Ei venninne er gravid-gi barselgave?

[Solskinnsbolla]

Jeg og denne gravide venninnen har en felles venninne - derfor det er vanskelig å unngå hverandre-i tillegg til at jeg liker henne-Hun er en flott person! Det er ikke helt uproblematisk, da jeg var stormforelsket i hennes mann og far til hennes barn, før de ble sammen. Selv er jeg gift og har barn og er glad for at flere i nettverket får barn. Jeg veit ikke helt hva som gjør meg så usikker, men jeg synes det er litt pussig å være hennes venninne-jeg lurer på hvor mye hun veit og om hva han har sagt om meg...(Ikke at stormforelskelsen var gjengjeldt fra hans side...så vidt jeg veit...)

Hadde dere kunne hatt henne som venninne(tross at du lå med mannen hennes og synes han fremdeles er like heit? )Hvor mye skal jeg involvere meg i henne, skal jeg gi henne barselgave etc?

[Gjest Gjest]

Njet. Jeg hadde holdt meg laaaaangt unna. Hvis hun ikke vet, og det hopper opp og biter dere i ræva en gang... Eller hvis han hotte mannen plutselig en dag i fylla begynner å mimre...eller klå.

Hvis følelser skulle finne på å blomstre som løvetann i veikanten.

M m m. Hadde krøpet unna det der ja.

[Gjest Gjest]

Om du skal gi henne gave eller ikke avhenger vel kanskje av om dere er venner allerede eller ikke.

Jeg ser ikke noe i veien for at dere kan bli venner, siden det er lenge siden du var forelsket i mannen hennes og har mann og barn selv nå. Dersom du ønsker å bli venn med henne får du vel få denne andre venninna til å ordne at dere kan møtes alle sammen litt oftere kanskje? Da vil du/hun jo også se hvordan denne nye jenta reagerer og det er en situasjon som er lett for henne å takke nei til om hun syntes det er rart/vanskelig å skulle ha kontakt med deg.

Det skader ikke å prøve og få kontakt med noen som du liker. Men jeg ville venta med å gi gave til jeg oppfatta oss som venner og mer enn perifert bekjennte.

[Solskinnsbolla]

Denne felles venninnen mener dette er helt uproblematisk for alle parter. Er hun naiv, har hun rett eller skal jeg lytte til tvilen min? Denne felles venninnen mener dette er lenge siden, at det har skjedd mye siden da. Kanskje det er det at jeg fremdeles er tiltrukket av han, som gjør meg usikker, eller at jeg er redd for at han har sagt noe... Hvis hun ikke veit noe, så er hun den eneste, for mannen min veit og er ikke så keen lenger på å holde kontakten med han som han var før.

[Gjest Gjest]

Som jeg sa over her. *peker* Og du er fortsatt tiltrukket av ham ja. Mm. Jeg hadde ikke blitt veldig overlykkelig over å få en slik "venneforespørsel" etter meg fra gubbens gamle pøk nei.

Hva er det du EGENTLIG vil her? Jeg kjenner at jeg blir skeptisk til hvorfor du så gjerne vil inn i varmen.

[Solskinnsbolla]

Som jeg sa over her. *peker* Og du er fortsatt tiltrukket av ham ja. Mm. Jeg hadde ikke blitt veldig overlykkelig over å få en slik "venneforespørsel" etter meg fra gubbens gamle pøk nei.

Hva er det du EGENTLIG vil her? Jeg kjenner at jeg blir skeptisk til hvorfor du så gjerne vil inn i varmen.

Jeg liker henne og vil ha ei venninne, men jeg har ikke lyst til at hun en dag, om hun ikke har fått vite det enda, skal føle seg "deceived" av meg. Jeg kan leve med at jeg fremdeles synes mannen hennes er heit uten å gjøre noe! Men takk for at du spurte så direkte, da fikk jeg tenkt gjennom et klart svar for meg selv

[Gjest Gjest]

Jeg liker henne og vil ha ei venninne, men jeg har ikke lyst til at hun en dag, om hun ikke har fått vite det enda, skal føle seg "deceived" av meg. Jeg kan leve med at jeg fremdeles synes mannen hennes er heit uten å gjøre noe! Men takk for at du spurte så direkte, da fikk jeg tenkt gjennom et klart svar for meg selv

Nå kan jeg bare snakke for meg selv. Men uansett hvor mye min manns exer eller ONS eller ukes eller hva det måtte være (som innebærer å se hverandre med buksa av) Liker meg som person og ønsker å være venn med meg. Så vil IKKE JEG være venn med dem. Punkt slut.

Og det må du ta høyde for også. Oppi alt.

[Solskinnsbolla]

Nå kan jeg bare snakke for meg selv. Men uansett hvor mye min manns exer eller ONS eller ukes eller hva det måtte være (som innebærer å se hverandre med buksa av) Liker meg som person og ønsker å være venn med meg. Så vil IKKE JEG være venn med dem. Punkt slut.

Og det må du ta høyde for også. Oppi alt.

Det skal jeg.

[Gjest Gjest]

Om du enda er tiltrukket av ham holder du deg vekke, både for hennes skyld og din egen skyld. Du skal holde deg unna menn du er tiltrukket av når du selv har mann. Og ja hun kan føle at du har løyet for henne, kanskje hun føler det om hun får vite om historien men uansett har du løyet for henne eller om ikke annet gått bak ryggen hennes når du er tiltrukket av mannen hennes.

Jeg var gjesten som først sa at det var ok, men når du sier dette mener jeg at du skal holde deg langt unna. Når hun foteller om hvor flott han er, alt de gjør sammen, hvor flink han er med barnet etc. hvordan blir det for deg å høre på? Det blir å gi mat til tiltrekkningen din og det må du holde deg unna. Og ikke minst er det råttent mot henne å være venn med henne mens du hemmelig sitter og tenker på hvor flott mannen hennes er når du hører om hvor flink han er som far feks.

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Kan du ikke spørre hennes mann hva han har fortalt henne da? Synes det er helt fair jeg, du vinkler det bare som at du ikke vil risikere å avsløre mer enn han har fortalt.

For min del er det helt uproblematisk å være venn med mannens ekser og omvendt.

[Britt Banditt]

Hvor gode venninner er dere nå da?

[Gjest Gjest]

Fortid er nå fortid, og for å være ærlig så har jeg ingen peiling på hvem mannen min har ligget med før. Det kan godt være en venninne eller en jeg kommer til å bli venninne med. Vi traff hverandre når vi var godt voksne. Så dette har man ingen garanti for.

Om jeg hadde fått vite at en nåværende venninne hadde ligget med mannen min før min tid, så hadde det nok ikke vært så hyggelig, men heller ingen grunn til å mislike henne, sånn utad ihvertfall. Jeg kunne vel ikke forventet at hun kom og fortalte det, med mindre vi var veldig gode venninner.

I forhold til gave, så kommer det vel mer an på hvor nær venninne du føler du er, uavhengig av hvilken fortid du har med mannen.

Om situasjonen er slik at dere nesten er nødt til å bli forholdsvisnære venninner, så ser jeg ingen grunn til å unngå det. Om dere har felles bekjente og vil omgås litt, men at det må jobbes litt for å bli nære venninner, så er det kanskje best å bare omgås når det faller seg sånn.