tro jeg er sprø.. Det er jo så mange som har opplevd det samme.. Den samme forandringen i kroppen, den samme gleden (men også redselen) når man fikk vite at man var gravid.. Smertene (de grusomme vonde smertene).. Bloded.. Timene på sykehuset... En romjul hvor min beste venninne fikk en nydelig datter, og jeg mistet mitt barn. Pussig hvordan livet skal være.. Jeg forguder hennes datter, men kan ikke la være å tenke på at nå skulle det vært min tur også. Vel.. som sagt, n¨å har jeg fått ned tankene om dette på "papir". På tide å gå videre. Jeg må være sterk, kan ikke la mennesker se at jeg er svak, trist og lei meg. Kan ikke svøpe meg selv inn i selvmedlidenhet. Jeg har jo noe stort å se frem til neste år. Da skal jeg jo bli gift!

Vel.. enkelte dager er bare alt mørkt. Jeg har nettopp "gravlagt" min lille følgesvenn gjennom 2.5 år. En rottegutt som garantert har det bedre der han er nå. Han hadde det ikke godt på slutten. Men.. jeg får gråte litt nå, så får alt være glemt i morgen. Kan jo ikke vise at jeg savner en rotte???

Selv om den rotta var min lille venn... Glemmer ikke lydene han lagde i det han døde.. Eller de siste krampene.. Glemmer ikke den lille livløse kroppen.. Som nå skal bli til jord. Vel. Vi må jo alle dø en gang.

Synes det er litt trist at det eneste vi mennesker har "lov" til å sørge over, er mennesker vi har kjent lenge. Eller kanskje hunden vår, som var så trofast og god venn. Da har man lov å vise det. Ikke ellers...

Hverdagene har mange oppturer, og noen laaaange nedturer. Sånn er livet. Vi får bare leve med det. Mennesket er sterkt, og kan ikke vise sine svake sider. Det har jeg lært.

-Tanker fra Kosepia

[Usikker]

Hei Kosepia!

Du har lov å sørge......... Du har lov å sørge så lenge DU vil og så lenge DU har behov for det.

Og jeg er ikke enig i det du sier at sterke mennesker skal ikke vise svakhet.

STERKE MENNESKER er de som TØR Å VÆRE SVAKE.

Vær sterk Kosepia - vis din svakhet! :kysse:

Og jeg er helt enig i det andre du sier.......... vi har bare "lov" til å sørge over mennesker som har levd. Er ingen ekspert - men den sorgen du opplever over ditt ufødte barn........ det du beskriver - det er det mange som gjennomgår. Og nesten alle sier det samme.......... de får liksom ikke "lov" til å sørge.

Sender deg noen varme tanker og klemmer og gjentar VÆR STERK - VIS SVAKHET.

Klem fra Usikker 8)

[Gjest Abelone]

Klem til deg, Kosepia!!!!

Klart du har lov å sørge over viktige tap i livet ditt! Det er dine tap, og du vet hva det betyr for deg. Derfor må du selv ta ansvar for dine følelser, og ta dem på alvor. Om det betyr at du trenger å gråte, lage ritualer, skrive, ligge i noens armer, så må du sørge for at du får gjort akkurat dette. Det er viktig å ta slike følelser på alvor når de er der, ikke undertrykke dem. Da kan du "får dem tilbake" på ubehagelige vis senere i livet, og da kan det være vanskeligere å behandle dem riktig!

Men gjør meg en tjeneste, ok? Ikke legg ansvaret for din egen sorgprosess over på andre mennesker. :blunke: Skjønner? Det er du som har ansvaret for dine egne følelser, slutt å ta hensyn til hva andre kanskje tenker og plumper ut med.... Det fører ingensteds hen.

Lykke til; hilsen ei som hasbeenthere!